OverStortinget

Solveig Vitanza (A) [10:04:59] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å si gratulerer med jubileet! Hovedavtalen feirer nemlig 75 år. I 1950, under Gerhardsen-regjeringen, fikk jordbruket forhandlingsrett med staten for første gang. Mens vi gleder oss over den markeringen, vil jeg også få lov å takke komiteen for godt samarbeid under denne behandlingen. Komiteen har hatt mange store saker den siste tiden, og jordbruksoppgjøret har som alltid relativt kort behandlingstid. Til tross for det har vi i dag et bredt flertall som stiller seg bak tilrådingen om å støtte årets jordbruksoppgjør. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slår ring om den norske landbruksmodellen, som bygger på at organisasjonene i landbruket og staten hver vår setter seg sammen og forhandler om viktige rammebetingelser for norsk landbruk og matproduksjon. Jordbruksavtalen, som ble inngått mellom Norges Bondelag og staten den 16. mai, styrker vår nasjonale selvforsyning og matberedskap, og den legger til rette for økte inntektsmuligheter for landbruket. For å sikre landbruk i hele landet og bidra til å øke verdiskapingen samtidig som vi reduserer klimaavtrykket, må vi også sørge for at bøndene er sikret god lønnsomhet. For Arbeiderpartiet og ikke minst for næringen selv er det viktig å legge til rette for at bønder skal våge å investere i en drift som er grønn, innovativ og som legger vekt på dyrevelferd. Det skal være mulig for unge å gå inn og ta over gårdsdrift som en trygg investering for framtiden. De gode jordbruksoppgjørene fra denne regjeringen har fokusert på å øke inntektsmulighetene for landbruket. Nå ligger vi an til at inntektsgapet kan bli tettet allerede i år. Avtalen legger til rette for videre tetting i 2026. Dette er historisk og svært viktig for framtidstroen og rekrutteringen til landbruket. Et aktivt og framtidsrettet landbruk over hele landet er det viktigste bidraget vårt til matberedskap her i landet. Jeg er derfor veldig fornøyd med at årets jordbruksavtale legger opp til å styrke selvforsyningen, bl.a. med en satsing på planteprodukter til både mat og dyr. En betydelig satsing på frukt og grønt og styrking av det grovfôrbaserte husdyrholdet er blant satsingsområdene i avtalen. For totalberedskapen er det viktig med matproduksjon, næringsmiddelindustri og bosetting i Nord-Norge. Årets jordbruksavtale bygger videre på regjeringens satsing i Nord-Norge med en betydelig økning for landbruket, bl.a. med en egen rekrutteringskvote for kumelk og ved å heve tilskuddsandelen for investeringer i omlegging til løsdrift for storfe og svineproduksjon med 65 pst. Dessverre har det skjedd en liten feil i komiteens innstilling ved at Nordland har falt ut av komitémerknaden. Jeg vil derfor benytte denne anledningen til å rette opp og understreke at den økte tilskuddsandelen for investeringer gjelder for hele Nord-Norge, dvs. Nordland, Troms og Finnmark, slik det også står i avtalen. Jeg vil også framheve avtalens sterke prioritering av klima, natur og miljø. Over avtalen går 10,9 mrd. kr til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt, en økning på 310 mill. kr, noe som tilsvarer en tredjedel av hele avtalen. Dette viser med tydelighet at både regjeringen og jordbruket mener alvor med at klimautslippene fra jordbruket må ned. Det har kommet mange forslag fra ulike partier i denne saken. Flere er å sparke inn åpne dører. Noen er helt utelukket for Arbeiderpartiets politikk. Andre er allerede prøvd ut. Arbeiderpartiet har likevel valgt å gå inn i flere forslag, siden dette allerede er en del av regjeringens politikk. Det viktigste er at vi står her i dag med et klart flertall for jordbruksoppgjøret. Det gir meg trygghet for at vi kan gå inn i sommeren med en god avtale for et framtidsrettet norsk landbruk.