Jeg holder dette innlegget på vegne av Bengt Rune Strifeldt, som er saksordfører i saken, og som dessverre er på reise med delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid. Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i behandlingen av denne saken. Komiteen er enig i at dagligvaremarkedet er preget av høy konsentrasjon og manglende tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like vilkår, og at det er en reell etableringshindring. Vi er også enig i at regjeringen bør se nærmere på hvordan slik tilgang kan reguleres gjennom lov om god handelsskikk. Det er et fornuftig grep som kan bidra til mer reell konkurranse uten å gripe unødvendig inn i markedet. Fremskrittspartiet mener imidlertid at forslagene som fremmes i denne saken, i for stor grad peker i feil retning. Matprisene har steget, og det merkes for vanlige folk, men svaret på høye matpriser er ikke mer regulering og mer byråkrati – det er mer konkurranse. Fremskrittspartiet er bekymret for at flere av de tiltakene som skisseres i denne saken, vil gi stikk motsatt effekt, nemlig mer byråkrati, økte priser og mindre konkurranse. La oss ta egne merkevarer som et eksempel: Samfunnsøkonomisk Analyse slo i 2023 fast at egne merkevarer har økt produktmangfoldet og bidratt til økt priskonkurranse. Å innføre begrensninger på dette vil, etter Fremskrittspartiets syn, gi høyere priser og dårligere vareutvalg. Det er det forbrukeren som taper på, og det ønsker ikke vi å støtte. Fremskrittspartiet vil også advare mot å innføre uprøvde og inngripende reguleringer som vi ikke kjenner konsekvensene av. Konkurransetilsynet uttalte så sent som i mars i år at en rekke av de foreslåtte tiltakene i grossist- og dagligvaremarkedet er blitt vurdert av fagfolk uten å ha blitt anbefalt innført, og at konkurransesituasjonen sannsynligvis er bedre enn tidligere antatt. Eksisterende virkemidler i konkurranseloven og lov om god handelsskikk gir etter Fremskrittspartiets vurdering et godt rammeverk. Det vi trenger, er innovasjon. Vi trenger nyetableringer og reell konkurranse i hele verdikjeden – ikke reguleringer som vil bidra til å hemme markedets evne til å fungere til det beste for forbrukerne.

Statsråden har vist at regjeringens beslutning om å overføre Gran til Akershus bygger på flere faktorer, bl.a. en utredning til Gran kommune. I kommunens utredning heter det, og det konkluderes faktisk også slik, at det blir et politisk valg i forhold til hva man vektlegger, og uansett vil det være mulig å få til gode tjenestetilbud, uavhengig av hvilken fylkeskommune vi knytter oss til. Da skal statsråden få et enkelt spørsmål: Er statsråden enig med kommunens utredning i at dette er et politisk valg, og at Gran kommune uavhengig av fylkestilhørighet vil kunne gi et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere?

Den geografiske plasseringen vil forbli den samme, så det er jo grunn til å tro at interkommunalt samarbeid vil fortsette å skje på tvers av fylkesgrenser i Hadelandsregionen også framover, uavhengig av om Gran kommune overføres til Akershus eller ikke. Men ut fra hvordan statsråden har konkludert, må det vel være slik at statsråden mener at Gran kommunes interkommunale samarbeid med kommuner som ligger i Innlandet, blir vanskeligere om Gran bytter fylkestilhørighet til Akershus?

Jeg skal gi ministeren litt flere spørsmål om Gran her: «Hadelandsregionen har i lang tid hatt interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrenser, tilbake til før endring av fylkesgrensene, da alle Hadelandskommunene tilhørte Oppland fylke. En helt naturlig konsekvens av den geografiske plasseringen som tyngdepunktet sør i gamle Oppland fylke, med grense mot både Akershus fylke og Buskerud fylke. Hvorfor mener statsråden at det nå plutselig har blitt så krevende med regionale og interkommunale samarbeid på tvers av fylkesgrensene på Hadeland?»

Da prøver jeg meg på friskt og freidig! Det var vel i hvert fall det siste innlegget fra Rødt, kan jeg vel si. Problemet med Rødt er jo at de misforstår fullstendig, for den politikken de fører, har ført til at bonden har blitt bondefanget. Bonden er helt kneblet, både armer og bein. Bonden er helt avhengig av staten, og det er bygd opp et regime med så mye byråkrati, så mange reguleringer, så mange klimakrav og så mange rapporteringskrav at bonden får knapt drevet med det han egentlig skal drive med – å produsere mat. Vi i FrP vil slippe bonden fri, vi vil deregulere mye av byråkratiet og gi bøndene næringsfrihet, mens det Rødt står for, er mer næringsfiendtlighet. Bøndene er blitt avhengige av staten. Det er ikke noen gunstig situasjon for norske bønder og norsk landbruk, så jeg kjenner meg fortsatt ikke igjen i den friske og freidige beskrivelsen fra Rødt. Når det gjelder matsvinn, må jeg si at jeg er litt fascinert over landbruksministeren. Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Det var ikke noe angrep, slik sett, fra ministeren, men det var et imponerende godt forsøk på en avledningsmanøver, i stedet for å ta ansvar for at vi har et kvote- eller konsesjonsregime som er så firkantet at en får ubalanse mellom hvor mange purker en kan ha, hvor mange grisunger en får, og hvor mange griser en grisebonde får lov å ha. En kan ikke styre det! Et dyr er jo ikke en maskin, en kan jo ikke ha kontroll på hvor mange grisunger en får, og så får en ubalanse der. I stedet for da å ha et fleksibelt system som åpner for at de grisungene som vi har i Norge, kan bli fôret opp og bli til god norsk, sunn ribbe, blir de gasset i hjel og destruert. Å dra inn et eller annet forslag om matsvinn, om at vi skal kaste mindre mat, som en slags bortforklaring eller for å vri fokuset bort fra en meningsløs landbrukspolitikk, er en imponerende kreativ øvelse fra landbruksministeren, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om et konsesjonsregime som forhindrer mer matproduksjon. Den grisen kunne blitt god mat. Det ville ført til at bonden kunne tjent mer penger, noe jeg vet Rødt er veldig opptatt av, eller det kunne ført til at prisen kunne gått ned per produsert enhet, og forbrukeren ville fått litt billigere mat. Det samme gjelder høner. Hvis en først skal snakke om matsvinn og late som en gjør en god jobb der, bør en i hvert fall sørge for å instruere Mattilsynet om å tolke EU-regelverket slik som de gjør i Sverige og Finland, for vi destruerer, kaster og gasser i hjel millioner av høner i Norge. Da snakker vi ikke bare om noen tusen – det var ikke så veldig mange griser, hvis det er noen unnskyldning. For høner er det fast rutine, de blir gasset i hjel og destruert. Det er ikke matsvinn vi snakker om, dette er helt meningsløst dyreetisk, og det er meningsløst også landbrukspolitisk.

