OverStortinget

I Oppland som i det meste av landet har beitesesongen nå startet. Det har vært tidlig vår, og nyfødte lam, kalver og kje er nå ute i utmarka. Altfor mange av disse dyrene kommer aldri tilbake igjen. Mens det finnes et rovviltforlik og klare bestandsmål, er virkeligheten for mange beitebrukere at systemet ikke fungerer. Tapene fortsetter, tiltakene kommer for sent, og tilliten til forvaltningen svekkes. Oppdaterte tall fra Rovdata viser at det er vekst i bestanden av jerv, gaupe og bjørn. Tallene for jerv ligger hele 50 pst. over det bestandsmålet Stortinget har satt. I fjellområdene i Oppland meldes det nå om usedvanlig mange observasjoner av kongeørn. Mange bønder står maktesløse, og de står alene. Senterpartiet har vært tydelig over tid. Da vi satt i regjering, fikk vi bl.a. på plass flere tiltak for å ha effektive uttak av jerv, bl.a. styrket bruk av hiuttak og jervebåser. Det ga resultater. Men tallene viser at det fortsatt ikke er nok. Det er behov for nye grep og bedre gjennomføringsevne i skadefellingen. Derfor har vi fremmet forslag om raskere og mer effektiv skadefelling, med bruk av virkemidler som faktisk fungerer. Vi har foreslått stående fellingstillatelser i beiteprioriterte områder, teknologiske hjelpemidler, bedre bruk av fellingslag og at kommunene må få bruke de samme metodene som SNO. Vi har også bedt om at bestandsestimatet for kongeørn kommer årlig, fordi dagens femårsintervaller er altfor sjelden når utfordringene øker. Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg engasjerer meg i rovdyrpolitikken. Svaret er enkelt: Det handler om mer enn rovdyr alene, det handler om hvordan vi skal bruke naturen vår, og om å finne den reelle balansen mellom bruk og vern. Jeg har selv fått lov til å ha ansvaret for dette som statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Jeg vet hvor krevende det er, men også hvor viktig dette arbeidet er. Det handler om matberedskap, det handler om hvor viktig det er å produsere mat i hele landet, og det handler om dyrevelferd, både for husdyr i beiteområder og for rovvilt, som må forvaltes på en bærekraftig måte. Da kan vi ikke fortsette å ofre beitenæringen og reindriften for en forvaltning som i praksis ikke følger opp Stortingets vedtatte politikk. I Oppland er det mange som spør seg om det er mulig å satse videre. Noen har allerede gitt opp. Det gjør noe med hele lokalsamfunn, og det gjør noe med vår evne til å trygge verdikjeder i en mer urolig verden. Rovviltpolitikken må også fungere i praksis – for folk, for dyr og for beredskapen vår.