Jeg skal ikke dra ut denne debatten noe særlig lenger. Jeg mener vi har hatt en god debatt som helt klart og tydelig viser de politiske skillelinjene mellom de rød-grønne partiene og FrP og Høyre. Jeg ville først og fremst varsle at Arbeiderpartiet i dag går inn i forslagene nr. 30 og 32, som er løse forslag. Avslutningsvis vil jeg takke norske bønder, for norsk landbruk har gjennom mange år vist en imponerende evne til omstilling. Bøndene tar i bruk ny teknologi, forbedrer driftsmetoder, reduserer utslippene og tilpasser seg stadig strengere krav til både klima, miljø og dyrevelferd. Samtidig leverer de noe av det viktigste vi trenger i samfunnet, nemlig trygg mat. I en tid der matsikkerheten har fått en helt ny betydning, skal vi være stolt over at norske forbrukere har høy tillit til maten som produseres i Norge. Den tilliten kommer ikke av seg selv. Den skapes hver eneste dag gjennom bøndenes arbeid, gjennom høye kvalitetskrav og gjennom fokus på god dyrehelse. Jeg ønsker alle sammen god sommer.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står stort sett sammen om de viktigste prinsippene i norsk landbrukspolitikk, og det er jeg veldig glad for, også bak denne avtalen som vi behandler her i dag. Men jeg merker meg at KrF står sammen med FrP og Høyre i en merknad som gjelder eiendomslovgivningen i landbruket, at et regelverk må «legge til rette for en langt mer fleksibel bruk av gårdens samlede ressurser» for å kunne gjøre det lettere å kombinere gårdsdrift med annen inntektsgivende virksomhet Kan representanten utdype litt hvilket regelverk de vil endre på her? Er det konsesjonsloven som skal endres, og vil ikke det gjøre det vanskeligere for unge å kjøpe seg en gård, noe jeg vet representanten er opptatt av?

Jeg deler representantens glede over at vi har fått til et nytt tilskudd for markedshage. Det tror jeg bidrar godt til småproduksjon rundt omkring i hele landet. Når det gjelder dette med bunnfradrag, vil jeg for det første nevne at det var veldig lenge siden dette bunnfradraget sist ble justert, og veldig mye har skjedd med bl.a. inflasjon siden forrige gang. Dette er et framforhandlet resultat mellom partene og staten som jeg respekterer fullt og fast. Til slutt vil jeg også legge vekt på at tilskuddet har økt, og det også gjør jo at stort sett alle kommer veldig mye bedre ut av det.

Det å øke selvforsyningen er et langsiktig prosjekt. Det er et prosjekt vi må jobbe med i fredstid og i urolige tider, for her er det langsiktighet vi må se for oss i landbruket. Det at vi f.eks. øker inntektene for landbruket, gir dem en sikkerhet, sånn at de kan investere og tilrettelegge for mer matproduksjon i Norge, og vi ser at det begynner å fungere. Selvfølgelig må vi også ta med oss at det er faktorer som værforhold og lignende som vi dessverre ikke får kontrollert her fra denne salen, men jeg føler at vi er godt i gang nå, og at landbruket er veldig innstilt på å bidra til at vi får økt selvforsyningsgraden i Norge. Jeg har virkelig troen på at vi har brukt de riktige virkemidlene, og ikke minst er det viktig å si at mye av overføringene har vært på grunn av økte kostnader på innsatsfaktorer.

I Arbeiderpartiet er vi veldig opptatt av at vi har god markedsregulering, og markedet svinger – det kan være overproduksjon, og det kan være underproduksjon i visse perioder. Det som er fint, er at næringen selv er med på å regulere dette og selv tar kostnadene hvis det blir overproduksjon, og legger til rette for at man dekker behovet ved underproduksjon. Arbeiderpartiet er også veldig fornøyd med at vi kommer til å gå inn i forslaget som kommer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – et løst forslag som ble lagt fram i dag – hvor vi også ønsker å se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å få bedre regulering av økologisk melk.

Jeg vil starte med å takke saksordfører for godt arbeid, og ikke minst alle dem som har jobbet hele våren for å komme fram til en veldig god avtale. Årets jordbruksoppgjør er et historisk oppgjør for å øke matproduksjonen, og for å skape framtidstro og trygghet i norsk landbruk. Avtalen mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en samlet ramme på 3,66 mrd. kr. Den legger til rette for økte inntektsmuligheter på om lag 91 000 kr per årsverk for 2027 og følger dermed opp Stortingets mål om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling på lik linje med andre grupper i samfunnet. Dette er viktig, for dersom vi ønsker økt selvforsyning, høyere matberedskap og matproduksjon over hele landet, må vi også sørge for at det er folk som ønsker å være bønder i framtiden, og at de har mulighet til å hente ut en rimelig inntekt av arbeidet sitt. Verden rundt oss har blitt urolig. Derfor er det viktig at denne avtalen prioriterer produksjoner som bidrar til økt selvforsyning basert på norske ressurser. Korn, planteproduksjon, grøntsektoren og norsk fôrproduksjon er avgjørende dersom vi skal nå Stortingets mål om å øke selvforsyningsgraden. Dette er ikke bare landbrukspolitikk – dette er beredskapspolitikk. Vi har et ansvar for å sørge for at også neste generasjon ønsker å satse på jordbruket og norsk matproduksjon. Derfor er jeg spesielt glad for at årets avtale inneholder viktige forbedringer i velferdsordningene. Fjerningen av samordningen mellom svangerskapspenger og tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel har vært en viktig kampsak for næringen over lang tid. Nå blir det gjennomført. Det gjør det lettere å leie inn arbeidskraft på gården når man får barn, og dermed lettere å kombinere familieliv og gårdsdrift. Sammen med styrkede vikar- og avløserordninger sender det et viktig signal til unge bønder om at det skal være mulig å få barn og en framtid på gården. Rekrutteringen handler ikke bare om økonomi, den handler også om livskvalitet og trygghet i hverdagen. Avtalen legger også til rette for investeringer i framtidens landbruk. Mange gårdsbruk står foran store investeringer knyttet til modernisering, dyrevelferd og ny teknologi. Derfor er det viktig at investeringsmidlene styrkes. Det kan også bidra til aktivitet i andre næringer, som byggenæringen, samtidig som vi utvikler og omstiller gårdsbrukene til økt matproduksjon i årene som kommer. Når vi ser utviklingen over tid, er det også verdt å minne på hvor langt vi har kommet. Fra 2021 og fram til budsjettet for 2026 har overføringene til jordbruket over statsbudsjettet økt med 97 pst. Alle utfordringene er fortsatt ikke løst, men det viser at Stortingets vedtak om inntektsopptrapping faktisk følges opp i praktisk politikk. Det er viktig å understreke at det vi behandler her i dag, er en avtale som partene har forhandlet fram. Begge jordbruksorganisasjonene står bak resultatet. Både Bondelaget og Småbrukarlaget mener avtalen er et viktig skritt i videre arbeid med å styrke norsk matproduksjon og sikre inntektsutviklingen i næringen. Det kom også tydelig fram under den åpne høringen vi hadde i komiteen. Derfor er det for meg vanskelig å forstå at Høyre og FrP igjen velger å stemme mot avtalen. Samtidig som de snakker varmt om behovet for å stimulere til vekst og økt selvforsyning, velger de å stemme mot en avtale som nettopp styrker produksjonen, investeringene og rekrutteringen til norsk landbruk. Samtidig som de i andre saker etterlyser framtidstro i distriktene, stemmer de mot en avtale som bidrar til arbeidsplasser og bosetting i hele landet, ikke bare i landbruket, men også i næringsmiddelindustrien og andre berørte næringer. Arbeiderpartiet har stor tro på at det nettopp er den norske modellen og forhandlingsinstituttet som best kan sørge for at vi produserer mer av maten vi spiser i Norge – at vi styrker selvforsyningen, gir unge tro på en framtid i næringen og sørger for en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk. Derfor er Arbeiderpartiet veldig stolte av å kunne stemme for årets jordbruksavtale.

Takk til saksordføreren for en god gjennomgang av de viktigste punktene i den inngåtte avtalen. Reindriften er en viktig næring og en sentral del av det samiske kulturgrunnlaget. Den bidrar til verdiskaping, sysselsetting og bosetting i store deler av landet. I år er det faktisk 50 år siden hovedavtalen for reindriftsnæringen først ble inngått. Den la grunnlaget for et forpliktende rammeverk for samarbeidet mellom staten og reindriftsnæringen. Arbeiderpartiet er fornøyd med at staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund også i år har kommet fram til en enighet om reindriftsavtalen. Avtalen styrker næringens rammevilkår og bidrar til å utvikle en bærekraftig og framtidsrettet videreutvikling av reindriften. Den inngåtte avtalen gir en økning på 25 mill. kr fra inneværende avtale. Siden 2021 har regjeringen styrket reindriften med over 110 mill. kr. I en urolig tid er beredskap viktigere enn på lenge. For Arbeiderpartiet handler beredskap også om matsikkerhet. Reindriften spiller en viktig rolle i den sammenhengen. Næringen utnytter store beiteområder som ikke egner seg for annen matproduksjon, og omsetter naturressurser til mat av høy kvalitet. Det styrker den nasjonale matberedskapen, og det er derfor viktig å legge til rette for en aktiv og lønnsom reindrift også for framtiden. I avtalen er det en prioritering av de direkte tilskuddsordningene som støtter opp om de reineierne som har som målsetting å øke produksjonen og verdiskapingen. De direkte tilskuddene økes med i overkant av 13 mill. kr. Disse tilskuddene er produksjonsavhengige og skal stimulere til økt slakteuttak. Avtalen styrker også kompetanseutviklingen i næringen. Fagbrevordningen styrkes, og avtalepartene øker satsene for det særskilte ungdomstilskuddet fra 40 000 kr til 65 000 kr. I tillegg legger avtalepartene til rette for at NRLs ungdomsorganisasjon skal styrke sin aktivitet for reindriftsungdommen. Dette er tiltak som er viktige for framtidens rekruttering. Reindriften står overfor betydelige utfordringer som følge av klimaendringene. Hyppige perioder med mildvær og påfølgende isdannelser kan føre til alvorlig beitekrise. Slike situasjoner kan få store konsekvenser både for dyrevelferden og for næringsutøvernes økonomi. En vesentlig del av rammeøkningen i årets avtale er knyttet til etableringen av beredskapsfond som skal bistå reindriften i møte med klimaendringene og håndtering av beitekriser. Det skal også etableres en arbeidsgruppe som skal identifisere konkrete tiltak for klimatilpasninger i reindriften. I tillegg prioriteres forskning på klimaendringenes konsekvenser for næringen. Alt i alt kombinerer årets avtale viktige mål om beredskap, matsikkerhet, klimatilpasning og verdiskaping. Dette mener Arbeiderpartiet er en god og framtidsrettet innretning for reindriftspolitikken.

Solveig Vitanza (A) [11:37:32] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg først takke komiteen for godt samarbeid, og for at komiteen har klart å stille seg samlet bak tilrådningen. Saken som vi behandler i dag, gjelder endringer i støtteprosessloven og regler om registrering av offentlig støtte. Lovforslaget er avgrenset, men viktig. Det handler om hvordan vi sikrer åpenhet, etterprøvbarhet og effektiv forvaltning av offentlige støtteordninger. For Arbeiderpartiet er det viktig at staten skal være både effektiv og tillitvekkende. Da trenger vi et regelverk som gir nødvendig åpenhet, uten å påføre offentlige og private virksomheter unødvendige kostnader og belastninger. Dette lovforslaget skal bidra til nettopp det. Når fellesskapet stiller store økonomiske ressurser til rådighet gjennom støtteordninger, må det være mulig for innbyggere, virksomheter, medier og kontrollmyndigheter å få innsyn i hvordan midlene fordeles. Åpenhet om offentlige tilskudd er ikke bare et spørsmål om informasjon, det er også et spørsmål om tillit. Det blir enklere å sikre likebehandling, og det blir enklere å dokumentere overfor skattebetalerne at fellesskapets penger brukes på en ansvarlig måte. Det er også et viktig konkurransehensyn. Seriøse aktører skal være trygge på at alle følger de samme reglene. Denne proposisjonen kombinerer to viktige hensyn: økt åpenhet om bruken av fellesskapets midler og en mer moderne, samordnet og effektiv forvaltning. Et godt register er et verktøy for både myndighetene og brukerne. Når opplysninger samles på ett sted, blir det enklere å oppfylle rapporteringskrav, enklere å kontrollere at regelverket følges, og enklere å dokumentere at støtten er gitt i samsvar med EØS-regelverket om offentlig støtte. Dette bidrar til mer effektiv saksbehandling og mindre behov for utdaterte, manuelle prosesser. Jeg vil også vise til at komiteen i sin tilrådning har lagt vekt på at Brønnøysundregistrene må lage en effektiv og brukervennlig løsning for å registrere informasjonen. Det er også viktig at systemer samordnes, slik at vi i størst mulig grad unngår dobbeltrapportering. Regjeringen har satt arbeidet med forenkling høyt på dagsordenen. Gjennom digitalisering, bedre samordning av offentlige registre og målrettet regelverksforenkling skal vi redusere den administrative belastningen for både offentlige og private virksomheter.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette et veldig viktig tema på dagsordenen. Dyrevelferdsloven bygger jo, som også den tidligere taleren nevnte, på et prinsipp om at dyr har en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesket. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare, unødvendige påkjenninger og belastninger. Det er gjort mye bra med dyrevelferd i Norge. Målet vårt er at vi skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Jeg vil si at regjeringen har satt dyrevelferd høyt på agendaen. Som representant Pollestad var inne på, behandlet vi i Stortinget dyrevelferdsmeldingen i 2024, og det var den første på 20 år. Så sent som i vinter leverte regjeringen en proposisjon om forbud mot å vise seksuelle overgrep mot dyr. Denne ble så vedtatt i Stortinget, og det var et viktig skritt på veien for å styrke dyrs rettigheter. Jeg har stor forståelse for forslagsstillernes intensjon bak forslagene. Også Arbeiderpartiet ser at det er viktig at straffer som idømmes etter dyrevelferdsloven, i størst mulig grad gjenspeiler alvoret i sakene, samtidig som det er viktig at strafferammene har en preventiv effekt. I dyrevelferdsmeldingen var regjeringen klar på at dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til allmenn samfunns- og rettsoppfatning for de mest alvorlige og grove brudd på regelverket. Arbeiderpartiet mener strafferammen i dyrevelferdsloven paragraf 7 bør tilpasses utviklingen i rettspraksis og den allmenne rettsoppfatningen. Statsråd Sandtrøen har varslet om at dette arbeidet er påbegynt, og jeg er veldig glad for at vi som samlet komité har stilt oss bak tilrådingen, som støtter, men også pusher regjeringen i utredningsarbeidet for å endre strafferammene. Jeg tar som utgangspunkt at de fleste dyreholdere er opptatt av at dyrene de har ansvar for, har god velferd, behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger. Samtidig ser vi stadig at det avdekkes stygge saker med alvorlige brudd på god dyrevelferd. Det er derfor viktig at vi legger til rette for at både Mattilsynet, politiet og påtalemyndigheten har de verktøyene de trenger for å følge opp sakene. Det er ulike årsaker til vanskjøtsel og forbrytelser mot dyr. Det er alt fra personlige tragedier til økonomisk vinning. Vårt mål er både å forebygge og å fange opp slike alvorlige brudd på dyrevelferd på et tidlig tidspunkt, slik at vi kan begrense antallet dyrelidelser framover.