Det er mye friske beskrivelser her i debatten. Ifølge Ap er vel både Høyre og FrP uansvarlige – takk for den. Det som er uansvarlig og direkte uetisk, er den politikken som dagens regjering fronter. Jeg var så vidt innom det i stad. I fjor gasset vi i hjel og destruerte ca. 30 000 ribbemåltider – griser. Smågris ble bare gasset og kastet. Det er uansvarlig, og det er uryddig. Det som er enda mer spesielt, er at samtidig som vi gasser i hjel, destruerer og kaster grisen, importerer vi grisekjøtt fra utlandet, for vi har for lite grisekjøtt i Norge. Det er helt uvirkelig at det er mulig. Grisen er ett eksempel. Man kan ta hønen som et annet eksempel. I Sverige og Finland slakter de fortsatt høne, og de selger høne. Men Mattilsynets, dvs. norske myndigheters, tolkning av EUs regelverk er så firkantet og streng at vi har sluttet å slakte høne i Norge. De blir også bare gasset og destruert. Det er uansvarlig, det er uetisk, og det bidrar også til høyere matpriser. Man kan også ta melken som eksempel. Jeg fikk ikke svart i stad da landbruksministeren tok opp at det jeg sa om melk, var feil. Det jeg sa om melk, er ikke feil, og det landbruksministeren sa, er heller ikke feil, men de tiltakene han har gjennomført, vil først få effekt om et par års tid. Det jeg utfordret ministeren på, er at han må skille forholdstallet med tanke på vanlig, konvensjonell melk og økologisk melk, slik at Rørosmeieriet kan få mer melk nå. Forbrukerne og markedet vil ha mer sunn, god, norsk økologisk melk fra Rørosmeieriet, men de får ikke tilgang på norsk melk fordi landbruksministeren fører en uansvarlig og helt ulogisk, byråkratisk landbrukspolitikk. Man kan ta løken som enda et eksempel på uansvarlig håndtering overfor norske næringsaktører. Så når Arbeiderpartiet påstår at Høyre og FrP er uansvarlige, får de den i retur. Det er helt uvirkelig at man skal endre rammevilkårene for en privat næringsaktør fra én måned til en annen. Det er mye å ta tak i og rydde opp i, men det Rødt sier, tar jeg aller sterkest avstand fra. Jeg kan ikke helt fatte hvor Rødt har denne helt merkelige påstanden sin fra. Jeg kan godt forsvare Høyre i samme slengen, men i hvert fall FrP. Vi har da aldri sagt at vi skal ta bonden. Vi har da aldri sagt at det er bondens skyld at maten er dyr. Vi har aldri ment at det er bonden som er problemet. I forslaget som Høyre har lagt fram, som vi er med og støtter, er det snakk om hele verdikjeden for mat, fra a til å. Der inngår også vennene til Rødt i dagligvarekjedene. De er også en del av den verdikjeden. Selvfølgelig må man også se på hvordan man kan få lavere priser og økt konkurranse i hele kjeden, inkludert dagligvarekjedene, og ikke ta bonden. Jeg kan ikke skjønne hvor den påstanden kommer fra. Det er det frekkeste jeg har hørt fra denne talerstolen noen gang.

58:27] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt arbeid med saken om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat, Dokument 8:58 for 2025–2026. Forslagsstillerne ønsker nettopp å gjennomgå importvernet med intensjon om å få billigere mat, samtidig som man også får mer åpenhet i verdikjeden for mat i Norge. Forslaget går også ut på at man trenger mer kunnskap om prisdannelse og konkurranseforhold i verdikjeden, også for å kunne bidra til å senke matprisene. Næringsministeren er tydelig på at importvernet er et viktig virkemiddel i landbrukspolitikken. Forslagsstillerne tar ikke høyde for å fjerne importvernet, men i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger ønsker forslagsstillerne å se på mulighetene for justeringer for å kunne få bedre konkurranse i dagligvaremarkedet og forhåpentligvis lavere matpriser. Forslagsstillerne mener også at Konkurransetilsynet bør kunne følge landbrukssektoren og konkurransen der på lik linje som de følger resten av verdikjeden for mat. Forslagsstillerne ønsker i tillegg at regjeringen gjennomfører en studie av hele verdikjeden for dagligvarer. Det var en god prosess i komiteen, synes jeg, en god behandling av saken. Flertallet i komiteen avviser for øvrig forslaget. Så vil jeg si litt om hva FrP tenker her. Vi synes dette er et godt forslag, og vi støtter det. Folk flest sliter nå, folk flest har ganske trang økonomi. Dagens Ap-regjering har ikke akkurat bidratt til å få ned inflasjonen. Renta er høy, maten er dyr, og i tillegg kommer det mye nye skatter og avgifter. Et klassisk eksempel der er at regjeringen prøvde seg på en CO2-avgift på kunstgjødsel i fjor høst. Det ble heldigvis stoppet, for det ville i så fall ført til enda dyrere mat. Alle disse avgiftene fører til dyrere mat. Det er feil politikk, og det fører til at folk får dårlig råd. Vi må jobbe for at folk får bedre råd, og at de får billigere mat. Da er det ikke unaturlig å se på importrestriksjonene og på konkurransen i verdikjeden. Som Høyre sier i forslaget, er det snakk om å gjennomgå importvernet. Som representanten for Høyre orienterte godt om i forrige sak, er det ikke sånn Senterpartiet prøvde å skape et skremselsinntrykk av, at man skal fjerne importvernet eller redusere det. Som Larsen sa, kan det godt være at noe går opp og noe går ned. Det vet man ikke, men intensjonen er å kunne bidra til økt konkurranse og lavere matpriser. Det er mye annet vi også kan gjøre for å få billigere mat i Norge, bl.a. knyttet til konsesjonsregimet. Arbeiderpartiet tviholder på dagens firkantede konsesjonsregler. Det har bl.a. ført til at vi i fjor måtte kaste 30 000 ribbemåltid, destruere dem. Det fører til at vi får for lite mjølk til Rørosmeieriet. Det fører til at løken blir dyrere, og det fører til at høner også blir destruert. Det er mye å rydde opp i for å få billigere mat til den norske forbrukeren. Jeg tar opp forslagene FrP er en del av.

