OverStortinget

Krisesentertilbud er ikke tilgjengelig nok for alle som har reelt behov for det. Å lovfeste et krav om likeverdige alternative botilbud i krisesenterloven innebærer en implisitt resignasjon med hensyn til å gi dem som trenger det, et krisesentertilbud. Det er både trist og bekymringsverdig. Likestillings- og diskrimineringsombudet er kritisk og frykter at lovhjemmelen kan brukes som en «sparepost» for kommunene. Ombudet frykter at rusavhengige vil henvises til andre midlertidige botilbud uten spesialkompetanse eller tilrettelegging for voldsutsatte. Venstre deler denne bekymringen. Plasseres mennesker som egentlig har behov for å oppsøke et krisesenter andre steder, er faren stor for at de ikke får et likeverdig tilbud. Det er skuffende at regjeringen ikke vil sørge for at folk, uavhengig av kjønn, kan få et mer likeverdig krisesentertilbud ved å fjerne krav om kjønnsdelte krisesentre. Det ville ikke bare gitt et bedre tilbud for menn og transpersoner, men også for barna som oppsøker krisesentre med dem. Og vi unngår at en sønn som har fylt 18 år, ikke får være med til krisesenteret, slik vi fikk høre om under Stortingets høring. Erfaringene fra forsøksprosjektet til Romerike Krisesenter er så gode at Venstre mener at flere krisesentre burde ha fått anledning til å legge om til et integrert krisesentertilbud dersom de mener at dette ville ha styrket tilbudet og ivaretatt flere barn på en bedre måte. La meg understreke: Å fjerne påbud om kjønnsdeling på krisesentre er ikke å innføre et forbud mot kjønnsdeling. I land som ikke har et lovkrav om kjønnsdeling, finnes det mange kjønnsdelte tilbud. Venstre mener det må være opp til kommunene og krisesentrene selv å vurdere hva som er til beste for deres brukere. I Norge har vi prioritert forskning på partnervold i heterofile forhold. Retter vi blikket mot skeive, er kunnskapen med ett veldig begrenset. Det kan føre til at skeive ikke får den hjelpen de trenger. Vi trenger en langt bedre forståelse av de særlige utfordringene for skeive partnervoldsrammede og tilleggsutfordringene transpersoner og ikke-binære kan oppleve. Suboptimale alternative krisesentertilbud for heterofile menn så vel som skeive går også ut over deres barn. Det bryter med prinsippet om at barn skal ha likeverdige tjenester. Jeg kan ikke se at hensynet til barnets beste er tilstrekkelig vurdert opp mot behovet for mer kunnskap om en kjønnsnøytral krisesenterlov. Venstre mener derfor at regjeringen bør gjøre en ny vurdering av konsekvensene av en kjønnsnøytral krisesenterlov, hvor hensynet til barnets beste inngår i vurderingen. Til slutt en stemmeforklaring: Venstre stemmer primært for forslag nr. 1, subsidiært for forslag nr. 2. Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.