For Arbeiderpartiet er skogen viktig for rekreasjon og friluftsliv, for artsmangfold, for klimakampen og også for verdiskaping og lokale arbeidsplasser i store deler av landet. Vi vil sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av skogen med god balanse mellom bruk og vern. En nasjonal skogpolitikk med felles lovverk, slik som skogbruksloven, har vært viktig for å sikre de verdiene vi har i norske skoger i dag. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har en balansert lovgiving som tar hensyn til eiendomsrett og næringsfrihet samt bevaring av skog, natur og artsmangfold. Representantforslaget vi behandler i dag, springer ut av et viktig engasjement for naturmangfold og vern av verdifulle skogområder. Arbeiderpartiet er enig i at vi må ta vare på skogen og sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Samtidig mener vi at forslagene som fremmes, ikke gir den riktige balansen mellom naturhensyn, eiendomsrett og bærekraftig næringsutvikling. Skogen er en av Norges viktigste fornybare ressurser. Dette dreier seg om arbeidsplasser og verdier i hele landet, ikke minst for mange bønder. Samtidig bidrar skogen til karbonopptak og råstoff som er nødvendig i det grønne skiftet. Derfor må skogpolitikken bygge på kunnskap, forutsigbarhet og brede og gode avveininger. Arbeiderpartiet mener at regjeringen allerede styrer etter Stortingets mål om økt skogvern, og at vern av privat skog skal skje gjennom frivillig vern, slik Stortinget har signalisert. Denne ordningen har høy legitimitet, lavt konfliktnivå og stor oppslutning også blant skogeierne. Resultatet er at stadig flere verdifulle skogområder blir vernet på en måte som ivaretar både naturhensyn og rettssikkerhet. I dag er om lag 5,5 pst. av skogarealet vernet. Jeg vil også bemerke at miljøinnsatsen i skogbruket har økt de siste 20 årene, og at skogbruket gjør mye for å bedre identifiseringen av nye livsmiljøer og naturtyper. Takket være en god forvaltning av skogressursene har Norges skogsvolum og arealer med gammel skog økt de siste 100 årene. Arbeiderpartiet mener veien videre må være en skogpolitikk som forener et aktivt skogbruk med å styrke kunnskapsgrunnlaget, videreutvikle miljøhensynene i skogbruket og fortsette arbeidet med målrettet, frivillig vern. Skogen skal vernes der verdiene er størst, men den skal også brukes. Slik sikrer vi både levende natur og levende lokalsamfunn.

Norsk landbruk skal produsere mer mat, styrke beredskapen og samtidig ta vare på natur og vannmiljø. Det er bakgrunnen for den nye gjødselforskriften, som skal bidra til bedre utnyttelse av næringsstoffene, redusert avrenning og et mer bærekraftig landbruk. Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025 og består av to nye forskrifter: gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. Gjødselvareforskriften skal sikre at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften vil sørge for at gjødselen går til plantevekst gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde. Forslagsstillerne peker på reelle utfordringer knyttet til innføringen av nytt regelverk. Det er viktig at et regelverk oppleves som praktisk gjennomførbart. Mange bønder står i investeringer, omstillinger og tilpasninger. Regjeringen legger opp til en innfasing som nettopp tar hensyn til dette. Vi mener at det er viktig å kombinere tydelige miljømål med løsninger som er praktisk gjennomførbare for næringen. Jeg synes at komiteen har jobbet godt sammen i denne innstillingen som vi behandler i dag. Vi har kommet fram til flere brede enigheter. Et eksempel er en enhetlig nasjonal praksis for håndheving av den nye gjødselforskriften. Dispensasjoner, tilsyn og praktisering av balansegjødsling må være forutsigbart og rettferdig. Komiteen har fått opplyst at Landbruksdirektoratet sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet nå er i gang med å utarbeide verktøy som skal sette forvaltningen best mulig i stand til dette. Arbeiderpartiet mener det er riktig å lytte til næringen når utfordringer oppstår. Derfor er vi opptatt av god veiledning og tett dialog mellom forvaltningen og landbruket. Når det gjelder dette med balansegjødsling, der man sikrer en god balanse mellom mengden fosfor som tilføres inn i gårdsdriften, og det som tas ut, er det viktig at det som utvikles, blir et reelt og fungerende alternativ. Vi registrerer at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet nå arbeider med alternative modeller. Dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass, er Arbeiderpartiet enig i at det kan bli nødvendig å vurdere om innfasingen av de nye grenseverdiene bør forskyves litt. Arbeiderpartiet er også opptatt av at regelverket ikke skal svekke økologisk produksjon. Derfor la vi inn forslag om å legge til rette for et nytt gjødselregelverk som ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk landbruk. Arbeiderpartiets linje er klar. Vi står fast på miljømålene, men vi skal også lytte til næringen og sikre gjennomføringen.

Jakt og friluftsliv er viktig for mange her i landet. Høsting av vilt gjennom fangst og jakt har lange tradisjoner i Norge. For ett år siden behandlet Stortinget den nye viltressursloven som skal tre i kraft 1. juli i år. Proposisjonen vi nå har til behandling, er regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene som ble gjort av Stortinget i fjor. Den første lovendringen går ut på å endre kravet til merking av feller, fra navn og telefonnummer til kun jegernummer. Fellefangst er i utgangspunktet ikke lovlig, men loven åpner likevel for å forskriftsfeste fellefangst i enkelte tilfeller. Det nye kravet til merking med jegernummer ivaretar hensynet til personvern, samtidig som det ivaretar hensynet til at viltmyndighetene og politiet skal kunne identifisere og kontrollere bruken av fellene. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi forslaget om at fellene også bør merkes med telefonnummer til viltmyndighetene, noe som vil gjøre det enklere å vite hvor man skal henvende seg hvis man f.eks. oppdager dyr som befinner seg i feller. Jeg er glad for at det er en samlet komité som står bak dette forslaget. I tråd med stortingsvedtaket i fjor foreslås det også en lovendring som åpner for bruk av droner ved ettersøk av påskutt storvilt. Det at jegerne mer effektivt kan finne viltet som er påskutt og såret, er viktig for oss av dyrevelferdshensyn. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke endrer på gjeldende regler, som at jeger eller jaktlag skal ha tilgang til godkjente ettersøkshunder når de jakter på elg, hjort eller rådyr. Det er også varslingsregler som skal følges når droner skal benyttes. Under behandlingen av denne saken er det også framsatt to forslag om bruk av bl.a. termiske siktemidler i forbindelse med hjortejakt og skadefelling av rovvilt. Jeg vil slå fast at for Arbeiderpartiet er det viktig at vi i den forbindelse må forholde oss til de folkerettslige forpliktelsene som Norge er bundet av, slik som Bernkonvensjonen. Fremskrittspartiet har nå, hører jeg, fremmet en endring av det ene forslaget, som inkluderer etterlevelse av Bernkonvensjonen. Jeg anser at dette forslaget nå er i tråd med den praksis Arbeiderpartiet hele tiden har lagt til grunn. Så vil jeg bare si at ordlyden muligens kan tolkes som at det generelt er tillatt med nattkikkert i dag, noe som ikke stemmer helt, siden regelverket allerede er utformet i tråd med Bernkonvensjonen. Men jeg kan dermed si at Arbeiderpartiet ikke kan gå inn for det endrede forslaget til Fremskrittspartiet.

Jeg er veldig glad for at vi endelig har fått på plass besøksbidrag for norske kommuner. For et år siden nå vedtok denne salen en lov som skal gi kommuner med høyt reiselivspress et verktøy som de har etterspurt i lang tid. Det skal gjøre det enklere for kommunene å finansiere viktige fellesgoder, og verktøyet kan bidra til å legge grunnlag for en bærekraftig utvikling i reiselivsnæringen. Lov om besøksbidrag trer i kraft 1. juli 2026. Nå er også forskriftsarbeidet klart, sånn at kommunene kan starte å kreve inn besøksbidrag i løpet av første halvår 2027. Kommunene som har jobbet for å få dette på plass, vil nok kanskje ikke bli så fornøyd om vi nå skal begynne å gjøre endringer som medfører en ny forskriftsprosess og forsinkelser. Forslagsstillerne viser til at det i høringsperioden til både lov- og forskriftsarbeidet har vært flere som mener at fast beløp er å foretrekke framfor prosentsats når det gjelder beregning av overnattingsavgiften. Disse innspillene er selvfølgelig blitt hørt og vurdert i flere omganger, og Prop. 96 L for 2024–2025 har en grundig redegjørelse for hvorfor prosentsats er å foretrekke. Utgangspunktet har hele tiden vært å lage en enkel, ubyråkratisk ordning for alle typer overnattinger på fastlandet. Nå har også finnene satt i gang arbeidet med å innføre en slik avgift, også med prosentsats. En prosentvis sats medfører ikke behov for å innhente ekstra informasjon, slik som antall gjester. Det vil ikke være behov for å inflasjonsjustere avgiften, noe som igjen ville ha ført til endringer i lokale forskrifter. Det er også mer rettferdig overfor betalingsevnen når folk velger rimeligere heller enn eksklusive overnattingssteder. Andre land som har innført ordningen med fast beløp, har ofte en rekke unntak og ulike satser som bidrar til å komplisere ordningen. Det er viktig å understreke at et besøksbidrag er ett av flere verktøy i verktøykassen som kommunene har for å drive med destinasjonsutvikling. Jeg er stolt over at Arbeiderparti-regjeringen har klart å få på plass en ordning som kan bidra til å ta bedre imot turister. Det er bra for næringslivet, og det er bra for vertskommunene. I fjorårets vedtak ble denne salen enig om at ordningen skal evalueres etter tre år for å sikre at den fungerer i tråd med intensjonene. Det ser jeg fram til.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår alle argumentene som blir brukt her i dag. Det har blitt brukt veldig sterke virkemidler og mange begreper knyttet til hvordan vi snakker til hverandre her. I utgangspunktet tenker jeg at denne saken handler om at norsk næringsliv i dag har plikter når det gjelder å rapportere inn informasjon når de mottar offentlig støtte. Det gjør det i dag, og det skal de fortsette å gjøre framover. Jeg kan ikke forstå at det blir et større problem etter at vi eventuelt vedtar denne nye forordningen. Jeg har heller ikke hørt fra forvaltningen at det er et problem i dag at bedrifter unnlater å informere eller rapportere inn den informasjonen som offentlige myndigheter spør etter. For at vi skal kunne ha tillit til at den offentlige støtten som tildeles – norske skattepenger – ikke skal være konkurransevridende, er det viktig med åpenhet. Dersom noen ikke leverer den informasjonen norske myndigheter spør etter, kan man stille seg spørsmålet: Hvorfor gjør de ikke det? Hva kan være grunnen til det? Skal vi la være å hente inn den informasjonen, eller skal vi kanskje heller være litt takknemlig, for da har vi enda flere som kan komme og kreve den informasjonen? Det jeg synes er mer problematisk, er alle dem som er uten konkurransemessig tilknytning til saken, og som nå kan klage inn til ESA, og som bruker opp tid og ressurser i det viktige organet som i dag skal forvalte reglene om at offentlig støtte ikke skal være konkurransevridende, og som skal passe på at vi ikke bryter norsk lov. At de skal bruke tiden sin på det, mener jeg er uheldig for norsk næringsliv, som nå opplever lang saksbehandlingstid. De venter på at deres sak skal bli godtatt eller ikke, noe som gjør at gode prosjekter blir utsatt, og at det blir investert mindre. Jeg vil stille et spørsmål om en sak der lovavdelingen har vært veldig tydelig på at de vurderer det som lite inngripende: Skal vi da innføre en ny praksis her på Stortinget – med en gang noen partier ikke er enig i lovavdelingens vurdering, skal vi sende saken til Høyesterett? Er det det Høyesterett skal drive med? Skal de drive med politikk? Jeg har tiltro til at lovavdelingen er upolitisk og gjør gode vurderinger, og her har de gjort en grundig vurdering over lang tid.