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet legger opp til en ideologisk debatt her om bruk av tvang eller valgfrihet. Det er nettopp det som er problemet. Hvis vi skulle fortsette å tvangsinnføre Bovaer eller andre metanhemmere, ville alle måtte kjøpe mjølk fra kuer som har fått Bovaer eller andre kunstige metanhemmere. Q-meieriene, Synnøve Finden, Tine – det er stort sett samme mjølka. Det er problemet, en har ikke valgfrihet. En har ett alternativ, det er Rørosmeieriet. Det kjøper forbrukeren – 30 pst. økning i omsetningen i fjor er fantastisk bra, og det er et tydelig tegn på at forbrukerne velger det de vet er rent, sunt og naturlig. Men Arbeiderpartiet sitter dessverre og blokkerer for at Rørosmeieriet kan få nok økologisk mjølk. Om det hadde vært et friere marked, slik som FrP og Høyre ønsker, hadde en kunnet få mer økologisk mjølk, og en hadde fått valgfrihet. Da hadde Rørosmeieriet solgt enda mer, og så ville de som prøver å tvangsinnføre Bovaer, solgt mindre. Da hadde vi hatt et marked som fungerer, men slik er det dessverre ikke i dag. Da må vi ta litt ansvar, og det er det vi gjør ved å sørge for at forbrukeren får sunn, god, norsk, ren og trygg mat – at det ikke er noen mistenkeliggjøring med hensyn til om det er trygt eller ikke.

Det hørtes her ut som at Arbeiderpartiet var skuffet over FrP. Jeg må si at vi i FrP er skuffet over Arbeiderpartiet. Vi har en litt annen innfallsvinkel til hele saken, til hele temaet. Vi deler ikke det premisset Arbeiderpartiet og flertallet tydeligvis deler, at kua i Norge er et problem for klimaet i verden. Der er ikke vi. At Bovaer skal være så veldig viktig, utfordret jeg ministeren på i stad. Han ville ikke svare helt tydelig på det, men det er SV som har rett. Bovaer er en liten del – en minimal del – av de kuttene landbruket må ta. Det er vel 6 pst. av det som skal kuttes som er Bovaer. Jeg må si jeg er litt overrasket over Venstre der også, for de tar tydelig feil. Når det gjelder de 300 000 kuene vi har i Norge, er det minimalt globalt sett. Jeg kan bare ta et par eksempler: I Brasil har man et par hundre millioner kuer, i India har man 300 millioner kuer. Det er hellige kuer, som går der i fred, og man ikke tar kjøtt eller melk fra dem, bruker dem ikke til landbruksdrift. Snakker man klimautslipp da, må man begynne å ta tak der det virkelig monner, ikke begynne å plage norske kuer med kunstige metanhemmere. Jeg har lyst til å skryte litt av Q-meieriene, for de har gjort en veldig, veldig viktig jobb her. De har stått opp for forbrukeren. Q-meieriene har fått masse henvendelser og blitt nedringt av bekymrede forbrukere som ikke vil ha Bovaer i fôret til kua og sånn sett melk fra Bovaer-kuer. Der har Q-meieriene gjort en kjempejobb. For å si litt om hvordan dette egentlig har påvirket folket: Jeg var og besøkte Bryn Gardsmeieri i Trysil. Jeg tror ministeren har vært der flere ganger, det er langt uti skogen i Trysil. De har ikke kuer, de har geiter, og de produserer geitost. De har 100 geiter. Til og med de blir nedringt av bekymrede forbrukere, som er usikre på om det er Bovaer i fôret til geitene. Bekymringene fra folket skal vi lytte til. Det har vi i FrP i hvert fall gjort, og heldigvis er det flere i Stortinget som også gjør det. Vi får nå et enstemmig vedtak – det er veldig bra, det er jeg veldig fornøyd med – om at man ikke skal stille krav til bruk av Bovaer eller andre metanhemmende fôrvarer for å motta utstyrstilskudd. Det er en stor og viktig seier for kua, for bøndene og for forbrukeren. Det koster penger å kjøpe inn Bovaer også, det er det ingen som har snakket så mye om. Det ville ført til dyrere melkepriser. Hvis en Bovaer nå skal tilbake eller noe annet alternativ, må det i så fall opp igjen på Stortinget på nytt. Det tror jeg heldigvis vi slipper. Vi har et par forslag til votering. Forslag nr. 1 hadde jeg egentlig håpet at Høyre kunne være med og støtte, for der står det «faglig forsvarlig», så det er liksom trygt for Høyre å være med på. Så har vi forslag nr. 2, som sier klart og tydelig nei til Bovaer og nei til alternativer til Bovaer. Jeg vil takke for en god diskusjon og godt samarbeid i saken.

Takk for godt svar. Det var ikke noe der som jeg kan tolke som at det blir en Bovaer nummer to i morgen, i hvert fall. I så fall er det naturlige tiltak. Tilbake til betydningen av Bovaer og at det nå blir skrotet: Norsk melkeråvare og Tine har også vært tydelig på at de store forventningene til at det skulle bidra til veldig store kutt i utslipp, nok var litt overoptimistisk. Som SV helt korrekt påpekte i stad – og Venstre påpekte noe som var helt feil – er ikke Bovaer så viktig som det vi opprinnelig trodde. Det er en liten del av det totale utslippsbildet for landbruket. Kan ministeren bekrefte at det er det som er korrekt – at SVs beskrivelse av det jeg nå sier, er riktig, og at det Venstre sa, er feil?

Slik jeg tolker ministeren, har han har ingen planer om å snikinnføre noe Bovaer nummer to, tre eller fire, og han vil i så fall prioritere naturlig arbeid som avl og forskning på forskjellige fôrtyper som påvirker metanutslipp. Det er positivt å få det bekreftet. Det er også greit å få bekreftet fra ministeren det som SV perfekt og korrekt påpekte, at i media har Bovaer hatt mye fokus, og det har blitt mye diskusjon rundt det, men klimamessig for landbruket er det, når det gjelder kutt, en liten del og en mindre del enn det vi opprinnelig hadde trodd.

