OverStortinget

Først takk til saksordføreren for et godt gjennomført og viktig bidrag i saken. Riksrevisjonen har lagt fram en ny og, som vanlig, godt gjennomarbeidet rapport, denne gangen om kapasiteten i strømnettet. Det er egentlig litt dyster lesning. Fra 2017 og framover steg antallet forespørsler om tilknytning til strømnettet. I samme periode var det lavt investeringsnivå på linjenettet, men det ble investert svært store summer på utenlandskabler. Det er et paradoks at det så ut til å være viktigere å legge til rette for eksport enn å sikre framtidig nettkapasitet her hjemme. Litt enkelt sagt forsyner vi heller utenlandsk industri framfor vår egen industri og lokal verdiskaping. I denne perioden ble det bygd utenlandskabler direkte fra de største kraftverkene i Norge, som er mer eller mindre ensidige eksportkabler. Hvis vi ser utviklingen i strømnettet her hjemme og utenlandskablene i sammenheng med framtidsprognosene, som sier at strømforbruket kan øke med 40 pst. de neste 15 årene, er det betimelig å stille spørsmål om noen kanskje har sovet i timen. Det ble for mange år siden uttalt at framtiden var elektrisk. Vi skulle kjøre elbil, datasentrene kom, og alle varsellamper lyste om økt strømforbruk. Senterpartiet registrerer at Statnett likevel ikke var forberedt på utviklingen. Selv med disse varslene ble det ikke tatt grep for å sikre kapasitet innenlands. Riksrevisjonen beskriver dette som kritikkverdig. Senterpartiet er helt enig i den kritikken. Senterpartiet mener at det må bli mer og bedre styring av prosessene med utvikling av strømnettet. Det kan ikke bare være skrivebordsteoretikere med økonomibakgrunn som skal styre utviklingen av linjenettet. Det trengs mer folkevalgt styring slik at noen må stå til rette for eventuelle feilprioriteringer. Senterpartiet har tidligere fremmet forslag om sterkere folkevalgt styring av Statnett. Det er nye sikkerhetspolitiske tider i Norge og Europa. Det er behov for til dels store utbygginger i strømnettet vårt, og da mener vi det er viktig å omgjøre Statnett til et direktorat. Vi må ha en mer helhetlig styring av investeringer og prioriteringer i strømnettet. Det ser ikke ut til at det er politisk vilje til å ta større grep for å få raskere prosesser, der prioriteringene blir spisset inn mot norsk næringsliv og forbrukerne.