Vi har hatt EØS-avtalen i godt og vel 30 år, og jeg tror at i det store og hele er det bred enighet om at Norge er best tjent med at vi skal ha like konkurransevilkår i det indre markedet. Denne saken gjelder hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde både for norske myndigheter og for overvåkingsorganet ESA i saker om offentlig støtte. Statsstøttereglene er en sentral del av EØS-avtalen. Da er det viktig at vårt overvåkingsorgan, ESA, i likhet med kommisjonen skal ha de virkemidlene de trenger for å gjøre sin viktige jobb på en effektiv måte. En av de viktigste endringene i forordningen er å effektivisere saksbehandlingen. Den gir ESA adgang til å avvise klager dersom minstekrav til hvilken informasjon klagen skal inneholde eller klagers konkurransemessige tilknytning til saken, ikke er oppfylt. Klagesaksbehandlingen i støttesaker er ofte ressurskrevende, både for ESA og for norske myndigheter. Det er viktig at Norge følger opp med et regelverk som legger til rette for mer effektiv håndheving, og som fokuserer på å avdekke og forhindre ulovlig støtte i EU. ESA vil kunne avvise opptil 40 pst. av klagesakene dersom de nye reglene blir vedtatt. Lang saksbehandlingstid og en uavklart situasjon er ødeleggende for verdiskapingen. Bedriftene som har mottatt støtte, risikerer langvarig usikkerhet, og de vil få krav til tilbakebetaling. I dag får ESA opplysninger fra norske myndigheter, som igjen kan innhente opplysninger fra norske foretak ved behov. Prosedyreforordningen endrer ikke dette, men dersom norske myndigheter ikke får de opplysningene ESA trenger, kan ESA be norske foretak direkte om dette. Sånn sett kan det også fungere litt som et ris bak speilet. Lovavdelingen i Justisdepartementet har grundig vurdert hvor mye myndighetsavståelse forslaget innebærer, og de har konkludert med at myndighetsoverføringen i denne saken er lite inngripende. Vi i Arbeiderpartiet er derfor ikke enig med de partiene som hevder at denne saken innebærer en uakseptabel maktoverføring ut av landet vårt, og vi mener at det er liten grunn til å tro at ESA vil ha behov for å bruke denne myndigheten. Siden de nye reglene ble innført i EU i 2013, har kommisjonen kun pålagt opplysningsplikt overfor fem selskaper i samme sakskompleks, og kommisjonen har aldri ilagt et selskap sanksjoner for brudd på opplysningsplikten. Norge har allerede brukt veldig lang tid på å innlemme disse forordningene, noe som etter vår vurdering er uheldig for EØS-samarbeidet. Dette er en rettsakt som jeg mener tjener Norge godt. Det at ESA kan effektivisere og avvise klager, vil være ressurssparende for særlig de små norske kommunene, som ikke trenger mer innblanding i de små, lokale sakene.

For Arbeiderpartiet er det en grunnleggende menneskerett å få delta i samfunnet. Det innebærer også at man skal ha mulighet til å kunne reise og forflytte seg slik man ønsker. Grupper som er særlig avhengige av drosjetransport, skal ha tilgang til et likeverdig og rimelig drosjetilbud i hele landet. Vi har derfor støttet opp under intensjonen bak dette representantforslaget som ble fremmet av Senterpartiet, og jeg vil si meg enig med saksordføreren i at komiteen har behandlet denne saken veldig godt. Vi i Arbeiderpartiet har i hvert fall ønsket å være en pådriver for at vi skal fatte et godt vedtak som kan stå seg over tid. Jeg føler at vi har et felles mål der vi mener at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få delta i samfunnet på lik linje med andre, uavhengig av hvor de bor og hvor stor kommunen deres er. Makspriser på drosjebilkjøring skal nå endres – etter voteringen i dag, selvfølgelig – slik at den øvre grensen for påslag for rullestol skal gjelde i samtlige kommuner i hele landet. Vi har sett en del uheldige eksempler der påslagene spriker i stort omfang. Å sette makspris er et inngripende tiltak, og det kan i ytterste tilfelle ha konsekvenser som fører til at færre ønsker å investere i rullestoldrosjer, og at drosjetilbudet dermed svekkes. Dette har vi hatt i bakhodet underveis i behandlingen, og for å unngå slike utilsiktede konsekvenser har vi i Arbeiderpartiet vært opptatt av at ordningen må evalueres etter en tid for å se på hvilken effekt den har hatt i markedet. Det er viktig for oss at denne justeringen i forskriften ikke bidrar til at drosjetilbudet for rullestolbrukerne svekkes. Som sagt: Vi er opptatt av at alle skal likebehandles, og jeg vil derfor også takke Norges Handikapforbund, som har engasjert seg sterkt i saken og bidratt til at denne saken kommer til Stortinget.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si mer. Jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg her i salen i dag. Likevel: Når noen kommer og påstår at de som ikke nødvendigvis er imot bruk av Bovaer eller andre kunstige tilsetningsstoffer i matproduksjonen, da nødvendigvis er imot kua, må jeg dessverre reagere. Vår holdning i Arbeiderpartiet er at vi skal gjøre gode beslutninger her i denne salen. Vi skal legge opp til et regelverk som sørger for at vi har god dyrevelferd i vår matproduksjon, og at vi sørger for at all mat ut til det norske folket skal være trygg. Det regelverket skal vi selvfølgelig bygge opp under med forskning, ved å teste ut stoffer og ved å se på hva som er blitt brukt internasjonalt, og det er ikke noe vi skal stå og synse og mene noe om her i denne salen. Vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på husdyrhold, vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på fisk og planter, og alle skal ha de samme forutsetningene. Jeg stusser også litt over at et parti som liker å kalle seg liberalistisk, går ut og driver med styring fra denne salen på hvilke produkter vi skal tilby eller ikke tilby. Om jeg var daglig leder av et selskap, ville jeg ha reagert sterkt på det om noen hadde pekt på mitt produkt uten noe som helst hold i kunnskap eller fakta. Det blir også spekulert rundt hva danskene har vært ute og sagt. Ja, det har vært vage signaler om hva som har vært årsaken til de funnene i Danmark, fordi de ikke vet helt sikkert ennå. Det må vi forholde oss til. Dette er ikke basert på noen mystiske teorier – vi skal forholde oss til fakta. Det som også har vært mye snakk om her, er klimatiltak. Vi skal fortsette å gjøre gode klimatiltak. Det skal gjøres fra regjeringens side, og det skal selvfølgelig følges opp med landbruket gjennom jordbruksforhandlingene. Vi skal se på en allsidighet i våre klimatiltak, og der skal vi se på summen av alle enkeltfaktorer, sånn at vi får et robust jordbruk som er godt rustet for framtiden.

Landbruket er en av de viktigste næringene, og behovet for norsk, trygg mat har aldri vært større. Samtidig ser vi at norsk jordbruk står foran mange utfordringer, som bl.a. klimaendringer. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal kutte utslipp i landbruket på en måte som gjør at vi unngår å måtte nedskalere den norske matproduksjonen. Vi har derfor sett det som positivt at det over lengre tid har pågått et arbeid med å teste ut ulike løsninger med bl.a. metanhemmende fôr, slik partene i jordbruksoppgjøret også har vært enige om. Her har produkter som har blitt godkjent av både Mattilsynet og det europeiske EFSA, og som har blitt brukt i årevis i andre europeiske land, blitt testet ut under norske forhold. Jeg har likevel stor forståelse for at norske meierier nå har valgt å sette bruken av metanhemmende fôr på pause, på bakgrunn av de hendelser vi har sett i bl.a. Danmark. Disse tilfellene har ført til bekymring blant norske forbrukere, og for oss i Arbeiderpartiet er det viktigste at alle i Norge skal være sikre på at norsk mat er trygg. Slik skal det også være i framtiden. Det er derfor bra at næringen selv har lagt opp til et føre var-prinsipp. Jeg må si jeg er overrasket over enkelte partier i denne saken, spesielt FrP. Jeg merker meg at også Nationen på lederplass var tydelig på at det var klokt ikke å støtte FrP i å forby all bruk og videre utprøving av spesielle typer metanhemmere i norsk landbruk. Som Nationen skrev i avisen 17. februar: «Slike vedtak hører ikke hjemme på Løvebakken.» At et slikt forslag også får støtte fra Senterpartiet, overrasker kanskje enda mer, da forslaget bl.a. ville bidratt til å innskrenke forskningen på utslippsreduksjon i norsk jordbruk. Hva er egentlig kunstig og hva er naturlig i denne sammenhengen? Innen både dyrehold og matproduksjon er det flere kunstige innsatsfaktorer som er godkjent til bruk. Etter vårt syn er Stortinget her i ferd med å gå inn på temaer som ligger utenfor Stortingets ansvar. Det tilligger ikke Stortinget å avklare hva som skal stå på fôrseddelen til kua. Dette må vi overlate til internasjonalt og nasjonalt regelverk og fagfolkene som følger det opp. For Arbeiderpartiet er det viktigste at vi tar avgjørelser basert på kunnskap og fakta. Vi synes det er helt feil å skulle forby videre forskning på godkjente miljøfôr. Vi trenger mer kunnskap og satsing. Dette må testes ut under norske forhold. Det viktigste fokuset har alltid vært og skal selvfølgelig alltid være god dyrevelferd og garantert mattrygghet.

Vi behandler her en veldig viktig lovendring i dyrevelferdsloven, som skal styrke dyrs vern mot vold og seksuelle overgrep. Vold og overgrep mot dyr er et alvorlig problem i samfunnet vårt. Som saksordfører også var inne på, er det dessverre også slik at vi ser en stor sammenheng mellom vold og seksuelle handlinger mot dyr, og tilsvarende handlinger i nære relasjoner mot mennesker. Dette er veldig godt beskrevet i proposisjonen vi har behandlet. Det er vondt å tenke på at omfanget av seksuelt misbruk av dyr nok er større enn vi tror, også her i landet. Som Dyrevernalliansen skriver i sitt høringsinnspill til komiteen, snakker vi her ofte om store mørketall fordi ofrene ikke er stand til å varsle. For et par år siden avslørte trønderavisen Nidaros at 260 nordmenn var medlemmer av den norske delen av verdens største nettforum for seksuelle overgrep mot dyr. Denne saken gjorde sterkt inntrykk på meg og de aller fleste. Derfor har vi i Arbeiderpartiet jobbet hardt for at dette skulle bli et viktig punkt da vi behandlet dyrevelferdsmeldingen allerede i fjor. I kjølvannet av disse avsløringene ble det fremmet et representantforslag fra SV om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr, og regjeringen varslet som sagt i dyrevelferdsmeldingen at det ville komme en lovendring. Lovforslaget som ble sendt på høring, fikk bred støtte. Næringskomiteen har også fått skriftlige innspill i saken, bl.a. fra Dyrevernalliansen, som kunne vise til at de i perioden fra 2024 til 2025 samlet inn over 30 000 signaturer fra personer som ønsket et slikt forbud. Jeg veldig glad for at hele komiteen står samlet om denne innstillingen – at vi står samlet om å styrke dyrenes vern mot vold og seksuelle overgrep.