Vi er helt avhengig av forbrukernes tillit til norsk mat. De fleste opplever vel at norsk mat kanskje er litt dyrere enn i resten av verden, men at den også er bedre og renere. Vi er litt stolt av god og sunn norsk mat, og det tror jeg ministeren også er. Vi er også avhengig av å ha tillit fra næringen og fra forbrukerne når vi innfører nye tiltak. Det jeg er litt bekymret for, og jeg håper det er uberettiget, men jeg har lyst til å få avklart det med ministeren, så han kan berolige både meg og det norske folk, er: Vil ministeren tvangsinnføre nye, kunstige alternativer til Bovaer mot næringens og markedets vilje, eller vil han sørge for at dersom det kommer noen nye alternativer – forhåpentligvis naturlige, som ministeren selv var inne på, kan jo avlsarbeid påvirke hvordan utslippene fra metan er – vil det da skje i samarbeid med næringen og markedet?

For noen år tilbake prøvde Tine seg med såkalt «fremtidsmelk», men den ble ikke populær. Markedet og forbrukerne ville ikke ha den, og følgelig ble den skrotet. Q prøvde seg også, de lanserte klimamelk. Det samme skjedde der – markedet og forbrukerne ville ikke ha den, så den ble også droppet. I typisk sosialistisk og byråkratiske ånd, når folk flest frivillig ikke vil ha melk fra kuer som er blitt tvangsfôret med kunstige tilsetningsstoffer som Bovaer, skal de tvinges og piskes på plass. Følgelig sørget et flertall på Stortinget, i forbindelse med enighet i jordbruksoppgjøret, for at det skulle tvangsinnføres bruk av Bovaer. FrP stemte selvfølgelig imot. Flere og flere reagerte og protesterte, men de ble fort stigmatisert og latterliggjort og beskyldt for å være konspirasjonsteoretikere. Engasjementet fra folket har vært enormt. Det ble opprettet flere Facebook-grupper i protest mot metanhemmere som Bovaer. En av de største som har gjort en god jobb med å løfte saken, som administreres av Tor Golid som sitter på podiet her i dag, er gruppen Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefôr. De har nesten 65 000 medlemmer, og flere av postene som de legger ut, får rundt en million visninger. Det viser litt engasjementet der ute hos folket. Det var ikke mange politikere eller byråkrater som brydde seg om motstanden fra folket. Mattilsynet, f.eks., har vært tydelig på at Bovaer brytes fullstendig ned etter 24 timer. Det betyr at produktet er borte, og at det ikke finnes reststoffer i verken kjøtt eller melk. Men så fikk vi rapporter om såkalte uheldige hendelser og rapporter om uønskede effekter – litt diffuse begreper – i Danmark. Dyr som hadde fått Bovaer, hadde blitt syke. Det ble til og med rapportert om døde kuer. Da våknet plutselig flere, og bruken av Bovaer ble heldigvis satt på pause. Det viste seg også at vi hadde tilsvarende uheldige hendelser i Norge med syke dyr. Det hadde ikke blitt kommunisert ut før vi så hva som skjedde i Danmark. Mattilsynet endret faktisk også sin beskrivelse rundt Bovaer – i stedet for at det før het at det brytes fullstendig ned, heter det nå at det brytes i stor grad ned. Det er stor forskjell på å være fullstendig borte og ikke ha noen reststoffer i det hele tatt, til at man nå sier at reststoffer som NOPA blir påvist i melken. Heldigvis tok Norsk melkeråvare til fornuft. De lyttet til markedet, Q og bøndene og besluttet å droppe Bovaer. Det var en klok beslutning. Norsk melkeråvare forstår at de er helt avhengig av forbrukernes tillit. Det er klokt å lytte til markedet, og det er klokt å lytte til kundene – full seier for folket, full seier for bøndene og full seier for kua. Det er viktig, og bruk av Bovaer eller andre kunstig metanhemmere er ikke noe folket, bøndene eller kua ønsker, eller kua trenger. Det er noe klimafanatikerne ønsker seg, siden de mener at våre kuer i Norge tydeligvis er et stort problem for naturen. Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Ministeren skal få litt mer ros av meg i dag, for han er jo flink til å bruke talepunkter, spesielt til det med barnemat. Der har han jo nesten vært litt kynisk, vil jeg si, ved å skyve barnemødre og bekymrede barneforeldre foran seg for å skape usikkerhet rundt om det er trygt å spise barnemat og norsk løk. Så jeg lurer litt på hvem disse barnematprodusentene ministeren viser til, er, og hvor de er lokalisert. Vi hadde jo Nestlé på Hamar tidligere, men den fabrikken er dessverre for lengst lagt ned og flyttet ut av landet. Er det ikke sånn at de barnematprodusentene som ministeren sannsynligvis viser til, allerede må forholde seg til gjeldende EU-regelverk, som har blitt innført i EU for flere år siden? Sånn sett sprer jo ministeren litt ubegrunnet frykt. Når ministeren først var inne på sjokolade – og det nevnte han også i stad: Det er litt interessant at med et norsk forbruk av løk og sjokolade så får vi i oss 40 ganger så mye kadmium ved å spise sjokolade som å spise løk.

Når ministeren nå dessverre, helt unødvendig, har påført næringen denne usikkerheten og de økte kostnadene det medfører med nye strenge krav, er det i hvert fall litt positivt at ministeren prøver å rydde opp, som er litt skryt til ministeren der. Men slik vi oppfatter det nå, er det ikke snakk om ja eller nei til om det skal være en risikoavlastning. Det er snakk om hvordan ordningen skal innrettes, hvordan den skal bli, og når den skal innføres. Det er i så fall ganske nytt hvis ministeren nå kan bekrefte at det skal komme på plass før jordbruksoppgjøret. Tidligere har det vært kommunisert at det skal skje i forbindelse med forhandlingene om oppgjøret. Så det er i så fall en god nyhet, for jeg regner med at ministeren er klar over at setteløken kjøpes om høsten. Den må være i jorda i mars–april, dvs. før oppgjøret. Det er i så fall en positiv nyhet hvis ministeren nå kan bekrefte at han kommer til å sørge for at dette blir i orden før han skal inn i forhandlinger med Senterpartiet, MDG, SV og Rødt i jordbruksoppgjøret, slik at næringen får en redusert risiko.

