OverStortinget

Dagens barnelov er nesten 45 år og har for lengst gått ut på dato. Samfunnet og menn og kvinners rolle i samfunnet og familien har endret seg voldsomt siden slutten av 1970-tallet, da dagens barnelov ble utarbeidet. Det er ikke lenger slik at mor automatisk er primæromsorgspersonen for barna i familien, far har gradvis tatt en mye mer aktiv rolle. I dag er det stort sett ganske unison enighet om at mor og far er likestilte som omsorgspersoner. For snart 20 år siden hadde Arbeiderpartiet en veldig engasjert og dyktig familie- og barneminister, Karita Bekkemellem. Hun tok noen kloke og viktige grep vedrørende bidragsreglene, slik at de ble litt mindre urettferdige. Så skjedde det dessverre veldig lite før Fremskrittspartiet kom i regjering for ca. tolv år siden. Da startet daværende barne- og familieminister, Solveig Horne, arbeidet med å endre barneloven. Målet var mer likestilte foreldre som omsorgspersoner, og å gi barna lik mulighet til å være like mye med både mor og far. Dette er egentlig en helt elementær selvfølgelighet, men det har tydeligvis ikke vært det i Norge fram til i dag. Sterke feminister og radikale krefter på ytterste venstre fløy har arbeidet hardt for å få utsatt de viktigste endringene i dagens barnelov – det som vi skal vedta nå i dag. Heldigvis har ikke flertallet av politikerne i denne sal latt seg presse. Det blir vedtatt en litt mer moderne barnelov i dag, som gjør foreldrene litt mer likestilte, og følgelig gir barna litt bedre mulighet til å være like mye med både mor og far. Dette har tatt altfor lang tid, men nå står vi her, i 2025, og endelig skal vi få landet og vedtatt saken Solveig Horne startet i 2013. Et viktig mål med den nye loven er å få dempet konfliktnivået og bidra til at barn i større grad får være like mye med begge foreldrene sine. Det er viktig å huske på at barn er glad i både mor og far, og så lenge det ikke er vold, rus, mishandling eller andre tilfeller som gjør at rettsapparatet og barnevernet må gripe inn, er det ingen logikk i at barn ikke skal få lik mulighet til å være sammen med begge foreldrene sine. Jeg håper og tror at dagens endringer vil bidra til nettopp det, at konfliktnivået dempes, og at barn gis bedre mulighet til å være like mye med begge foreldrene sine. Slik sett er de endringene som nå blir vedtatt, et steg i riktig retning. Det er dessverre fortsatt langt å gå før vi oppnår det Fremskrittspartiet ønsker seg, som virkelig ville dempet konfliktnivået, nemlig 50/50 og delt bosted som et utgangspunkt i loven, og så får rettsapparatet ta seg av unntakene – de foreldrene som uansett alltid vil krangle, og de som motsetter seg å ha en 50/50-fordeling. Så er det også litt morsomt å følge Arbeiderpartiet og Senterpartiet her, de tidligere regjeringspartnerne. Arbeiderpartiet er tydeligvis opptatt av retorikk, for Senterpartiets begrep, som de innførte – «delt foreldrefullmakt» – har Arbeiderpartiet tydeligvis ment er et dårlig begrep, så de har endret det til «daglig myndighet». Det er kanskje ikke alltid så lett å bli enig når man diskuterer slike små bagateller. Uansett hvilke begreper som brukes, er innføringen av daglig myndighet positivt – en viktig forbedring til barnets beste. Det må være enighet om flytting, og det er en positiv endring. Det er ikke bare å ta med seg barnet på flyttelasset om en av foreldrene velger å flytte. Barna bor i sitt kjente nærmiljø – de har familie, venner, barnehage, skole og fritidsaktiviteter der de bor. Der bor også begge foreldrene før de eventuelt velger å skille lag, de har en base der de bor sammen med barna. Da er det ingen logikk i og ingen selvfølge at dersom en av foreldrene velger å flytte, skal denne få med seg barnet på flyttelasset og rive det opp fra sitt kjente og trygge nærmiljø for å flytte til et helt ukjent, nytt sted. En annen forbedring er at barna skal lyttes til og få styrket sin medvirkning. I dag er det en kunstig aldersgrense på 7 år og 12 år når det gjelder i hvor stor grad man skal lytte til barna og ta hensyn til barna. Det blir mye mer fleksibelt og en bedre løsning, slik det nå legges opp til i den nye barneloven. En som er 6 år eller 11 år, kan f.eks. ha klare og tydelige meninger og ønsker om hvor han eller hun vil bo. Det skal tas hensyn til selv om barnet er under 7 år og 12 år. Det skal også legges vekt på meningene til barna i samsvar med alder og modenhet. Det kan tilsi at en reflektert og moden 15-åring selvfølgelig skal ha stor påvirkning på og medbestemmelse over sin egen bo- og livssituasjon, og at domstolene må ta hensyn til barnets ønsker ved f.eks. valg av bosted og fordeling av samvær mellom foreldrene. Da tar jeg opp forslag Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre. Jeg vil informere om at Fremskrittspartiet støtter Høyres forslag subsidiært og setter stor pris på at Senterpartiet også støtter forslaget om samværssabotasje.