Jeg vil starte med å takke fiskeri- og havministeren for en god redegjørelse i en viktig, men også krevende sak. Ytre Hvaler i mitt hjemfylke, Østfold, er et av nullfiskeområdene som ble opprettet 1. januar i år, som et av flere tiltak for å redde Oslofjorden. I disse nullfiskeområdene er alt fiske nå forbudt, både for yrkesfiskere og for fritidsfiskere. Alle som har vært på Hvaler, og spesielt de som har vært på Utgårdskilen, som er vår viktigste fiskerihavn, har sett hvor viktig fiske er for kystkulturen der. Fiskerne herfra har fram til nå kunnet tråle etter reker i deler av nasjonalparken. Disse fiskerne skaper også flere arbeidsplasser og ringvirkninger på land, bl.a. fiskerimottak. Samtidig er Hvaler et av våre mest populære naturområder, som har stor betydning for mange – ikke bare for oss som bor i Østfold, men også for mange tilreisende. Det er viktig å bevare kystperler som Hvaler rundt hele Oslofjorden. Den situasjonen Oslofjorden er i nå, kan vi allikevel ikke leve med. Det haster med å snu utviklingen, og det er heldigvis bred politisk enighet om at Oslofjorden igjen skal bli ren, levende og med stort biologisk mangfold. Det er nettopp det regjeringen gjør, gjennom den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden. I et krafttak for å redde Oslofjorden må det gjennomføres effektive tiltak innen flere sentrale sektorer, og det må koordineres. Avrenning, avløp og fiskeri er noen av de største og viktigste områdene. For landbruket er det innført et nytt gjødselregelverk og nye regionale miljøkrav. Gjennom jordbruksavtalen har vi fått på plass nye vannmiljøtiltak rettet mot Oslofjorden. Innen avløp stilles det nå strenge krav til kommunene om nitrogenfjerning. Hvis vi skal ha en ren og rik Oslofjord igjen, må det tas drastiske grep. Ansvaret for dette er det først og fremst vi som politikere som må ta. Den samlede belastningen på fjorden har over tid vært for høy, noe som har rammet økosystemet og det biologiske mangfoldet. Tiltakene som har vært innført tidligere, bl.a. for å redde kysttorsken, har ikke hatt den effekten vi hadde håpet på. Fagmiljøene har derfor pekt på nullfiskeområder som det tiltaket som kan redde økosystemet i fjorden. Som næringspolitiker må jeg si jeg har stor forståelse for at det er drastiske tiltak som nå er innført, og at det fører til stor usikkerhet for yrkesfiskerne våre, som kanskje føler på at de har en ekstra tung byrde for å redde fjorden. Jeg har selv vært i Utgårdskilen mange ganger, og jeg ser hvor hardt det rammer. Som vi hørte statsråden si i redegjørelsen sin, har hensynet til fiskerne stått sentralt i arbeidet med å utforme de nye tiltakene. Det har vært god dialog og kommunikasjon, med mange innspill fra næringen selv. Blant annet blir Hvalerrenna nå holdt åpen for fiske, noe som er viktig for de mindre fartøyene i Utgårdskilen. Det er også bevilget 15 mill. kr over årets budsjett til en tilskuddsordning som skal kunne benyttes av de fiskerne som rammes hardest av innstrammingene. Dette kommer i tillegg til de nærmere 100 mill. kr som er bevilget til restaureringstiltak i fjorden. Også her vil fiskerne bli viktige. Forhåpentligvis kan de bidra med både utstyr og kunnskap i arbeidet med å restaurere fjorden og få den frisk igjen. Jeg vil nevne en ting til, og det er at det er viktig å ivareta det lokale utdannings- og opplæringstilbudet som den blå linjen på Kalnes videregående skole har, der de har et eget klasserom i Utgårdskilen og tilbyr opplæring i fiske og fangst. De har et eget fiskefartøy og tilbyr praktisk opplæring ute på fjorden, basert på en læreplan som inneholder både biologi og kunnskap om økosystemene og hvordan man skal kunne høste bærekraftig fra havet. Dette er et tilbud som er viktig både for å sikre rekruttering og engasjement og for å bidra til en framtidig bærekraftig forvaltning av Oslofjorden. Den innsatsen vi nå står i for å redde Oslofjorden, er helt nødvendig. Det forteller både fagfolk og forskere oss. Hvis vi ikke gjør dette nå, vil konsekvensene bli store, for både lokalsamfunn langs kysten, alle som er glad i Oslofjorden, og ikke minst fiskerne som skal hente sitt levebrød der.

Jeg vil bare starte med å si at disse rettsaktene som kommer fra EU, ikke er hemmelige. Det at dette kom for fire år siden, har vært opplyst om til Stortinget gjennom EØS-komiteen, og det ligger offentlig, så det er ikke noe regjeringen legger skjul på for noen her. Noe av grunnen til at dette kanskje ikke har blitt fanget opp når det gjelder akkurat løk, er at denne rettsakten i hovedsak handler om å begrense mengdene av forurensende stoffer, slik som muggsopp, kadmium, en del tungmetaller og slikt som vi ikke ønsker høye nivåer på i vår mat i Norge. Det mener vi er fornuftig, siden vi ønsker at vi skal ha sunn og god norsk mat. Dette er spesielt rettet inn mot blant annet barnemat, morsmelkerstatning, som vi ikke ønsker å ha f.eks. muggsopp og for tungmetaller i. Dessverre berører dette en del norske løkprodusenter i Norge. Vi er lei oss for at de blir berørt av det. Derfor er jeg glad for at det i dette forslaget ligger en løsning på hvordan vi kan hjelpe også bøndene dette går ut over. At det ikke lå inne i det forrige forslaget, kan ikke vi si noe på, for det var et løst forslag som ble fremmet av noen helt andre i en annen debatt før jul. Så jeg synes det er flott at vi har fått dette på bordet igjen. Det viser at Norge står opp for EØS-avtalen, og at vi ønsker å sikre den norske forbrukeren trygg mat. Jeg støtter forslaget fra Rune Støstad tidligere om å innføre denne rettsakten.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger til rette for trygg økonomisk styring, fortsatt høy sysselsetting og et næringsliv i vekst. For landbruket viser regjeringen fortsatt satsing på matproduksjon og økt selvforsyning. Rekrutteringen og satsingen på de unge i næringen – fra jord til bord – er en viktig prioritering i årets budsjett. Vi skal bygge videre på en landbrukspolitikk som gir bøndene forutsigbarhet, inntekt og trygghet til å investere. Arbeiderpartiet har i regjering levert solide jordbruksoppgjør, og vi sørger for at det fortsatt skal lønne seg å produsere mat i Norge. Vi satser også på velferdsordninger for bønder, noe som er viktig for alle som jobber i næringen, og også viktig for å sikre rekruttering. Vi ser at politikken virker. Inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper tettes, og flere unge kommer inn i næringen. Med Arbeiderpartiet i regjering vil satsingen på landbruket fortsette. Dette er alle samarbeidspartiene enige om. Vi er også enige om hvor viktig det er å sikre norsk matproduksjon i hele landet. Dette står i sterk kontrast til høyresiden i politikken, der vi ser milliardkutt i bevilgningene til landbruket. Fremskrittspartiet kutter med hele 3,7 mrd. kr. Både Høyre og Fremskrittspartiet gjør store kutt i den inngåtte jordbruksavtalen, en avtale Høyre til og med stemte for. Dette gir alt annet enn forutsigbarhet for bonden, som er selvstendig næringsdrivende. Det er ganske useriøst og oppsiktsvekkende, spør du meg. Landbruks- og matdepartementet har laget anslag for hvordan Fremskrittspartiets kutt vil slå ut for et enkeltbruk. Et eksempel viser at det vil tilsvare 137 000 kr for et familieårsverk med 33 kyr. En slik drastisk nedgang i inntekt vil bety nedleggelser, og når bøndene forsvinner, mister vi også slakteriene, meieriene og hele næringsmiddelindustriens råvarer. For norske bønder, som er mer utsatt for klimaendringer enn de fleste andre næringer, er det også oppsiktsvekkende at Høyre og Fremskrittspartiet vil avvikle Bionova. Bionova er et viktig verktøy for å få ned klimagassutslippene og bidra til bærekraftig næringsutvikling i norsk jordbruk, skogbruk og havbruk. Arbeiderpartiet vil at norsk mat skal produseres på norske ressurser. Vi vil satse på naturen og sørge for at også landbruket bidrar til å kutte klimagassutslippene. Derfor er det viktig å investere mye i klima- og miljøtiltak. Det statsbudsjettet som nå er framforhandlet, er et budsjett som tar landbruket på alvor. Det gir forutsigbarhet, styrker beredskapen og sikrer at norsk matproduksjon fortsatt er en del av framtiden.

Fylkeskommunen eier i dag nesten halvparten av Innovasjon Norge. Fylkene spiller også en viktig rolle i næringsutviklingen og er regionale samarbeidspartnere og bidragsytere til innovasjonsmiljøer over hele landet. Dersom vi legger ned fylkeskommunen, slik som Høyre ganske useriøst har budsjettert med for 2026, vil det i praksis bety en drastisk svekkelse av innovasjonsevnen i distriktene. Høyre kutter også 1,4 mrd. kr til Innovasjon Norge. Er ikke representanten Thorheim bekymret for at Høyres forslag svikter distriktsbedriftene og gründerne som befinner seg langt fra de kapitalsterke miljøene i hovedstaden?

Først vil jeg takke alle de rød-grønne partiene for et godt budsjettforlik. Sammen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG vedtar vi i dag et budsjett som styrker de nære og grunnleggende velferdstjenestene i kommunene og gir store løft for kollektiv, tannhelse, klima og natur. Det er et budsjett som bidrar til god utvikling i norsk økonomi, der prisveksten går ned og kjøpekraften stiger, og som legger til rette for lønnsomhet og vekst i norsk næringsliv. Det er bra for norske arbeidsplasser og for lommeboka til folk flest. Ikke minst er dette også et godt budsjett for norsk matproduksjon og norsk landbruk. Det er få saker på Stortinget hvor de store skillelinjene mellom partiene kommer så tydelig fram som i landbrukspolitikken. Arbeiderpartiets landbruks- og matpolitikk bygger på målet om selvforsyning av mat og bygging av totalberedskapen. I en verden som er mer urolig og uforutsigbar enn tidligere, mener vi at matproduksjon over hele landet er blitt stadig viktigere. Når vi har produksjon i hele landet, holder vi arealene i drift og bidrar til at vi tar mest mulig lokale ressurser i bruk, samtidig som vi reduserer risiko og styrker den lokale beredskapen i kritiske situasjoner. Det bidrar også til å opprettholde bosetting i alle landets kommuner. Regjeringen og de rød-grønne partiene har derfor satset tungt på jordbruket siden 2021. Vi skjønner at gode inntektsmuligheter er en forutsetning for å opprettholde jordbruket, for å legge til rette for selvforsyningen og for å sørge for rekruttering og investering. FrP og Høyre, derimot, gjennomfører store kutt, i milliardklassen – også i den framforhandlede og inngåtte jordbruksavtalen Høyre til og med stemte for. Dette ser jeg som svært useriøst og egentlig ganske oppsiktsvekkende. Det gir i hvert fall alt annet enn forutsigbarhet for bonden som selvstendig næringsdrivende. Disse kuttene vil gå rett inn på bunnlinjen til bonden og gi store utfordringer med lønnsomheten. Det vil også svekke Norges mål om økt selvforsyning, og derigjennom vår felles matberedskap. Jeg hørte tidligere i dag at representanten Limi fra FrP argumenterte for kuttene i landbruksbudsjettet med at det må satses mer på stordrift i landbruket og å produsere det vi har behov for. Jeg ble sittende igjen og lure på om FrP mener at bøndene som driver i litt mindre skala rundt omkring i landet vårt, ikke produserer mat vi har behov for. Med vårt rød-grønne budsjett er det i hvert fall grunn til optimisme og framtidstro for norsk bærekraftig matproduksjon.

Jeg tror samtlige partier her kan være enige om at tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Det er det kystområdet i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og tilstanden i fjorden er derfor svært utsatt. Det er også en veldig sammensatt situasjon. Derfor er det nødvendig med mange ulike tiltak. Som representant fra Østfold er jeg svært klar over at disse tiltakene er inngripende for både innbyggere og næringsliv, men med målet om å oppnå en ren og rik fjord er vi nødt til å iverksette en mengde varierte og ulike tiltak. I jordbruket har vi f.eks. innført flere regionale miljøkrav, som bl.a. inkluderer redusert høstpløying og krav om kantsoner. Tidligere i år ble det også vedtatt et nytt regelverk som stiller strengere krav til lagring og spredning av gjødsel. For kommunene og deres avløpsordninger har regjeringen varslet at en må få på plass nitrogenfjerning. Her har stadig flere kommuner tatt en aktiv rolle med bygging av nye renseanlegg. Jeg er glad for at vi gjennom budsjettforliket har økt den statlige tilskuddsordningen for avløpsinvesteringer. De fiskeritiltakene som innføres i Oslofjorden, er basert på faglige råd fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. De hadde også stor oppslutning fra fagmiljøene under høringen. Det er i tråd med praksis for restaurering av marine økosystemer, da formålet med nullfiskeområdene er å styrke fiskebestanden og økosystemet i Oslofjorden. Jeg som har vært i Utgårdskilen mange ganger, har stor forståelse for at disse tiltakene er inngripende for yrkesfiskerne, og også for de aktive fritidsfiskerne. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for fortsatt aktivitet der det er mulig. Jeg er glad for at regjeringen har vektlagt å legge til rette for at rekefisket kan fortsette utenfor nullfiskeområdene, herunder Hvalerrenna, som kanskje er det viktigste rekefeltet. Jeg vil også vise til at det foreslås å bevilge 15 mill. kr til omstillingstiltak for fiskerinæringen. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge midler til naturrestaurering i Oslofjorden, en sum som ble ytterligere økt gjennom budsjettforliket. Disse midlene gjør det mulig for fiskere som er berørt av de nye fiskeritiltakene, å søke om tilskudd til gode restaureringstiltak, slik at de kan være viktige bidragsytere med kompetanse og utstyr i det arbeidet. Jeg håper vi kan finne gode løsninger som bidrar til å redde Oslofjorden og samtidig sørger for at vi ivaretar den viktige næringen og kystfiskekulturen vi har langs fjorden. Arbeiderpartiet stiller seg bak forslag nr. 8, fra Rødt.

