OverStortinget

Peter Frølich (H) [10:25:19] (komiteens leder og ordfører for saken): I motsetning til Gandalv kan ikke en saksordfører ankomme akkurat når det passer. Jeg beklager den lille forsinkelsen, og så forsøker vi oss heller på noe så nytt som et avsluttende saksordførerinnlegg. Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for arbeidet og takke regjeringen for å ha svart på våre mange spørsmål, og ikke minst for å oversende en god mengde dokumentasjon til arbeidet vårt. For å begynne med konklusjonen: Som alle har fått med seg, har komiteen delt seg. Det er et flertall som vil avvente undersøkelsene fra Riksrevisjonen, som pågår i dette øyeblikk, og som ventes klare over sommeren. Så har vi et mindretall, som Høyre er en del av, som synes at både informasjonen til Stortinget og regjeringens håndtering har vært kritikkverdig, basert på de undersøkelsene vi har hatt. Jeg skal kort redegjøre for Høyres syn. Norgeshistorien har hatt mange stolte øyeblikk, men historikken om offentlige IKT-prosjekter er ikke blant dem. Vi hører gang på gang om IKT-prosjekter som drar ut i tid, som ikke kommer i mål, som sprenger budsjetter, hvor konsulentbruken kommer ut av kontroll, og hvor systemene er utdaterte og kanskje ikke sikre idet de lanseres. Historien om departementenes saksbehandlingssystem har dessverre kommet litt inn i det sporet. Det kunne vært annerledes. Etter årevis med lite fremdrift og progresjon i prosjektet skar Solberg-regjeringen igjennom og besluttet at systemet skulle bygges på FDs tonivåplattform. Det har mange sider, men man vet at det fungerer, det er sikkert, og det brukes hver dag av SMK og av Forsvaret. Etter en lang rekke bekymringsmeldinger, særlig fra innsiden av prosjektet, men også gjennom gravende journalistikk, ble det klart for oss i Høyre at dette prosjektet hadde en del utfordringer med manglende styring og politisk kontroll. Så ble det klart at noen – på et eller annet tidspunkt – igjen hadde endret målbildet vekk fra FDs tonivåsystem og tilbake igjen til et mindre sikkert system, uten at det var «catchet» på Stortinget. Kontrollsaken var derfor etter vår mening helt nødvendig og har avklart en del av historikken i saken. Vi har fått avklart hvem som godkjente skiftet tilbake til den mindre sikre saksbehandlingsløsningen. Det var regjeringen. Vi har også fått avdekket at de på dette tidspunktet etter eget utsagn ikke gjorde noen særskilt vurdering av sikkerhetsrisikoen ved en sånn endring – det til tross for den overhengende faren for at fremmede makter ville forsøke å bryte inn i norske systemer. Vi har fått innsyn i noen av de eksterne fagvurderingene som lå bak da reverseringen ble foretatt. Slik jeg leser dem, er ikke de så entydig positive som regjeringen vil ha det til. De samme fagfolkene advarte tvert imot eksplisitt om at det var høyere risiko for et sikkerhetsbrudd. Før datainnbruddet fremkom det at det var en helt konkret advarsel fra kvalitetssikreren om at det var risiko knyttet til gjenbruk av eksisterende gradert nettverk. Høringen har ikke avdekket at statsråden i regjeringen har foretatt seg noe spesielt basert på den advarselen. Det virker snarere som at regjeringen og statsrådene som deltok i høringen, er tilfredse med de valgene som er tatt – til tross for at vi nå kjenner fakta i saken: Systemet ble angrepet, det ble kompromittert, som advart mot, og som fryktet, med store negative konsekvenser. Det innbruddet har ført til at prosjektet nå er satt betydelig tilbake, og det blir spennende å se hvordan fremdriften skal holdes. Saken har også belyst omfattende bruk av midler på konsulenter, og det skal følges opp av Riksrevisjonen. Vi har også sett at det har resultert i nye etater. Det kan være på sin plass, og det er vel og bra. Det er beskrevet nye lokaler, datasystemer, administrasjon og grafisk profil og mye som disse pengene har gått til, men vi står altså fortsatt uten et datasystem som virker. Historien får vise hvordan det hele ender. Jeg håper at det går bra, og jeg tror vi alle er enige om at det er viktig, men jeg har altså en frykt, basert på det vi har funnet i saken, og det vi vet om denne type prosjekter generelt, om at det kan bli nok et eksempel på et dyrt IKT-prosjekt som havner ut av kontroll.