Dette blir jo litt som et innlandsmesterskap i løk, president! «I stedet for å stå opp for norsk landbruk har landbruks- og matministeren valgt det motsatte. Av en eller annen merkelig grunn har statsråden valgt å svikte norske bønder og norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille utenriksminister Barth Eide og EU. Er statsråden fornøyd med å ha sviktet norske løkprodusenter, forstår statsråden at vedtaket om å innlemme EU-kravet nå påfører løkprodusentene tap på flere millioner kroner og at flere nå vil slutte med løk, og vil statsråden sørge for en erstatningsordning før jordbruksoppgjøret?»

Riksrevisjonen sa før sommeren i fjor at ingenting tyder på at det er mulig å gjennomføre de utslippskuttene som er uttrykt i landbrukets klimaavtale. Regjeringens mål om utslippskutt står i sterk kontrast til målene som ministeren selv akkurat var inne på: økt matproduksjon, økt matberedskap og verdiskaping i sektoren. Likevel går en tredjedel av jordbruksavtalen – nesten 11 mrd. kr. av skattebetalernes penger – nettopp til klima- og miljøtiltak. Hvorfor prioriterer statsråden å binde opp nesten 11 mrd. kr i symbolske klimatiltak med svak og usikker effekt i stedet for å gi skattelette og kostnadsreduksjoner som faktisk styrker økonomien til folk flest og reduserer matprisene?

Matprisene har skutt i været under dagens Arbeiderparti-regjering, og inflasjonen fortsetter å være høy. Samtidig foreslår Arbeiderpartiet til stadighet nye avgifter, nye reguleringer og forskjellige nye tiltak for landbruket – i klimaets navn. Miljødirektoratet foreslo nylig noen tiltak på klimaområdet. De forslagene ville bl.a. kunne ført til økte kjøttpriser med hele 50 pst. I statsbudsjettet foreslo regjeringen å innføre en CO2-avgift på gjødsel, CO2-avgiften på drivstoff blir stadig økt for hele matsystemet, og så har man ETS2, som vil øke drivstoffprisene ytterligere i 2028. I tillegg åpner Arbeiderpartiet, i hvert fall i et intervju i Nationen, for at krav om metanhemmere i landbruket kan komme tilbake. Disse dyre og symbolske klimatiltakene fører til høyere matpriser for alle nordmenn og rammer aller hardest dem som har minst fra før. Vi ser flere og flere stå i matkø, folk forteller i media om at de hopper over måltider for å ha råd til livets opphold, og en rapport fra SIFO sier at halvparten av aleneforeldrene ikke har råd til nødvendige matvarer. Mitt spørsmål går da til landbruksministeren. Hvor mye er statsråden villig til å øke matprisene med for å finansiere symbolske klimatiltak som i svært liten grad bidrar til å kutte globale utslipp?

I løpet av debatten har jeg fått mange henvendelser fra nettopp dem vi snakker om, norske løkprodusenter, som selvfølgelig er bekymret. Så jeg har lyst til å benytte muligheten til å invitere Larsen, Bastholm og kanskje Støstad til å bli med til Stange og besøke noen av de utvalgte løkprodusentene. Så kan de selv se hvordan dette vil berøre dem det gjelder. For det er viktig å huske på at vi er valgt av det norske folk for å stå opp for det norske folk, og vi skal jobbe for norsk matproduksjon. Det har vi alle vedtatt, og det er det som er overordnet. Så blir jeg litt overrasket over landbruksministeren, for han kommer igjen tilbake til det overordnede perspektivet om generell mattrygghet og antyder indirekte at det er farlig å spise norsk løk. Jeg er usikker på om landbruksministeren egentlig har lest dokumentet og sett alle punktene som står der. Nå har jeg ikke taletid til å referere alt, men f.eks. når det gjelder kadmium, bør det nåværende unntaket for malt utvides til all korn. Det er på grunn av Tyskland og ølproduksjon. Hvis vi hadde hatt en god dialog med EU, og hvis Arbeiderpartiet hadde gjort jobben sin, hadde vi kunnet fått tilpasninger på løk, men det har vi dessverre ikke klart å få til.

Tilbake til det jeg snakket om i stad, om å informere kollegaer i forkant: Det er et ganske overraskende forslag som ble lagt fram. Det er kanskje en mulighet for at den reverseringen som nå skjer, har skjedd langt over hodet på Arbeiderpartiets representanter i næringskomiteen og veldig langt over hodet på Høyres representanter i næringskomiteen, og at det faktisk har vært oppe på nivå med Søreide og Barth Eide. Det skal vi ikke se bort fra. Det overrasker meg, som jeg sa i stad, at det her er en fullstendig helomvending. Så er den litt rar, den frykten for EU og at EU skal bli så provosert av at vi prøver å stå opp for en bitte liten næring i EU-sammenheng. For EU er norsk løk egentlig en bagatell, den er ikke en parentes i gang, men for Norge er den viktig. Dette er nesten halvparten av norsk løkproduksjon. For norske løkbønder er dette viktig. Det er jobben deres, det er livet deres. De har familie, de har utgifter, og de har lån på bondegårdene sine. Dette er et skikkelig spark til Høyre, for Høyre sier at her blir det omstilling, og vi skal lytte til næringen, og det er viktig å ta vare på næringslivet og sånn. Det forslaget som er lagt fram i dag, er absolutt ikke forpliktende, og det er også litt kunnskapsløst. For det første framkommer det her at man skal ha ytterligere kartlegging av kadmium. De fleste som har fulgt saken, vet veldig godt hvor det er kadmium i Norge i dag. Det er i seks eller sju kommuner rundt Mjøsa. Jeg trenger ikke å ramse opp alle her nå. Og så står det «en vurdering av andre midlertidige tiltak». Det er absolutt ikke forpliktende. Jeg har et spørsmål til Høyre og et spørsmål til Arbeiderpartiet, og gjerne til landbruksministeren, som egentlig burde stå opp for norsk matproduksjon og ikke bare logre for EU: Hva med dem som nå f.eks. har kjøpt inn setteløk, etter vedtaket i desember? Hva med dem som har satset og virkelig kjørt på videre for å følge opp stortingsvedtaket og fortsette med løkproduksjon og har planlagt alt for neste løksesong – og som nå plutselig blir slått bena vekk under? Dette er respektløst, useriøst og uansvarlig, og det er veldig, veldig skuffende at vi har en landbruksminister – som til og med er fra Innlandet – som ikke står opp for norsk løkproduksjon, når man vet at halvparten av løken kommer fra Innlandet. Det er dobbelt skuffende av Høyres og Arbeiderpartiets representanter fra Innlandet, som heller ikke bryr seg. Det er langt fra Brussel til en norsk løkprodusent, men det virker som det tydeligvis også er veldig langt fra Stortinget – eller kanskje fra MDG, Høyre og Arbeiderpartiet – til norske løkprodusenter. Det er viktig å sette seg inn i vedtak og forstå bedre hva som blir fattet, og kadmium i løk er ikke en så stor sak som det noen har prøvd å lage inntrykk av, når det gjelder helseskadeligheter og norsk kosthold. Det kunne vært mulig å få tilpasninger. Man kunne ha fått unntak, som jeg var inne på i stad, som Tyskland har for hvete, Irland har for potet og Øst-Europa har for fisk fra Østersjøen.