Det har jeg stor forståelse for. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle stå her og snakke om løk i dag, men jeg er veldig opptatt av norsk matpolitikk, og jeg har kjempet hardt for at vi skulle få en god selvforsyningsplan, der Norge skulle øke produksjonen av god, sunn norsk mat, og at vi skulle sørge for at folk ønsket å velge norske produkter. Det var særlig grøntnæringen jeg hadde hovedfokus på. Jeg er rett og slett litt bekymret, for det er jo ikke et næringsforbud som er foreslått – ikke i det hele tatt. Hvem som helst kan fortsette å produsere løk. Det folk som kommer i butikken, nå ikke vet når de skal handle løk de neste årene, er om den løken de kjøper, er innenfor eller utenfor terskelverdien. Det vil skape usikkerhet. Man må huske på at det meste av løken i Norge uansett vil være under terskelnivået, men dette kan påføre mye større kostnader for hele næringen ved at forbrukerne kanskje ikke har tillit til å kjøpe norsk løk framover. Det sprer seg kanskje videre til andre typer grøntprodukter, så sånn sett kan vi nå rett og slett bidra til å redusere tilliten til norsk grøntproduksjon, og spesielt til løken. Dette er krise for den enkelte bonde, som vil tape inntekt på salg av sine produkter. I tillegg får det en stor miljøkonsekvens i form av at det vil bli kastet norsk mat. Det kan jeg ikke støtte, verken det ene eller det andre. Jeg mener vi skal sørge for at norske forbrukere ønsker å kjøpe norsk mat fordi det er det beste de kan kjøpe. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til næringslivet og bøndene. Derfor har det forarbeidet som har blitt gjort fra departementet, vært viktig, der de har hatt gode møter med næringslivet. Vi har også hatt full åpenhet for denne sal om alt arbeidet som er gjort. Det er ingenting som har blitt holdt bak lukkede dører her. Vi kunne godt ha behandlet denne saken for ett år siden; det hadde skapt god forutsigbarhet for våre norske bønder.

Arbeiderpartiet skal jobbe for trygghet og vekst i norsk næringsliv, over hele landet og for alle bransjer. Det skal være trygt å investere i Norge, uavhengig av om man er bonde, fisker eller aksjeeier. Vi skal sørge for en næringspolitikk som legger til rette for vekst, grønn omstilling og trygge eksportmuligheter. I møte med klimautfordringer, global konkurranse og teknologiske endringer er vårt svar å føre en aktiv og ikke en passiv næringspolitikk, der privat kapital leder an, men der staten stiller opp for næringslivet med risikoavlastning. Vårt mål er å bidra til økt samlet verdiskaping og et mer omstillingsdyktig næringsliv for å sikre framtidens arbeidsplasser. Norsk matproduksjon er en svært viktig del av norsk næringsliv. Sjømat er en av de viktigste eksportvarene våre. Norske bønder sørger for trygg og sunn mat til det norske folk og bidrar til selvforsyning av mat og norsk matberedskap. Landbruks- og sjømatnæringen er hjørnesteinen i mange lokalsamfunn og bidrar til arbeidsplasser også i andre næringer. Landbrukspolitikken er et område som viser de store skillelinjene mellom de partiene som ønsker å styrke den norske bonden, og de som vil kutte glatt i jordbruksbudsjettene. Det synes jeg er oppsiktsvekkende i en tid da stadig flere ser betydningen av nasjonal matberedskap. Jeg er derfor glad for at denne regjeringen styrket landbruket kraftig i forrige periode. Nå ligger vi også an til å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre inntektsgrupper, i tråd med de målene vi har satt oss. En annen utfordring som vi står overfor når det gjelder matpolitikken, er makten som de store dagligvareaktørene har over verdikjeden. Noen få aktører dominerer markedene, og det er store etableringshindringer. Norske forbrukere opplever høyere priser og mindre utvalg enn andre land. På ett år har matprisene vokst med over 6 pst. Regjeringen jobber med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen og har satt i gang flere tiltak for å ivareta forbrukernes interesser, samtidig som vi ikke skal glemme at det også må lønne seg å produsere maten vår. Selv om det går godt i store deler av norsk næringsliv nå, må vi investere for framtiden. Arbeiderpartiet vil styrke konkurransekraften. Vi skal sørge for at folk sikres oppdatert kompetanse, vi skal bidra til forskning og utvikling, og vi skal trygge og skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi kutter klimautslippene. For å lykkes må vi spille på lag med nye og gamle næringer, fra gründere i idéfasen til erfarne industriarbeidere. Med god dialog og en aktiv næringspolitikk skal vi sørge for å skape framtidens mest innovative og grønne næringsliv i Norge.

Arbeiderpartiet tar utfordringene og tilstanden i Oslofjorden på største alvor. Det er et stort prosjekt å få fjorden ren og rik igjen. Mye bra arbeid er i gang, og mye gjenstår. Arbeiderpartiet velger allikevel å trekke seg fra forslag nr. 54, med bakgrunn i budsjettenigheten med SV og Senterpartiet, om revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i går. Der ber Stortinget regjeringen om å fremme en ny tiltaksplan i 2026, med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord. Jeg vil også vise til at vi allerede har gått inn på XI i tilrådingen. Siden det er så god avslutningsstemning her, vil jeg gjerne hive meg på det og derfor benytte anledningen til å takke komiteen for fire år med godt samarbeid, gode debatter og mye kunnskapsdeling. For min del får vi rett og slett se tiden an når det gjelder om jeg står her igjen til høsten. Uansett: Jeg ønsker alle en god sommer – og lykke til med valgkamp!

Til tross for at noen representanter nå har begynt å takke for seg, vil jeg bruke anledningen til å tydeliggjøre skillelinjene som denne debatten og innstillingen har når det gjelder hvor vi står i landbrukspolitikken. Høyre og Fremskrittspartiet endrer bl.a. målsettingen om landbruk over hele landet, noe jeg synes er skummelt fordi det vil svekke muligheten for å kunne ivareta matberedskapen vår. Det fjerner også viktige arbeidsplasser og ikke minst verdiskapingen i mange deler av landet. Det er kommet veldig tydelig fram at høyrepartiene vil i en annen retning. De vil ha mer marked, mer effektivitet og bort med jordbruksavtalen. Vi har sett det på de store kuttene i milliardklassen i det norske landbruket, som Høyre og Fremskrittspartiet fremmet i budsjettrunden før jul, og vi ser det på den halve milliarden som Høyre ønsker å fjerne fra avtalen i dag. Vi ser også at Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot den inngåtte jordbruksavtalen. Jeg reagerte derfor litt på hilsenen som representanten Westgaard-Halle fra Høyre sendte til de norske bøndene i sitt innlegg. Da lurer jeg på: Ser man dem, hører på dem og tror på dem når de velger å stemme imot en jordbruksavtale som jordbruket selv har forhandlet fram? Jeg er derimot stolt over at vi i denne regjeringsperioden har vist tydelig vilje til å satse på landbruket. Det bevilges nå så mye som 30 mrd. kr over statsbudsjettet, en økning på 75 pst. siden 2021. Det er jeg stolt av. Vi mener alvor, og vi er i ferd med å tette inntektsgapet. Opptrappingsplanen fungerer. Jeg håper velgerne merker seg at hvis det blir et regjeringsskifte mot høyre, blir det store endringer i norsk landbruk. Høyrepartiene vil også fjerne markedsreguleringen. De ønsker at oppgavene til Nortura, Tine og Felleskjøpet – som i dag har ansvaret for å balansere markedet, og som har mottaksplikt fra bøndene og forsyningsplikt til industrien – skal gå over til Landbruksdirektoratet. Høyre vil at dette skal bli statlige arbeidsplasser istedenfor private. Vi ser også at Høyre, som til stadighet snakker om å forenkle og avbyråkratisere, her fremmer x antall forslag om studier, planer og strategier – mange som allerede er utredet. Nå er vi ved veis ende i denne stortingsperioden, og jeg har stor tro på at velgerne i landbruksnæringen ser de politiske skillelinjene og hva som står på spill.

Solveig Vitanza (A) [10:04:59] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å si gratulerer med jubileet! Hovedavtalen feirer nemlig 75 år. I 1950, under Gerhardsen-regjeringen, fikk jordbruket forhandlingsrett med staten for første gang. Mens vi gleder oss over den markeringen, vil jeg også få lov å takke komiteen for godt samarbeid under denne behandlingen. Komiteen har hatt mange store saker den siste tiden, og jordbruksoppgjøret har som alltid relativt kort behandlingstid. Til tross for det har vi i dag et bredt flertall som stiller seg bak tilrådingen om å støtte årets jordbruksoppgjør. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slår ring om den norske landbruksmodellen, som bygger på at organisasjonene i landbruket og staten hver vår setter seg sammen og forhandler om viktige rammebetingelser for norsk landbruk og matproduksjon. Jordbruksavtalen, som ble inngått mellom Norges Bondelag og staten den 16. mai, styrker vår nasjonale selvforsyning og matberedskap, og den legger til rette for økte inntektsmuligheter for landbruket. For å sikre landbruk i hele landet og bidra til å øke verdiskapingen samtidig som vi reduserer klimaavtrykket, må vi også sørge for at bøndene er sikret god lønnsomhet. For Arbeiderpartiet og ikke minst for næringen selv er det viktig å legge til rette for at bønder skal våge å investere i en drift som er grønn, innovativ og som legger vekt på dyrevelferd. Det skal være mulig for unge å gå inn og ta over gårdsdrift som en trygg investering for framtiden. De gode jordbruksoppgjørene fra denne regjeringen har fokusert på å øke inntektsmulighetene for landbruket. Nå ligger vi an til at inntektsgapet kan bli tettet allerede i år. Avtalen legger til rette for videre tetting i 2026. Dette er historisk og svært viktig for framtidstroen og rekrutteringen til landbruket. Et aktivt og framtidsrettet landbruk over hele landet er det viktigste bidraget vårt til matberedskap her i landet. Jeg er derfor veldig fornøyd med at årets jordbruksavtale legger opp til å styrke selvforsyningen, bl.a. med en satsing på planteprodukter til både mat og dyr. En betydelig satsing på frukt og grønt og styrking av det grovfôrbaserte husdyrholdet er blant satsingsområdene i avtalen. For totalberedskapen er det viktig med matproduksjon, næringsmiddelindustri og bosetting i Nord-Norge. Årets jordbruksavtale bygger videre på regjeringens satsing i Nord-Norge med en betydelig økning for landbruket, bl.a. med en egen rekrutteringskvote for kumelk og ved å heve tilskuddsandelen for investeringer i omlegging til løsdrift for storfe og svineproduksjon med 65 pst. Dessverre har det skjedd en liten feil i komiteens innstilling ved at Nordland har falt ut av komitémerknaden. Jeg vil derfor benytte denne anledningen til å rette opp og understreke at den økte tilskuddsandelen for investeringer gjelder for hele Nord-Norge, dvs. Nordland, Troms og Finnmark, slik det også står i avtalen. Jeg vil også framheve avtalens sterke prioritering av klima, natur og miljø. Over avtalen går 10,9 mrd. kr til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt, en økning på 310 mill. kr, noe som tilsvarer en tredjedel av hele avtalen. Dette viser med tydelighet at både regjeringen og jordbruket mener alvor med at klimautslippene fra jordbruket må ned. Det har kommet mange forslag fra ulike partier i denne saken. Flere er å sparke inn åpne dører. Noen er helt utelukket for Arbeiderpartiets politikk. Andre er allerede prøvd ut. Arbeiderpartiet har likevel valgt å gå inn i flere forslag, siden dette allerede er en del av regjeringens politikk. Det viktigste er at vi står her i dag med et klart flertall for jordbruksoppgjøret. Det gir meg trygghet for at vi kan gå inn i sommeren med en god avtale for et framtidsrettet norsk landbruk.

Her ser vi hvordan regjeringen snur alle steiner for at vi skal kunne nå målet om å redusere CO2-utslippene innen 2030. Vi jobber alt vi kan for å få til en nødvendig grønn omstilling i Norge. Et av tiltakene vi har gjort, er nettopp å sette ned et matsvinnutvalg for å redusere den unødvendige og sløsende miljøforurensningen det rett og slett er å kaste så mye mat. Matsvinnutvalget kom med en rekke tiltak. Ett av dem var å revidere og forsterke bransjeavtalen. Det støtter vi fullt ut, og i proposisjonen er det redegjort godt for at det å få den revidert, er noe som skal iverksettes med en gang. Jeg er kjempeglad for det frivillige samarbeidet som har vært mellom næringene. Næringene har også vært enige om at de skal halvere matsvinnet innen 2030. Dessverre ser vi ikke helt at det kommer til å skje. Representanten fra Fremskrittspartiet viste til tall på at det er blitt redusert med 20 pst. siden 2015. Det vil si at vi er kommet til 20 pst. av 50 pst., og vi har fem år igjen. Da haster det. Vi må sette inn sterkere grep. Også matsvinnutvalget var tydelig på at bransjeavtalen har vært kjempefin og har hjulpet masse, men vi trenger flere tiltak for å få med enda flere aktører og for å kunne ha den sanksjonsmuligheten det er for dem som ikke ønsker å være med på denne bransjeavtalen. Dette med like konkurransevilkår tenker jeg er viktig da. Vi ser at veldig mange er kjempeflinke til å redusere matsvinn i næringen, men når vi får til en felles lov, betyr det at alle stiller likt, og at alle får de samme kravene. Det mener jeg er en god forutsetning for like konkurransevilkår. Nå er det altså blitt vist til forbrukerne, og vi er selvfølgelig helt enig. Det må iverksettes gode tiltak for hvordan vi kan få redusert matsvinnet hos forbrukerne, men vi kan ikke innføre en lov som bestemmer hvor maten havner etter at man har satt den inn i kjøleskapet i hvert eneste kjøkken rundt om i de tusen hjem. Derfor er dette et av tiltakene vi nå har iverksatt ut fra matsvinnutvalgets anbefalinger. Vi skal følge det opp. Vi skal redusere matsvinnet betydelig fram mot 2030.

