OverStortinget

Det gir inspirasjon å se utover en så full stortingssal. Jeg har forsøkt å følge med på debatten i Stortinget i dag. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært opptatt av å framsnakke vår egen politikk, snakke om de tunge prioriteringene som nå gjøres for å sikre folk bedre råd, at folk skal få en tryggere hverdag, at flere skal jobbe, at færre skal på trygd, at vi skal ha mer læring og sterkere fellesskap for barn og unge, og ikke minst at man skal få helsetjenester av høy kvalitet når man trenger det. Kort sagt: å møte de utfordringene folk møter i hverdagen sin. Opposisjonen har ikke hatt så mye positivt å si om Arbeiderpartiet og Senterpartiets prioriteringer for å sikre trygghet i hverdagen for deg og meg. Hans Andreas Limi har vært imot Arbeiderpartiet og Senterpartiets næringspolitikk, Lan Marie Berg mener at mer må gjøres i internasjonalt klimasamarbeid, mens Bjørnar Moxnes i Rødt har vært opptatt av hva Rødt gjorde på Stortinget i 2017. Sveinung Rotevatn fra Venstre brukte tid på varmerekorder i både Norge og utlandet. Også Høyre har hatt ordet og kritisert mye, men jeg har egentlig ikke blitt så mye klokere på hva de selv vil. Alstadheim i Aftenposten skrev for en tid tilbake at Høyres kritikk av Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne oppsummeres som følger: Regjeringen tar Norge i feil retning, og det går altfor sakte. Debatten i dag tyder på at Alstadheims poeng fremdeles er gyldig. Høyres kritikk er tydelig, men Høyres alternativ ligger bak en slags blå dis, som i hvert fall ikke jeg blir helt klok på. Jeg bor i Isfjorden, en bygd i distriktskommunen Rauma i distriktsfylket Møre og Romsdal. Der merkes Arbeiderpartiets og Senterpartiets politikk godt. Fergeprisen vår har blitt halvert, SFO har blitt billigere, prisen for barnehage har blitt 1 000 kr lavere hver eneste måned, og vi har fått en skikkelig satsing på landbruket. Nå på mandag kommer det et forslag om å avskrive studielånet med 25 000 kr hver for folk i kommunen vår. På toppen kommer inntektssystemer som styrker skoler og eldreomsorg i Møre og Romsdal med hele 400 mill. kr neste år. Det gir virkelig grunnlag for trygghet i hverdagen og bedre råd for deg og meg. Nå skal vi videre. I august satte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mål om å få 150 000 flere i arbeid til 2030, i september la Brenna fram Meld. St. 33 for 2023–2024 om en forsterket arbeidslinje, og på mandag kommer det enda flere tiltak for å gjøre det litt enklere for deg og meg å ha en jobb å gå til. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle fremdeles jobb nummer én, så får vi bare leve med at Høyre og Fremskrittspartiet har vært lite interessert i å diskutere akkurat det i dag. Én ting er at Høyres alternativ er litt vanskelig å få øye på, men hva av Arbeiderpartiet og Senterpartiets krafttak for hele Norge kommer til å overleve om det blir et mørkeblått flertall på Stortinget neste år? Hva skjer med fergeprisene? Hva skjer med SFO? Hva skjer med barnehageprisene? Hva skjer med folk med studielån? Hva skjer med skolene og eldreomsorgen rundt om når Høyre og Fremskrittspartiet begynner å kutte i kommunale budsjett? Hva skjer med vår kommende storsatsing for å få enda flere i jobb? Det må selvsagt være lov for folk i opposisjon å være kritiske og negative, men jeg tror Høyre og Fremskrittspartiet i dag med fordel kunne ha brukt litt mer tid på hva de selv vil prioritere, og hva de vil prioritere bort, og kanskje litt mindre tid på å kritisere Arbeiderpartiet og Senterpartiets krafttak for Isfjorden, for Rauma, for Møre og Romsdal og for alle som lever helt vanlige liv rundt om i hele Norge.