OverStortinget

Det var egentlig bra at jeg fikk ordet rett etter representanten Sivert Bjørnstad. Da får vi se den store forskjellen på Sivs og Siverts politikk, eller – sagt på en mer parlamentarisk måte – se den store forskjellen mellom Fremskrittspartiets og Senterpartiets landbrukspolitikk. Aller først har jeg lyst til å understreke at norsk kjøttproduksjon er blant de mest bærekraftige i verden. Det er helt klart at det er viktig å spise både kjøtt, fisk og grønt. Grunnen til at jeg understreker kjøttets betydning i det norske kostholdet, er at jeg er nettopp har sett en undersøkelse som viser at veldig mange unge jenter er slappe og slitne. Det viser seg at veldig mange av dem mangler jern. De som har størst jernmangel, er de som har kuttet ut kjøttet i kostholdet sitt. Jeg tenker at den grovfôrbaserte produksjonen vi har, er verdt å ta vare på. Denne jordbruksavtaledebatten viser store forskjeller mellom partiene. Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet står for en sentralisering og en industrialisering av norsk landbruk, og det er viktig for oss i Senterpartiet å opprettholde også små og mellomstore gårdsbruk. Det er avgjørende for å ha levende distrikter og matvaresikkerhet. Hvis Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kommer i regjering, vet vi at vi får et svekket importvern. Disse partienes mål for jordbruket og markedsreguleringene er ødeleggende for norsk landbruk. Det innebærer en enda større sentralisering og industrialisering av landbruket i Norge. Jeg har bare lyst å spørre dem som står bak disse partiene: Mener dere at jordbruket i nord og i distriktene skal legges ned? Det å ha et levende landbruk er så verdifullt for bygdesamfunnene, og for dem som bor i distrikter hvor det trengs brøyting. Jeg har et eksempel fra Nordland, hvor den siste melkebonden i en bygd la ned virksomheten sin. Han var også den siste bonden i bygda. Da man slo av lysene i fjøset der for siste gang, var det ikke lenger noen som kunne brøyte for naboene. Vi trenger de norske bøndene, og jeg har lyst å takke dem for maten.