Solveig Vitanza (A) [16:12:30] (ordfører for saken): Jeg vil først få takke komiteen for en god behandling av lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. I Norge kaster vi over 450 000 tonn mat som burde ha vært spist – dette er for hele verdikjeden for mat, inkludert forbrukere. Når vi kaster mat, sløser vi med ressurser, samtidig som vi bidrar til store klimagassutslipp. Matsvinn står for nesten 10 pst. av klimagassutslippene i verden. Med dette lovforslaget trappes kampen mot matsvinn opp, noe som er bra for folks økonomi, for klima og for ressursutnyttelse. Lovforslaget legger opp til krav om at virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger av tiltak for å forebygge og redusere matsvinn. Det foreslås å lovfeste krav om at en rekke virksomheter, der det er hensiktsmessig, skal iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler. Det foreslås derimot ingen mottaksplikt for donerte næringsmidler siden vi ikke vil være tjent med at matsvinn forskyves mellom de ulike leddene i verdikjeden. I tillegg foreslås det å lovfeste krav om at virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbruker, skal iverksette tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes. Det har kommet mange gode høringsuttalelser til lovforslaget, ved både regjeringens og Stortingets behandling. Høringsinstansene støtter i hovedsak intensjonene bak loven om å forebygge og redusere matsvinn. Det har kommet mange høringsinnspill som støtter forslaget om at mindre virksomheter ikke skal være omfattet av loven, og spørsmål om rapporteringskrav fra kommuner og fylkeskommune. Etter behandlingen i komiteen har vi derfor blitt enig med Senterpartiet om å fremme et løst forslag om at vi, i tråd med forenklingsarbeidet, reduserer kravene i § 4 om rapporteringskrav for de minste virksomhetene samt kommuner og fylkeskommuner. Vi forutsetter dog at alle virksomheter forholder seg til lovens formål om å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og forhindre at næringsmidler går ut av verdikjeden. Det store matsvinnet her i landet er et etisk problem, samtidig som det representerer en av våre største klimautfordringer innenfor matsektoren. Vi i Arbeiderpartiet ser det derfor som positivt at det fremmes en lov som har som formål å forebygge og redusere matsvinn her i landet. Tiltak som donasjon av overskuddsmat og nedprising av varer som er i ferd med å gå ut på dato, er også positive for forbrukerne, spesielt i tider der mange sliter med høye matvarepriser. Jeg fremmer med dette vårt forslag.

Oslofjorden er viktig både for de marine naturressursene, for biologisk mangfold og for rekreasjon og næring for dem som lever rundt fjorden. Det har lenge vært kjent at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og det er et stort prosjekt å få fjorden ren og rik igjen. Mye bra arbeid er igangsatt, og regjeringen jobber kontinuerlig med oppfølgingen av de 63 tiltakene i den helhetlige tiltaksplanen for fjorden. Den nyeste statusrapporten fra Miljødirektoratet om oppfølgingen av Oslofjordplanen viser at arbeidet med å redde Oslofjorden er mer samordnet nå enn tidligere, og at arbeidet er tydelig forsterket på noen områder. Regjeringen har styrket virkemidlene innen avløp og jordbruk. Det har blitt vedtatt et nytt gjødselregelverk. Vi har hatt en kraftig satsing på Oslofjorden i jordbruksoppgjørene de siste årene, og vi har etablert en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenrensing. Men det er fortsatt behov for nye tiltak. Derfor har regjeringen nylig gjennomført en høring av forslag til nye og ambisiøse fiskeritiltak. Nullfiskeområder er blant de foreslåtte tiltakene. Her er det kommet inn mange og omfattende innspill. Noen av forslagene er svært inngripende og berører mange. Det er derfor nødvendig at vi nå gir regjeringen tid til å gjøre en grundig vurdering av alle høringsinnspillene som er mottatt. Arbeiderpartiet forstår alvoret i den kritiske situasjonen Oslofjorden er i, og at det er et sterkt ønske fra flere hold om å få på plass tiltak så fort som mulig. Også fiskerinæringen er opptatt av å få svar. De er avhengige av forutsigbare rammevilkår og er nå satt i en usikker og sårbar og utfordrende situasjon. Jeg har selv besøkt fiskeriene på Hvaler mange ganger, og jeg vet at de deler vårt ønske om en ren og rik fjord. Den er jo deres næringsgrunnlag. Fiskerinæringen selv har derfor utviklet nytt utstyr og endret fangstmetoder, bl.a. innen rekefisket, der de sikrer at det de henter opp fra sjøen, er tilnærmet fritt for bifangst. De selekterer også ut små og undermåls reker sammen med fisken underveis i fisket. Tilstanden i Oslofjorden er kritisk. Dette er på grunn av økt menneskelig påvirkning. Vi støtter at det må iverksettes ytterligere tiltak for å få fjorden ren. Det er derfor helt avgjørende både med et godt kunnskapsgrunnlag og at vi baserer våre avgjørelser på en bred og inkluderende høringsprosess i denne saken, særlig ettersom flere av tiltakene som foreslås, er såpass inngripende for fiskeriet og lokalsamfunnene rundt fjorden.

Jeg vil starte med å si at jeg deler forslagsstillernes store engasjement for å sikre en mer rettferdig dagligvarehandel. Fra februar i fjor til februar i år steg prisene på varer og tjenester med 3,5 pst., mens prisene på mat steg med 7,5 pst. i samme periode – altså dobbelt så mye som prisveksten i samfunnet for øvrig. Det forteller oss klart og tydelig at konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er for svak, noe Konkurransetilsynet også har pekt på. I praksis har vi tre ulike selskap som eier nærmest alle matbutikkene i Norge. De sitter med en betydelig makt, hvor de bestemmer hva vi finner i hyllene, og hvor mye vi skal betale for maten vår. Den svake konkurransen gjør at norske forbrukere får dårligere utvalg i butikkene og må betale mer for maten sin. Svak konkurranse forplanter seg også bakover i verdikjeden og gjør at færre leverandører får nok muskler til å imøtekomme kjedenes krav. Samtidig kontrollerer de flere deler av verdikjeden i form av grossisttjenester og distribusjon. Det gjør at dagligvarekjedene i prinsippet bestemmer innkjøpsprisen på varene til sine konkurrenter. Dette er en uholdbar situasjon for Arbeiderpartiet. Derfor fremmet vi en tipunktsplan for dagligvarebransjen, hvor vi bl.a. innførte forbud mot negative servitutter i leieavtaler, vi gjennomgikk marginer i dagligvarebransjen, og vi gir fra 1. juli Konkurransetilsynet mer muskler med et nytt markedsetterforskningsverktøy, for å nevne noe. Nå skrur vi ytterligere til i arbeidet, og i morgen har statsminister Støre kalt inn seks dagligvareaktører på teppet, hvor de må forklare hvorfor prisene på mat vokser så betydelig. Det vil danne et grunnlag for hvilke tiltak vi skal innføre, i tillegg til at vi styrker lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og Forbrukertilsynet får i oppdrag å rydde opp i forvirringen rundt kjedenes ulike fordelsprogram. Vi skal sikre god prisinformasjon til forbrukerne og styrke tilsynet med bransjen. Selv om vi deler forslagsstillernes intensjon om å sikre et godt utvalg til en rettferdig pris i matbutikkene, mener vi at flere av forslagene går for langt og forhåndskonkluderer på hva som er den beste løsningen, uten å vurdere alternativer eller høres. Nå skal regjeringen gjøre en grundig utredning på flere viktige områder i dagligvarebransjen og vurdere hvilke tiltak som gir mest effekt for alle oss som går i matbutikkene hver eneste dag. Målet er som nevnt mer konkurranse som gir rettferdige priser på mat og best mulig utvalg.

Jeg er enig med saksordføreren i at det er veldig gledelig at vi kan starte komiteens behandling med en sak der hele komiteen er enig. Da vi behandlet endringene i hundeloven i 2022, var hele komiteen enig om unntaket fra bestemmelsen om båndtvang for både førerhunder og servicehunder. Førerhundene fikk unntaket fra båndtvang fra 2023, og nå er det en enstemmig komité som skal sørge for at vi får på plass en forskrift som sikrer at servicehunder får fritak fra båndtvangen. Dette skal bidra til at servicehundene får gjort den viktige jobben de gjør hver dag, uten å bli hemmet av et bånd – et bånd som i tilfeller kan sette både hunden og brukerne i vanskelige situasjoner. Mange med servicehund må i dag bryte loven om båndtvang for at hundene skal kunne utføre sitt virke, og det er ingen tjent med. Landbruksministeren har vært veldig tydelig i sitt svarbrev til komiteen på at han støtter en slik forskrift, og at dette er noe han vil prioritere. Jeg er derfor veldig glad for at statsråd Sandtrøen har satt i gang dette arbeidet allerede, slik at vi raskt får en ny forskrift på plass.

Skogen er en viktig ressurs for landet vårt. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre nasjonalt og lokalt eierskap til skogen og legge til rette for mest mulig bærekraftig drift. Personlig og lokalt eierskap til både jorda og skogen bidrar også til bosetting i distriktene og fordeling av verdiskapingen. Ikke minst er både skog og utmark viktige ressurser for landbruket vårt. Når vi gjeninnfører priskontrollen, legger vi til rette for at de som driver med jordbruk, får bedre tilgang til ikke bare beite og skogbruk, men også jakt og fiske. Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre priskontrollen for rene skogeiendommer som ble fjernet av den forrige regjeringen i 2017. Dermed kan vi holde prisene på et nivå som gjør det mulig for også unge bønder å etablere seg. Dette er nødvendig for rekruttering og for framtidens matproduksjon. Priskontroll bidrar til å sikre en forsvarlig prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Priskontroll handler ikke om å stoppe utvikling. Det handler om å hindre spekulasjon, der kortsiktig profitt og kapitalinteresser kan gå på bekostning av langsiktig skogforvaltning og viktige samfunnsinteresser. Når vi gjeninnfører priskontrollen, kan det også bidra til at ressursene på de rene skogeiendommene forblir i næringen og i lokalt eie. Det foreslås også endringer som fører til at det i framtiden overføres færre landbrukseiendommer enn i dag til selskaper med begrenset ansvar. Regjeringen foreslår her å lovfeste vurderingstemaet for når et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon i slike tilfeller. Jeg ønsker ikke at norske naturressurser skal eies av noen få. Det kan føre til store sosiale og økonomiske forskjeller samt ulikhet i hvem som har innflytelse i samfunnet. Skogen og naturområdene våre er viktig for hele befolkningen, og jeg mener at vi som samfunn er bedre tjent med at det fordeles på mange, gjerne på lokale hender, eller at det eies i fellesskap. I dag er det gode økonomiske resultater for skogbruket. Med spredt eierskap blir inntektene fra skogen fordelt til flere av dem som bor i lokalsamfunnene og er aktive i landbruket. For Arbeiderpartiet handler ikke konsesjonsloven bare om eiendomsrett. Det handler om å sikre at våre naturressurser brukes til fellesskapets beste også for framtidige generasjoner.

Solveig Vitanza (A) [14:15:12] (ordfører for saken): Jeg vil først, som saksordfører, starte med å takke komiteen for behandlingen av saken. Handelspolitikk er jo en viktig prioritering i disse tider. De siste månedene har vist oss tydelig hvor viktig markedsadgang og et regelbasert handelssystem er. Vi ser veldig klart at handelspolitikk nå står veldig høyt oppe på dagsordenen både hos regjeringen, hos næringslivet og også hos forbrukerne. Uforutsigbarhet er sjelden bra for forholdet mellom stater eller for økonomisk vekst og velstand, og et lite land som Norge er helt avhengig av handel med andre land for å kunne opprettholde sin velstand og velferd. En åpen, regelbasert handel har tjent Norge godt. Regjeringen arbeider derfor intensivt og målrettet for å sikre norske interesser. Nye og oppdaterte handelsavtaler er derfor viktig for å sikre norsk næringsliv markedsadgang og et regelbasert handelssystem. Jeg er derfor veldig glad for at vi nå behandler en oppdatert frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Chile. Hovedmålsettingen med protokollen om endring av frihandelsavtalen har vært å oppnå parallellitet med EU og stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom EFTA-statene og Chile, samtidig som vi utvikler handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Chile utgjør det nest viktigste markedet for norsk næringsliv i Sør-Amerika etter Brasil og er en viktig handelspartner for Norge i Latin-Amerika. Forhandlingsresultatene i den endrede frihandelsavtalen mellom Chile og Norge er balanserte og legger godt til rette for økt samhandel og verdiskaping mellom EFTA-landene og Chile. Avtalen kan gi positive virkninger for norsk næringsliv fordi den vil gi bedre og mer forutsigbar markedsadgang for norsk eksport.