Jeg ser at det er blitt lagt fram to løse forslag rett før møtestart. Det må jeg si er veldig spesielt. Det ene går ut på å reversere det veldig kloke, viktige vedtaket som Stortinget fattet før jul, og som gjaldt å stå opp for norsk løkproduksjon. Vi ga da løkprodusentene et pusterom, vi ga dem litt tid til å kunne klare å omstille seg, til å kunne klare å tilpasse seg de nye strenge kravene. Nå ser det ut som om det skal bli endret på og reversert. Det vil jeg si er veldig uryddig. Jeg synes det er uredelig, og jeg synes rett og slett det er ufint overfor norsk landbruk, ufint overfor Gartnerhallen, ufint overfor norske løkprodusenter, og det er uklokt overfor norsk matberedskap og norsk matproduksjon. Jeg minner om at nesten halvparten av norsk løkproduksjon kan bli berørt av det som kanskje blir vedtatt i dag. Dette er så uryddig – jeg fikk ikke vite om det i det hele tatt før jeg møtte opp her før stortingsmøtet i dag. Vi var i hvert fall så ryddige at vi ringte til komitéleder Støstad, og vi ringte også til landbruksminister Sandtrøen, slik at han rakk å ta på seg skoene og jogge ned til stortingssalen med statssekretæren fra Helsedepartementet på slep, så vedkommende kunne være med på å følge saken. Det kom rett og slett som lyn fra klar himmel. Jeg synes det er veldig uryddig. Det er en hastesak, jeg forstår det, med løst forslag. Det var et problem tydeligvis før jul at det løse forslaget ikke passet inn i saken om ny næringspolitikk for en ny tid. Den tror jeg kan sendes i retur. Den passer i hvert fall ikke noe bedre inn i denne saken enn den som ble behandlet før jul. Jeg forstår rett og slett ikke hva Høyre og MDG driver med. Er de så redd for å provosere EU at de rett og slett kaster bøndene under bussen og motarbeider løkprodusentene og aktivt motarbeider norsk løkproduksjon bare for å tilfredsstille EU? Det synes jeg er helt uforståelig. Denne saken bærer også preg av litt dårlig håndverk. Vi har et stort problem i Norge med alunskifer. Vi burde og kunne ha fått tilpasninger og blitt lyttet til, slik som Irland har blitt når det gjelder potet, slik som Tyskland har blitt når det gjelder hvete, slik som Baltikum, Finland og Sverige har blitt når det gjelder fisken i Østersjøen, og slik som store deler av Øst-Europa har blitt når det gjelder røkt kjøtt. Ingen EU-land har denne utfordringen med kadmium i alunskiferjord og løk, så der kunne vi fått et bedre resultat enn det det ligger an til nå. Jeg er ekstra skuffet over Høyre, næringslivspartiet Høyre, som nå rett og slett ikke bryr seg om norsk næringsliv, ikke bryr seg om norsk løkproduksjon. Dette er faktisk bønder som nå har tilpasset seg et stortingsvedtak vi fattet før jul. De kan allerede ha bestilt og kjøpt inn setteløk og planlagt og investert for i hvert fall å fortsette litt til. Nå er det veldig usikkert. Hvordan det håndteres framover blir spennende å se.

Dette er faktisk en liten sak for EU, og det er helt korrekt som ministeren sier, at EU er på tilbudssiden her. Vi har fått utsatt fristen. Vi har de gode argumentene vi har – vi har veldig gode, troverdige argumenter. Vi skal innfri kravet. Vi trenger bare litt mer tid. Når man først har fått ja en gang og har fått en utsatt frist, og så vil få justert litt på datoen, er det selvfølgelig mulig. Det er nesten så jeg har lyst til å tilby meg å fly til Brussel i kveld selv og bli med på det møtet, for jeg er overbevist om at det ikke er noe problem å få gjennomført dette. Jeg er veldig tydelig på og vil gjenta det til ministrene her – jeg har gleden av å ha Sandtrøen her og også næringsministeren – at vi forventer at dette blir lojalt fulgt opp, et så sterkt og tydelig signal fra Stortinget om at vi skal sørge for at vi får en ny frist. Det forventer vi at vi får. Hvis Norge sier nei i morgen, blir saken utsatt. Så enkelt er det. Det er ikke sikkert at de blir enige i morgen, men bare si nei, så blir fristen utsatt, da blir saken utsatt, og da har man lykkes med det næringen ønsker. Dette er en liten sak for EU og en stor sak for Norge.

