OverStortinget

Sverre Myrli (A) [10:37:34] (komiteens leder og ordfører for saken): Også i dag har vi fått dramatiske nyheter fra verden rundt oss. Det er krig i Europa, med Russlands aggressive angrepskrig i Ukraina – nå også med svært intense angrep på hovedstaden Kyiv. Situasjonen i Midtøsten er mer urolig enn på lenge. I USA er den politiske situasjonen mer tilspisset enn på lenge. Det er global økonomisk uro. Vi har en klima- og naturkrise. Demokratiet er flere steder under press. Dette påvirker også Norge. Vi lever ikke isolert her oppe i nord. Derfor må det føres en ansvarlig økonomisk politikk her i landet for å bidra til vekst i økonomien og legge til rette for fortsatt nedgang i prisstigningen, og det må føres en politikk slik at renta kan gå ned og folk kan få bedre råd. Jeg nevnte at demokratiet er under press. Det er alvorlig, og det utfordrer oss. Demokratiet kan nemlig ikke tas for gitt, demokratiet må pleies og utvikles hele tida. Kommuner og fylkeskommuner er en viktig del av det norske demokratiet. Derfor må også kommunesektoren utvikles hele tida, og derfor må kommunesektoren styrkes. Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringens, og nå Arbeiderparti-regjeringens, satsing på kommunene har vært sterk og merkbar. For litt siden kom nyheten – som kanskje til og med er mer interessant enn debatten i denne salen – om en betydelig styrking av overføringene til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett for i år. Det er veldig bra, og det trengs. Tilbake til kommuneproposisjonen og 2026: Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 mrd. kr. Mye av dette går selvsagt med til å dekke opp for merutgifter til demografi, men det er likevel en betydelig økning i handlingsrommet. Igjen må jeg si: Det trengs. Det er en krevende økonomisk situasjon for landets kommuner og fylkeskommuner. 2024 ble et spesielt vanskelig år. Det ser lysere ut for 2025, men kommunesektoren tar med seg ubalansen fra 2024, og derfor er det fortsatt stramt rundt om i landets kommuner og fylkeskommuner. I går hadde jeg gleden av å delta på LO Kommunes kommunalkonferanse. Der ble det gjentatt, som så mange ganger før, fra flere kommuner hvor stram den økonomiske situasjonen er. Mange fylkeskommuner melder tilbake at det spesielt er utfordringer innenfor kollektivtransporten. Fylkeskommunene opplever en betydelig kostnadsøkning i buss- og ferjetilbudet. Det er til og med vist til eksempler hvor økningen fra det ene bussanbudet til det neste har vært på både 50 og 60 pst. Det blir derfor tøft også i 2026, men la oss håpe det blir litt mindre tøft. Fortsatt vil det være nødvendig med tøffe og kloke prioriteringer i landets kommuner og fylkeskommuner. Det må effektiviseres, og det må digitaliseres, og vi er avhengige av god økonomistyring, men penger alene kan ikke løse alle utfordringer for kommunesektoren. Mange kommuner melder tilbake at de sliter med å rekruttere folk. De sliter med å rekruttere riktig kompetanse for å kunne tilby de kommunale tjenestene som er så avgjørende. Det trengs åpenbart mer penger, men vi kan ikke bevilge oss ut av alle framtidige utfordringer. Staten og kommunesektoren har her felles utfordringer og felles ansvar for å finne gode løsninger, for målet må fortsatt være å gi innbyggerne gode og likeverdige velferdstjenester over hele landet. Derfor er det viktig å se på forholdet mellom staten og kommunesektoren, hvordan staten legger til rette for og styrer kommunesektoren – det som ofte har blitt kalt det statlige styringstrykket overfor kommunesektoren. Jeg vil gi ros og anerkjennelse til partiene på Stortinget, som i fellesskap tok initiativ til å se på dette. Regjeringen og kommunalministeren fulgte opp og nedsatte det som har fått navnet kommunekommisjonen, eller «ryddekommisjonen». Om det kalles kommisjon eller utvalg, spiller ingen rolle, det er i alle fall satt ned en svært kompetent kommisjon, med medlemmer med ulik og veldig solid bakgrunn. Det er selvsagt ingen enkle svar når vi skal i gang med å se på styringsforholdet mellom stat og kommune. Dette kommer til å bli en tøff og vanskelig jobb, men det er en interessant og veldig viktig jobb vi må gjennom i tiden som kommer, og kommisjonen skal allerede i år komme med sine første forslag. Selve juvelen for å sikre landets kommuner og fylkeskommuner tilstrekkelig økonomi er inntektssystemet for kommunesektoren. Noen sier det er komplisert. Jeg har til og med vært på møter hvor noen sier at inntektssystemet er uforståelig. Det vil jeg absolutt ikke si. Det kommunale inntektssystemet er ganske enkelt, og det er et veldig godt system, med de to viktige elementene inntektsutjevning, der det foretas en delvis utjevning av kommunenes skatteinntekter, og utgiftsutjevning, der kostnadsforskjeller kommunene imellom skal utjevnes. Disse beregningene framkommer av Grønt hefte, som hvert år legges fram som tillegg til statsbudsjettet. Inntektssystemet for kommunesektoren er fag, og det er politikk. Hvordan sikrer vi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud i landets kommuner og fylkeskommuner? Det er spørsmålet, og inntektssystemet må gi svar på det. Derfor vedtok Stortinget et nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2024 og for kommunene fra 2025, et arbeid som ble satt i gang av Solberg-regjeringen, og som stortingsflertallet til slutt fulgte opp. Da Stortinget behandlet det nye inntektssystemet, tok ikke Høyre og Fremskrittspartiet stilling til forslagene og hadde heller ikke egne forslag, så hva Høyre og Fremskrittspartiet mener om det kommunale inntektssystemet, er sannelig ikke greit å si. Arbeiderparti-regjeringen og den nye kommunalministeren har fokusert sterkt på boligbygging, og regjeringens mål er å igangsette 130 000 nye boliger innen 2030. I den forbindelse er det iverksatt en rekke tiltak, noe andre talere fra Arbeiderpartiet også vil komme inn på i dag. Det er snakk om styrking av Direktoratet for byggkvalitet. Det er snakk om å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosesser. Forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre mangelfulle søknader og mer forutsigbar beregning av tidsfrister, er sendt på høring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, sammen med næringen og kommunene, som har levert innstilling og kommet med forslag til en rekke tiltak for raskere plan- og byggesaksbehandling. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har sammen med SV styrket Husbankens låneramme betydelig – og det fortsetter. Alt i alt er det ny giv i boligpolitikken, og målet er altså å bygge flere boliger. Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten mot et av forslagene i innstillingen, som en samlet komité har entes om. Det gjelder ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene og den statlige tilskuddsordningen for dette. Det er meldt tilbake fra flere kommuner at det er et svært komplisert system. Ja, det er svært ressurskrevende å beregne hvordan kommunene skal ha refusjon for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Her må det forenkles, noe også Riksrevisjonen har påpekt, slik at vi sikrer at det ikke blir forskjellig tjenestetilbud ute i kommunene.