Jeg er også veldig glad for at vi igjen får denne debatten på Stortinget, for vi snakker om en veldig viktig gruppe i norsk næringsliv, nemlig gründere og oppstartsbedrifter. I den tiden vi lever i nå, med et samfunn og en økonomi som er preget av en rekke utfordringer, er det vi trenger, nye løsninger. Vi skal omstille næringslivet for å nå klimamålene. Vi skal sørge for nye arbeidsplasser, og vi skal få til verdiskaping for framtiden. Med andre ord: Norge trenger gründerskap og innovasjon. Jeg er imidlertid ikke enig i Høyre-representantens svartmaling av gründernes rammebetingelser, for det går bra i store deler av norsk næringsliv, ikke minst ut fra ukens høydepunkt, nemlig gründerboom. For to dager siden var lederen i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, ute og presenterte veldig gode gründertall. Andelen entreprenører her i landet er rekordhøy. Haugli viser her til Global Entrepreneurship Monitor, som viser at én av ti nordmenn nå er involvert i en oppstartsbedrift. Aldri før har en så stor andel av befolkningen vært involvert i oppstartsbedrifter. Spesielt gledelig er det at Norge har så mange unge gründere. En høyere andel unge mennesker er gründere i Norge enn bl.a. i vårt naboland Sverige. Og ikke bare det, vi har en høyere andel enn over 20 andre land i den rapporten. Norge skiller seg også ut med hensyn til at norske oppstartsbedrifter ofte går inn i sektorer med høye marginer og gode muligheter for internasjonal vekst. Norske gründere svarer i høyere grad enn gründere i andre land at de er innovative, og at deres produkter eller tjenester bringer noe nytt til verden. Det må jo bety at noe gjøres riktig. Men vi senker ikke skuldrene for det. For oss er det viktig at vi får flere av disse bedriftene til å vokse, og det er nettopp det den gründermeldingen vi behandlet for kort tid siden, setter søkelys på, med bl.a. bedre tilgang til risikokapital, kompetanse og forenkling i hele næringslivet. En annen utfordring, som også næringsministeren var inne på, og som gründermeldingen setter søkelys på, er dette med kvinnelige gründere. Her er det fortsatt altfor dårlig statistikk. GEM-rapporten viser at det er dobbelt så stor sjanse for at en mann kommer til å starte en egen bedrift, som at en kvinne gjør det. Her ligger det et stort uutnyttet potensial for ytterligere verdiskaping og omstilling og ikke minst nye arbeidsplasser. Til slutt: Jeg noterer meg at representanten Kapur nok er i gang med valgkamp i Oslo. Jeg er litt usikker på om Oslo og andre storbyer trenger et annet «økosystem» enn det som skal legge til rette for gründere i andre kommuner. Jeg og Arbeiderpartiet står i hvert fall godt bak vår ambisjon om at hele Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og det uavhengig av størrelsen på byen og av postnummeret. Vårt fokus skal være å legge til rette for at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter.

Ja, vi var alle våkne på høringen som var, og jeg har snakket med utallige gründere ute i hele landet, og det er veldig inspirerende. For å være helt ærlig: Når jeg møter enkeltgründerne, er det veldig sjelden skatt blir tatt opp i det hele tatt. I tillegg, som det står veldig klart i meldingen, er det veldig mange ulike oppstartsbedrifter og gründere i hele Norge. Jeg tror 90 pst. av gründerne rundt i hele Norge ikke var på NHO-konferansen og uttalte seg om den ene eller den andre skatten. Det vi vet, og som min gode kollega Hangaard Linge nettopp var inne på, er at det er ikke så veldig mange i Norge som betaler formuesskatt. Det er 10 pst. Mesteparten av skatten som kommer inn der, kommer fra de én prosent rikeste i landet. Det vi vet, er at veldig mange små selskaper der ute betaler selskapsskatt og kanskje aldri kommer til å betale formuesskatt. Hvis vi skal dekke inn det beløpet vi får fra formuesskatt, må vi øke selskapsskatten med 10 pst., og det er et kjempeutslag for de små bedriftene rundt omkring i Norge. Det snakkes om sikkerhetsnett. Hvis vi ikke skal hente det ut fra selskapsskatten – noe vi selvfølgelig aldri skal, men hvis Høyre og Fremskrittspartiet skal dekke inn formuesskatten på selskapsskatt – skal det gå ut over velferdsgodene, da? Det henger jo ikke helt sammen. Jeg synes også det er litt rart når Fremskrittspartiets representant går ut og er veldig tydelig på hva han mener er det viktigste for gründere, men samtidig mener ikke Fremskrittspartiet at vi skal bruke noe penger på virkemiddelapparatet – et tiltak gründerne selv anser som svært sentralt for at de skal kunne gå ut og teste sine ideer og lykkes. For min del henger på en måte ikke retorikken hos høyresiden helt sammen når det gjelder hva som faktisk skal til for å lykkes. Vi kan ikke både redusere skattene og ha et velfungerende sikkerhetsnett og velferdssamfunn. Vi velger velferdssamfunnet fordi det fordeler likt ut til hele Norge, til alle landets innbyggere. Vi skal sørge for at vi har et velfungerende helsesystem og utdanningssystem som gjør at det også blir trygt for dem som ønsker å bli gründere, for at de skal kunne våge å satse på sin idé.

Som jeg sa tidligere: I dag behandler vi en stortingsmelding som skal peke framover. Det er veldig mye svartmaling her om hvor umulig det er å være gründer i Norge. Det vi vil, er å fortsette å ha gode innspillsmøter med gründere og oppstartsbedrifter for kontinuerlig å forbedre deres vilkår. Jeg mener at gründermeldingen har mange gode tiltak. Vi kunne sikkert ha hogd enda flere tiltak inn i stein i denne meldingen, men er det noe vi har opplevd de siste årene, er det at næringspolitikken må forholde seg til de kontinuerlige endringene som skjer i forbindelse med både disruptiv innovasjon, handelspolitikk, nye forretningsmodeller og ikke minst den geopolitiske situasjonen. Denne meldingen viser til en helhetlig gründerpolitikk. Vi skal fortsette å heie på enhver gründer og sørge for at målsettingen skal være at Norge skal være det beste landet å starte og drive virksomhet i. Jeg er fornøyd med at næringskomiteen har kommet fram til felles forslag i innstillingen. Tilgang til høykompetent spisskompetanse er kritisk for mange oppstartsbedrifter. Lang behandlingstid for oppholdstillatelse for arbeidskraft utenfor EØS skaper unødvendige flaskehalser. Jeg er derfor glad for at det blir flertall for forslaget om å få ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelse for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. I tillegg har vi blitt enige om at vi skal fortsette å holde trykket oppe for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor knyttet til digitalisering og innovative løsninger. Som en stemmeforklaring, kanskje, får jeg legge til at jeg stusser litt over at det er mange partier som snakker om at vi skal forenkle og sørge for mindre byråkrati osv., samtidig som flertallet nå fremmer forslag der vi skal bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU. Det er selvsagt et mål Arbeiderpartiet deler, og som vi har i Hurdalsplattformen og i partiprogrammet vårt, men det framstår som veldig dobbeltarbeid, siden regjeringen for under ett år siden la fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU med akkurat den samme målsettingen. Denne strategien har blitt godt mottatt, og her legger vi opp til at partene i arbeidslivet skal involveres i de konkrete tiltakene. Til sist vil jeg bare oppfordre alle her til å slutte å svartmale hvor forferdelig det er å være gründer. Jeg vil at vi heller skal heie på alle gründere. Gründerskap handler om motivasjon og pågangsmot, så: Heia gründere, dette får vi til!

Solveig Vitanza (A) [10:36:21] (ordfører for saken): Denne saken er også noe som gjør dette til en gledens dag, for i dag behandler vi Norges første stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomheter i, og at flere gründere skal lykkes med å bygge gode og vekstkraftige bedrifter. Norge står foran en krevende omstillingstid framover, og samfunnet trenger innovative og lønnsomme bedrifter i møte med disse omstillingene. Nye bedrifter er viktig for verdiskaping, gir arbeidsplasser, løser samfunnsproblemer og tilfører det norske samfunnet økt konkurransekraft. Gründerskap og etablering av bedrifter handler om privat initiativ, men som en del av en aktiv næringspolitikk ønsker regjeringen å legge til rette for at oppstartsbedriftene får utforske og prøve ut nye ideer, løsninger og teknologier i markedet. For regjeringen er det viktig å spille på lag med gründerne og oppstartsbedriftene for at det skal være lettere å lykkes. Innovasjon Norge kan rapportere om at for hver offentlige krone som legges inn fra virkemiddelapparatet, matches det med to kroner fra det private. Det viser at statens verktøykasse fungerer. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av Meld. St. 6 for 2024–2025 og Venstres Dokument 8:3 S for 2024–2025. Vi har kommet fram til flere felles forslag, og det er fint. Med tanke på alle de forslagene som er fremmet, viser det at gründerskap vekker stort engasjement. Jeg vil også takke gründerne og andre aktører over hele landet som har bidratt med innspill og forslag til tiltak. Selv om dette ikke er en budsjettbehandling, merker jeg meg at høyresiden også i denne saken er mest opptatt av skatt. Igjen er det formuesskatten som er den største fienden, selv om også de vet at formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har. Den er kanskje ikke perfekt, men det er de færreste skatter. Det å øke selskapsskatten for alle landets bedrifter for å gi lettelse for de 1 pst. med størst formuer mener ikke jeg er en god næringspolitikk, spesielt ikke for oppstartsbedrifter. Jeg vil også minne om at verdiskapingen i Norge er høy, det investeres i bedrifter over hele landet, og aldri før har det vært så mange unge gründere. Meld. St. 6 for 2024–2025 presenterer helheten i regjeringens gründerpolitikk og peker framover. Vi må sørge for at flere kvinner tør å satse. Vi må få flere vekstkraftige bedrifter. Vi skal forenkle og styrke virkemiddelapparatet. Vi skal legge til rette for bedriftsnettverk over hele landet og sørge for at det er enkelt å hente inn kompetanse fra inn- og utland.

Jeg vil gjerne få takke Stensland for å komme med en god interpellasjon. Dette er nemlig en kamp jeg står i i det daglige. Jeg har to tenåringsdøtre, så jeg argumenterer for dette daglig. Hadde de fått bestemme, hadde jeg fått en pakke fra Temu annenhver dag, vil jeg tro. Jeg er helt enig med næringsministeren i hvordan vi skal gjøre dette med tanke på regelverksutviklingen. Der må vi forholde oss til norske rammer og at vi skal ha import og eksport som gagner hele Norges næringsliv. Det har vært gode argumenter her for hvor skadelig dette er for internasjonale arbeidsforhold. Det er jo kampsak nummer én for Arbeiderpartiet å sikre at alle får grunnleggende gode arbeidsforhold. En av de kanskje største utfordringene er miljøkonsekvensene. Det ene er selvfølgelig miljøgiftene og helsefarene og slikt som kommer av de materialene som blir brukt, men det er først og fremst bruk-og-kast-mentaliteten som er den største miljøutfordringen, fordi det fører til at vi handler inn så store kvanta av helt unødvendige ting, og det er så billig at det ikke gjør noe om det som kommer fram, ikke passer eller er feil størrelse. Fordi det var så billig, spiller det ingen rolle. Det er miljøutfordring nummer én. Det er det jeg mener kanskje er noe vi alle har ansvar for å gjøre noe med. Regjeringen har ansvar for regelverksutviklingen og slikt, men vi må gjøre noe med den kulturen som er i dag, den kulturen mine barn vokser opp med, der bruk og kast tydeligvis er helt greit, der de gjennom kanaler blir påvirket av alt mulig som er nyttig og unyttig å ha. Jeg er veldig glad for at vi i Norge har vært pådrivere i forbindelse med utformingen av EU-regelverket med tanke på at reklame mot barn og unge skal være ulovlig, men de blir allikevel påvirket gjennom influensere, TikTok, osv., som vi ikke kan regulere på samme måte. Så jeg håper alle politikere og hele samfunnet for øvrig kjenner sin besøkelsestid og bidrar til å endre litt på denne kulturen, at vi både i utdanning og på alle andre plattformer legger vekt på at vi må tenke på miljøet først og fremst, ikke bare når det gjelder akkurat hvilket produkt vi velger, men at bruk-og-kast-mentaliteten må vekk.

Det er kanskje mange representanter som heller skulle vært i en finansdebatt i dag, men jeg skal holde meg til noe som egentlig angår alle de tre rammeområdene våre, nemlig mat. Jeg skal sette litt ekstra fokus på rammeområde 11. Arbeiderpartiet legger stor vekt på vår forpliktelse til å produsere norsk mat til egen befolkning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Det understreker viktigheten av økt selvforsyning med en løpende matproduksjon og god matberedskap. En robust og stabil landbruksnæring kan derfor ses på som en slags forsikring for den norske befolkningen. Gjennom jordbruksoppgjøret og statsbudsjettet følger regjeringen opp sine prioriteringer og viser handlingsvilje til å etterleve det vi lovte i Meld. St. 11 for 2023–2024 om å øke selvforsyningen av jordbruksvarer og om planen for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Hvis vi skal øke norsk matproduksjon, må vi sørge for mer lønnsomhet i næringen. Det at bøndene også skal sitte igjen med noe i lommeboken, er helt avgjørende skal vi sørge for rekruttering, investering og produksjon i sektoren. Vi trenger landbruk i hele landet – med en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi. Det er slik vi best kan produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte, og ikke minst er det avgjørende for nasjonal forsyningssikkerhet. En stor del av rammeområde 11 går til ordninger og tiltak som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. I år ble staten og jordbruket enige om en jordbruksavtale som legger til rette for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med ca. 60 000 kr. Andre ting som ble prioritert, er melk, korn, grønt, et betydelig løft for klima, natur og miljø, velferdsordningene, investeringsmidler og matproduksjon i Nord-Norge. Dette er en god avtale for hele landbruket, og den styrker produksjonsøkonomien. Som vi ser av partienes ulike budsjettforslag, prioriterer vi norsk matproduksjon, bøndenes driftsgrunnlag og klimasatsinger ganske ulikt. Vi ser at Høyre og Fremskrittspartiet kutter med milliarder i overføringer til landbruket. Vi hører ofte at disse partiene snakker om forutsigbarhet i næringslivet, men det gjelder tydeligvis ikke for bønder. Fremskrittspartiet kutter det totale landbruksbudsjettet med over 4 mrd. kr og Høyre med nesten 2 mrd. kr. Jeg mener det er i budsjettet partienes virkelige politikk og prioriteringer best kommer fram. Jeg vil derfor takke SV for at vi har kommet fram til et godt budsjettforslag som legger til rette for en trygg, sunn og variert matproduksjon i Norge. I en tid der vi jobber målrettet for en bedre beredskap, skal vi i hvert fall legge til rette for matsikkerhet og en bærekraftig matproduksjon for hele befolkningen.