Jeg har lyst til å kommentere litt rundt det min gode kollega Rune Støstad er inne på. Han sier det kanskje er vanskelig å stoppe. Ja, på lørdag den 6. desember er det for seint. Da har toget gått, da er det umulig å stoppe. I morgen er det mulig å stoppe. Det er det Stortinget nå gir klar instruks til regjeringen om, at EU/EØS-ambassadøren og de folkene våre som skal møte og representere Norge i morgen, skal få klar beskjed om at blant alle de vel 152 sakene – det er ganske mange som har ligget der, som jeg tror Senterpartiet har holdt litt på, så det blir hastebehandlet ganske mange nå – er det en liten justering: at vi må få utsatt frist. Jeg registrerer at begge ministrene prøver å skape et inntrykk av at det er ja eller nei til mattrygghet og ja eller nei til kadmium i maten. Det er ikke den debatten vi har lagt opp til. Vi har lagt opp til å lytte til næringen, som tydeligvis har en helt annen virkelighetsoppfatning av om det har vært en god prosess i forkant enn det ministeren og Støstad prøver å skape et inntrykk av. Vi lytter til næringen, sånn at de får tid til å omstille seg. Det har næringen bedt om. Det er respektløst, vil jeg si, og ganske overraskende av en landbruksminister ikke å være litt mer på tilbudssiden overfor de aktørene en minister representerer, og sørge for at de får den tiden de trenger til å omstille seg til å innføre de nye EU-kravene, noe jeg oppfatter at de fleste er opptatt av. Hvis en ser litt på intensjonen bak forslaget fra EU, vil jeg si at det egentlig kan oppfattes ganske logisk og forståelig, for i EU har de et helt annet kosthold enn i Norge. Fransk løksuppe er det mange som kjenner til, i Italia er det et forbruk av løk som er fire–fem ganger høyere enn i Norge, og noen europeiske land har også vannet med urenset avløpsvann ute på åkeren. Det er klart at man da får mye dritt – for å bruke det begrepet – inn i grønnsakene. Det gjør vi ikke i Norge. Vi bruker ferskt, rent vann fra Mjøsa, som er drikkevannskilde for store deler av befolkningen i Innlandet. Vi bruker ferskt vann fra innsjøer og elver, så vi har ikke den utfordringen og det problemet. Forslaget er ganske klart og tydelig. Vi har vurdert ordlyden. Det står ikke at vi oppfordrer regjeringen til å følge opp dette i morgen, at vi ber regjeringen prøve å følge det opp, eller en eller annen sånn rund formulering. Det står at regjeringen skal «sørge for» at vi får ett års utsatt frist. Det er minste motstands vei. Vi kunne ha prøvd å legge opp til en diskusjon om ja eller nei til å innføre det EU-direktivet. Vi kunne ha lagt opp til en diskusjon om å bruke mer penger på å subsidiere løkproduksjonen, siden vi nå har en stor risiko og ikke tør å fortsette med løk på grunn av det nye kravet. Vi valgte minste motstands vei. Det er en liten justering av fristen, som næringen selv har bedt om, for å få innføre de nye kravene. Vi ser fram til møtet på fredag og til den gode nyheten på lørdag om at dette er ryddet opp i.

Jeg vil takke Venstre for et godt og viktig representantforslag. FrP er med og støtter flere av forslagene. Vi deler absolutt mye av intensjonen i forslaget – om effektivisering, kutt av kostnader og bedre rammevilkår for næringslivet. Et annet viktig næringspolitisk poeng er at vi må stå opp for norsk matvareproduksjon. Det er absolutt en ny tid og en ny politikk når det gjelder å dyrke løk i Norge. Om EU-kravet som ligger der nå, blir innført uten at næringen får mer tid til å omstille seg, vil det føre til rasering av store deler av norsk løkproduksjon. Saken har tydeligvis gått litt under radaren til hele Stortinget, inkludert meg selv. Først nå tror jeg de fleste av oss virkelig har forstått alvoret, for det er virkelig alvorlig ettersom nesten halvparten av norsk løkproduksjon kan bli berørt. Vi er stort sett selvforsynt med løk i Norge, og 45 pst. av den kommer stort sett fra Innlandet og rundt Mjøsa. Årsaken til at vi dyrker løk rundt Mjøsa, er gode naturgitte forhold, som tilgang til mye vann, store, flate og fine jorder, og store, dyktige og kompetente produsentmiljøer. Vi har Norges største pakkeri på området, Mjøsgrønt, og det er et godt etablert og sterkt fagmiljø. Det er lange tradisjoner gjennom flere generasjoner. I tillegg til det har vi gode naturgitte forhold, som godt klima og jordsmonn. Likevel er det tydeligvis sånn at de gode naturgitte forholdene som har ført til at vi har dyrket løk i generasjoner rundt Mjøsa, nå skaper problemer på grunn av alunskiferen i jorda. Det er litt ulogisk at naturen skaper problemer for naturen. Dagens grenseverdi for kadmium i løk er 0,05 mg per kilo. Det er lite, men de nye kravene blir enda strengere: Det blir bare 0,03 mg. Norske løkprodusenter rundt Mjøsa klarer 0,05 mg, men sliter med å klare 0,03 mg. Gartnerhallen og produsentene forsker nå på å få ned det nivået, men de trenger mer tid. Forskning har bl.a. vist at f.eks. kalking av jorda for å øke pH-verdiene bidrar positivt. Om vi innfører de nye kravene neste år, 1. juli 2026, vedtar vi et indirekte forbud mot store deler av norsk løkproduksjon. Næringen har bedt om mer tid til å omstille seg, og et bredt flertall i denne salen har valgt å lytte til næringen. Det er selvfølgelig viktig at vi lytter til norske matprodusenter. De ønsker mer tid, og vi vil gi dem mer tid. Da unngår vi at vi raserer norsk løkproduksjon, og vi kan tilpasse oss kravene innenfor de rammer næringen har bedt om. Vi skal produsere mer mat, ikke mindre mat. Det er vi alle enige om. Ut fra et sikkerhets- og beredskapsperspektiv er det enda mer viktig at vi fokuserer på det. Vi må ikke gjøre det motsatte. Herved tar jeg opp forslag nr. 20.

Faktum er at for de produsentene rundt Mjøsa som i dag har løk, kan et troverdig alternativ være å gå over til hvete. Som sagt er kadmiumnivået tre til fire ganger høyere i hvete, så å hasteinnføre dette nå kan føre til at den norske befolkningen får i seg mer kadmium, og det er det motsatte av hva ministeren ønsker. Jeg spør igjen: Er ministeren villig til å se på muligheten for å gi næringen litt mer tid? Det er helt riktig som ministeren sier, de jobber med tiltak. Det jobbes med det og forskes på det. Det kan være mulig f.eks. å kalke mer og få opp pH-nivået, da vil en kunne få en naturlig reduksjon, men næringen trenger tid. Om den ikke får den utsettelsen, er den helt avhengig av å få en forsikringsordning, slik at en kan få kompensasjon for den løken som må kastes på grunn av nye verdier. Vil ministeren sørge for en forsikringsordning, eller vil han heller sørge for en utsatt frist?

Jeg er veldig glad for at ministeren er tydelig på at en utsettelse er oppnåelig, for det er nettopp det jeg tenker også. Jeg er også veldig glad for at ministeren er tydelig på at nivået i mat skal reduseres, at eksponeringen skal reduseres, og at vi skal produsere mer mat. Da er det litt interessant å se hva som har skjedd i Irland. Der har de fått tilpasninger. De ble lyttet til da de påpekte at det var behov for lavere grensenivåer på grunn av jordsmonn og naturforhold. Jeg lurer egentlig på om ministeren har satt seg inn i saken. Jeg er også opptatt av at eksponeringen skal gå ned, og at vi skal få i oss mindre kadmium, men dersom Norge innfører disse nye, strenge kravene, kan det faktisk føre til at løkbønder rundt Mjøsa må legge ned produksjonen, og at de må erstatte produksjonen med f.eks. hvete, hvor grenseverdien for kadmium er tre til fire ganger så høy. Det vil si at konsekvensen av å hasteinnføre dette nå kan være at den norske befolkningen får i seg mer kadmium. Jeg vil tro at ministeren ikke liker det, så vil han prøve å få til en utsettelse så næringen får omstilt seg slik den trenger?