Arbeiderpartiet deler Venstres mål om at vi skal bli mer selvforsynte på frukt og grønt i Norge. Da de høye strømprisene kom i 2021, var det særlig veksthus rundt omkring i Norge som meldte sin bekymring for hvordan de skulle opprettholde sin drift i en tid med veldig store strømutgifter. Venstre foreslo i årets budsjett å avvikle strømstøtteordningen i jordbruket og for veksthus. Er ikke representanten Bjørlo bekymret for hvordan dette skal ramme vårt felles mål om mer produksjon av grønt?

Jeg vil også starte med å takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema i Stortinget, nemlig hvordan vi kan øke bruken av innovative anskaffelser i offentlig sektor. Å legge til rette for å bruke nye, innovative produkter og tjenester er helt avgjørende hvis vi skal løse framtidens utfordringer. Offentlig sektor har, som det har blitt nevnt, stor kjøpekraft, og det er viktig at vi bruker den kraften på en måte som er framtidsrettet, som bidrar til nye grønne løsninger, som stimulerer og utvikler ansatte, og som ikke minst er økonomisk bærekraftig over tid. Å legge til rette for mer innovative anskaffelser er bra både for offentlig sektor og for norsk næringsliv. Gjennom å stimulere til mer innovasjon i offentlige anskaffelser bidrar vi for offentlig sektors del, som jeg nevnte, til en bedre arbeidshverdag, til ny kunnskap og nye løsninger, til mulighet for bedre økonomi og til mulighet for å ha en mindre belastende arbeidsdag. Det er altså uendelig mange muligheter her for offentlig sektor. For den enkelte bedrift stimulerer dette til mer forskning, utvikling og innovasjon. Ikke minst er det viktig, som næringsministeren var innom på slutten her, for oppstartsbedrifter og nye løsninger å ha et godt fungerende hjemmemarked. Mange nyoppstartede bedrifter kan ha stort potensial for eskalering og internasjonal vekst. Da trenger de dokumentasjon, de trenger referanser, og de trenger pilotmarkeder. Det bør offentlig sektor være med og stille opp på. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har levert en ny gründermelding, der det er varslet om egne tiltak som skal sikre bedre kobling mellom oppstartsbedrifter og utfordringer i offentlig sektor. Det å bruke offentlige anskaffelser på en strategisk måte for å fremme norsk næringsliv er veldig viktig for Arbeiderpartiet. Regjeringen satte ned et anskaffelsesutvalg for nettopp dette. De har kommet med flere gode forslag til hvordan innovasjon kan fremmes i offentlige anskaffelser. Regjeringen følger dette opp nå, bl.a. gjennom en ny lov. Vi ønsker at det nye regelverket skal legge til rette for at offentlig sektor skal være en drivkraft for norsk innovasjon. Vi er nok enige om målet om å øke andelen innovative anskaffelser. Vi i Arbeiderpartiet skal jobbe videre med de gode virkemidlene som bidrar til å nå målet. Vi skal fortsette å jobbe for å forenkle og tilpasse regelverket, slik at det blir enklere for oppdragsgivere og leverandører. Vi skal fortsette å støtte opp under DFØs viktig bidrag med kompetansehevende tiltak, og vi skal ha forventninger til offentlige aktører om å legge til rette for bruk av mer innovative løsninger og bidra til mer utvikling i norsk næringsliv. Jeg synes det var fint at Stensland tok opp bl.a. helseindustrien, som har fått ganske tydelige føringer fra sitt departement om å være et godt hjemmemarked for norske aktører.

Jeg vil starte med å takke næringsministeren for en god og viktig redegjørelse for Stortinget. Norge er et lite land med en åpen økonomi, og vi er helt avhengig av å føre en målrettet og aktiv handelspolitikk. Jeg vil også skryte av norske bedrifter som hver dag produserer varer og tjenester som er etterspurt i hele verden. Tilgang til markeder i utlandet er helt avgjørende for mange norske bedrifter. Det bidrar til internasjonal konkurranse, som igjen gjør norske bedrifter bedre, og ikke minst bidrar det til å skape nye arbeidsplasser. I 2022 la regjeringen fram reformen «Hele Norge eksporterer», med mål om å øke eksporten, utenom olje og gass, med 50 pst. innen 2030. Her har næringslivet vært en sentral samarbeidsaktør for å effektivisere arbeidet med eksport og for å skape en felles eksportkultur. Det er svært gledelig å se at fastlandseksporten har økt med 30 pst. de to siste årene. Vi skal selvfølgelig også anerkjenne at Norge er helt avhengig av å importere varer og tjenester fra andre land. Import er viktig. Det bidrar til at folk får bedre utvalg, og til økt konkurranse og lavere priser. Ingen områder av samfunnet ville fungert tilfredsstillende uten tilgang til varer og tjenester fra utlandet. Importen bidrar også til at norske bedrifter kan hevde seg internasjonalt ved å ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap. Skal vi fortsette å være konkurransedyktige, skape innovasjon og komme oss gjennom nødvendige globale omstillinger, slik som det grønne skiftet, må vi legge til rette for internasjonalt samarbeid, åpne markeder og forutsigbare regler for handel. Vi lever dessverre i en tid da det handelspolitiske konfliktnivået er høyt og eskalerende. Sikkerhet og beredskapspolitikk er tett koblet opp mot handelspolitikken. Tilgangen til viktige markeder og kritiske innsatsfaktorer kan bli vanskeligere og mer uforutsigbar. Det er derfor viktigere enn noen gang å ha en stødig og fast handelspolitikk som står høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg er derfor svært glad for at vi har en regjering som er aktiv på dette feltet, og 2024 ble et rekordår for nye frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler er et effektivt tiltak for å øke både norsk næringslivs marked og deres utvalg av underleverandører i utlandet. Når vi har et bredere utvalg av land å handle med, reduserer vi også sårbarheten som mer proteksjonisme og geopolitisk uro fører til for handelen og for norske bedrifter.

Jeg vil starte med å takke statsråd Tvinnereim for en god redegjørelse om nordisk samarbeid. Når jeg våkner opp, ser jeg fra mitt soveromsvindu rett over til Sverige. For nordiske grensebyer, som Halden, er det helt naturlig å tenke vekst, næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting tett integrert med våre nordiske naboer. For det meste fungerer dette godt, men vi møter fortsatt grensehinder, som vi fortsatt må jobbe med. I år markerer Norden 70 år med et felles nordisk arbeidsmarked – en viktig milepæl som har bidratt til samarbeid og integrasjon mellom nordiske land. De nordiske landene har sammenfallende utfordringer, som en aldrende befolkning og mange utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi et skrikende behov for arbeidskraft som skal ta oss gjennom den grønne omstillingen. Jeg er så heldig at jeg får sitte i Nordisk råd. Det er veldig inspirerende å ha denne nære kontakten med våre nordiske parlamentariske kollegaer. Det er her vi kan lære av hverandre og finne løsninger på felles utfordringer. Vi er ganske like og har mange av de samme forutsetningene, som rik tilgang på naturressurser, sterke velferdssamfunn, høy utdanning og ikke minst høy tillit. Likevel: Skal Norden utnytte sitt potensielle fortrinn, og det til fulle, må vi fortsatt prioritere et tettere samarbeid på tvers. Vi må jobbe med de store og små sakene som i det daglige utgjør grensehinder for folk og næringsliv. Typisk her er skatteregler, ulike nasjonale regelverk, ulike standarder og godkjenninger. Jeg er glad for at det er igangsatt et viktig arbeid på mange av disse feltene og innenfor et bredt område. Forenkling av skatteregler, et nordisk totalforsvar, NATO-alliansen og samarbeid om forsyningssikkerhet med felles matvareberedskap og om helseberedskap er noen eksempler på samarbeid som er viktigere enn noen gang. Ja, for det er viktigere nå enn noen gang å samarbeide for å kunne møte de utfordringene som verden står overfor: geopolitisk ustabilitet, krig i nabolandet, et felles behov for å nå klimamålene, og at vi må gjøres bedre i stand til å gjennomføre en grønn omstilling. Jeg vil avrunde med et godt egnet Arbeiderparti-slagord: De store oppgavene løser vi best sammen – også på tvers av de nordiske landene.

Krig, ustabile forsyninger av mat og energi og store klima- og miljøutfordringer preger hverdagen til millioner av mennesker verden over. Mer enn noen gang er det tydelig at en bærekraftig matproduksjon og et aktivt jordbruk i hele landet er grunnleggende for at vi skal kunne skape en trygg framtid for folk i Norge. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å sikre innbyggerne i Norge nok og trygg mat, produsert på norske naturressurser, men jordbruket består av vanlige folk, som også er bekymret for sin hverdagsøkonomi og hvordan de skal få driften til å gå rundt. Landbruket har lenge hatt store utfordringer knyttet til for lav lønnsomhet. Klimaendringer – med stadig mer ekstremvær – gjør at det også er mer krevende å produsere mat. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet har det derfor vært avgjørende å lage en konkret strategi for økt selvforsyning. Målet er å øke selvforsyningen til 50 pst. innen 2030. Forutsetningen for å nå disse målene er å øke bøndenes inntekter. Derfor har regjeringen lagt fram en ambisiøs plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Ingen kan bestride det faktum at denne regjeringen gjennom de tre siste årene har styrket bevilgningene over jordbruksavtalen med omtrent 12 mrd. kr, eller 67 pst. Det viser med tydelighet en sterk prioritering av norsk landbruk fra Støre-regjeringen. Ingen andre sektorer har hatt en like sterk vekst. Denne satsingen har gitt betydelige forbedringer i resultatet per familieårsverk, til tross for den store kostnadsveksten vi har hatt i samme periode. Dette bidrar til trygghet for jordbruket i en usikker tid og er helt nødvendig for framtidstro og investeringsvilje for å øke selvforsyningen av mat. Vi er ikke helt i mål. Vi skal fortsette å jobbe for å forbedre velferdsordningene i landbruket. Vi skal jobbe videre for en helhetlig matpolitikk som bidrar til et aktivt jordbruk og foredlingsindustri over hele landet. Vi skal også kutte utslippene i landbruket, og vi skal fortsette å jobbe for å forbedre dyrevelferden. Snart legger regjeringen fram den første dyrevelferdsmeldingen på lang tid. For Arbeiderpartiet er norsk matproduksjon en bærebjelke for beredskap og trygghet for det norske folk, og vi skal fortsette å sikre framtidstro og optimisme i norsk landbruk.

Takk for en lang og god debatt – nå ser jeg at klokka begynner å nærme seg 22. Jeg er så heldig å komme fra Østfold – og der bruker jeg veldig mye tid på bedriftsbesøk, som sikkert også andre gjør rundt omkring i sine fylker. Vi lytter til næringslivets muligheter, og vi lytter til deres utfordringer. I Østfold, så vel som i resten av Norge, går næringslivet i hovedsak godt. Vi ser at det er vekst og gode vilkår for næringslivet, men det er én utfordring som går igjen, og det er mangelen på arbeidstakere. Østfold er et fylke som de siste tiårene har opplevd at antallet uføretrygdede har økt i jevnt tempo, og særlig blant dem under 30 år. Her ligger vi dessverre enda dårligere an enn i resten av landet. Denne «mismatchen» er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jobbet med å løse. I Norge lever vi av hverandres arbeid. Vi må skape for å dele. Vi trenger et næringsliv i vekst og med god verdiskaping for å kunne finansiere det velferdssamfunnet vi ønsker å ha for den norske befolkningen. Arbeid er også viktig for å bedre økonomien til folk flest. Det gir trygghet, tilhørighet og mestring for den enkelte. Derfor er det viktig at de som kan jobbe, skal få mulighet til det. Støre-regjeringen har derfor kommet med en rekke konkrete forslag til hva som skal til for å hjelpe folk med å komme ut i arbeid. Ungdomsgarantien skal styrke innsatsen overfor unge som har falt utenfor og trenger hjelp til å komme i arbeid, og økte bevilgninger til varig tilrettelagt arbeid styrkes betraktelig, også i det kommende statsbudsjettet. Dette er bare et par konkrete tiltak som kan bidra til at vi får flere i jobb og færre på trygd. Vi trenger alle hender og hoder vi kan få i arbeidslivet, trygge jobber og en lønn å leve av for den enkelte. Siden Støre-regjeringen tok over i 2021, har det blitt om lag 140 000 nye arbeidsplasser i Norge. La det ikke være noen tvil: Flesteparten er i privat sektor. Når vi nå skal ruste næringslivet for den største omstillingen i norsk økonomi, er det viktig at vi spiller på lag med bedriftene og legger til rette for at vi skal lykkes i den grønne omstillingen. Privat kapital skal lede an, og regjeringen skal bidra med gode virkemidler og risikoavlastning. Arbeiderpartiet skal fortsette å føre en aktiv næringspolitikk som trygger arbeidsplasser, og der det lønner seg å satse og lønner seg å jobbe.