«På fredag er det et møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta innføringen av nye krav for kadmiuminnhold i løk. Det nye kravet vil være en katastrofe for norsk løkproduksjon, og flere bønder tør ikke kjøpe inn setteløk i tilfelle de ikke lenger får lov å selge. Når vi i Norge spiser vesentlig mindre løk enn resten av Europa, og dermed har langt lavere sjanse for å få i oss skadelige nivåer av kadmium, mener virkelig statsråden at det er riktig at Norge skal følge de samme grenseverdiene som EU?»

Da er jeg nysgjerrig på to spørsmål. Det ene er hva ministeren forventer av framgang nå for Norsvins del. Jeg vil tro at vi bør kunne få et svar raskt, dvs. kanskje i løpet av en måned eller to, maks. Det andre jeg lurer litt på, er hva ministeren tenker om følgende: Slik jeg oppfatter ham, prioriteres arbeid med EØS-avtalen framfor å bistå med nødvendige sertifikater for å kunne eksportere til Asia. Er det ministerens politikk framover at Asia da må ligge litt på vent fordi det er EØS og Europa som skal prioriteres, og at Norsvin og andre aktører som ønsker å eksportere til de voksende markedene i Asia, rett og slett ikke får de nødvendige sertifikater til å kunne eksportere? Det burde egentlig være ganske enkelt å få et eksportsertifikat.

Sånn jeg forstår ministeren, er kanskje de formelle utfordringene nå ryddet av veien, og vi venter kun på en endelig godkjenning, som har ligget hos kinesiske myndigheter helt siden mars i år. Da er jeg interessert i å høre fra ministeren hva norske myndigheter gjør for å purre og sørge for at vi får framdrift i saken. Jeg er også litt nysgjerrig på å høre hva ministeren tenker om de svar Norsvin har fått når de ønsker å gå inn i andre markeder i Asia. De har da fått tilbakemelding fra Mattilsynet om at de ikke har kapasitet til det, da må de la Kina ligge på vent. Er det slik at det er manglende prioritering eller ressurser fra Mattilsynet som skal kunne sette standarden for norsk eksportaktivitet, eller er det mulig for ministeren å se på ressurstilgangen til Mattilsynet, slik at en kan få flere ansatte som kan jobbe med sånne saker?

«Nylig kunne man lese i Nationen om Norsvin, som sliter med å få de rette tillatelsene fra Mattilsynet for å kunne eksportere sine produkter til Kina. Vi er helt avhengige av at norske eksportbedrifter får markedsadgang i utlandet, og da er det uheldig om statlige organer som gir tillatelser, ikke prioriterer dette arbeidet. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å sikre at norske bedrifter raskt får nødvendige eksporttillatelser fra Mattilsynet, ikke når staten velger å prioritere det, men når bedriftene faktisk trenger det?»

Norsk næringsliv trenger bedre og konkurransedyktige rammevilkår. Næringslivet trenger billigere og mer forutsigbar tilgang på strøm, lavere skatter og avgifter, færre lover og reguleringer og færre krav og påbud. De trenger forenklinger, mindre byråkrati, mer frihet og fleksibilitet, f.eks. ved ansettelser, og bedre infrastruktur, spesielt tryggere, sikrere og bedre veier. Dessverre har dagens Ap-regjering gjort akkurat det motsatte av hva næringslivet trenger. Høy rente, dyr strøm, stort byråkrati og høye skatter og avgifter har resultert i at bedrifter og bedriftseiere flytter ut av landet, permitterer eller rett og slett går konkurs. I bygg og anlegg er det spesielt alvorlig. Når det gjelder både bolig- og veibygging, er det fullstendig bråstopp. Langvarig krise for næringen har bl.a. resultert i at flere boligutbyggere har måttet permittere eller har gått konkurs. Det er ikke bare de små og mellomstore som sliter. En av Norges største boligbyggere, BoligPartner, gikk konkurs. Moelven Industrier, en av våre giganter, permitterte nylig 140 ansatte bare i avdelingen Byggmodul. Der er omtrent halvparten av de ansatte permittert. Flere andre avdelinger i Moelven har også måttet permittere. Dette er alvorlig, og det er trist. Det som kanskje er enda mer alvorlig og trist, er at Ap-regjeringen ikke forstår eller ser at løsningen for næringslivet og norske arbeidsplasser ikke er høye skatter og avgifter og et enormt stort byråkrati, men det motsatte, nemlig lavere skatter og avgifter, kutt i skjemaveldet og kutt i byråkratiet. Jeg er usikker på om Ap forstår viktigheten av å kutte i skatter og avgifter og byråkrati, men det jeg håper Arbeiderpartiet forstår, er at Nye veier må styrkes for å kunne bygge landet både raskere og billigere, med nye, sikre og trygge veier. For folk flest og for næringslivet, spesielt for oss i Innlandet, er det ekstra viktig at vi styrker Nye veier, slik at vi får knyttet Innlandet tettere sammen og fullført de nasjonale veiprosjektene som Fremskrittspartiet satte i gang da vi satt i regjering. Riksvei 4 er ennå ikke utbygd, E16 til Kongsvinger er ennå ikke fullført, det gjenstår fortsatt en liten parsell på rv. 25 mellom Løten og Hamar, og det gjenstår veldig mye på E6 fra Biri og helt opp til Otta. Ikke minst gjenstår Mjøsbrua. Mjøsbrua er selve symbolet som knytter folk og næringsliv i Innlandet sammen. Fremskrittspartiet er tydelig på at Nye veier må styrkes. I statsbudsjettet er det avgjørende viktig for å bidra til tryggere, sikrere veier og for å få fullført de veiprosjektene som FrP startet. Det blir spennende å se i morgen om Nye veier fortsatt skal sultefôres, eller om også Arbeiderpartiet forstår at Nye veier må løftes og styrkes og bevilges mer penger, slik at de får fullført flere veiprosjekter.