OverStortinget

På mange måter ligger kjernen i Arbeiderpartiets politikk i ordene skape og dele. I urolige tider internasjonalt blir dette enda viktigere å levere på. Da trengs en aktiv næringspolitikk som sørger for at vi opprettholder verdiskapingen og sikrer høy sysselsetting, selv om både inflasjon og renter har økt. Og minst like viktig: Enda flere trenger da det sosialdemokratiske sikkerhetsnettet, der vi omfordeler fra dem med sterkest rygg til dem som sliter mest. Det har vært noen røffe år for mange, men nå er prisstigningen på vei ned, rentene ser ut til å ha nådd toppen, og vi er i ferd med å få en betydelig reallønnsvekst for lønnstakerne i år. På tross av at vi har vært gjennom utfordrende tider, er det om lag 140 000 flere sysselsatte i dag enn da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over etter Solberg-regjeringen – de aller fleste i privat sektor. Bedriftene våre går med rekordoverskudd. Når vi hører enkelte av Fremskrittspartiets og Høyres representanter i debatten i dag, skulle vi likevel tro det var svarte natta. Flere av dem framstår som milliardærenes gråtekoner. Høyres Astrup var bekymret for Sveits-flyktningene, mens Fremskrittspartiets Limi syntes det var sørgelig at utlendingene solgte seg ut av Oslo Børs. La det være klart: Jeg ønsker at folk med penger skal bli i Norge, og jeg vil at vi skal oppfattes som et attraktivt land å investere i, både av nordmenn og av utlendinger. Samtidig er det ikke sånn at Norge ikke er attraktivt å investere i, verken for nordmenn eller utlendinger. Oslo Børs er hittil i år gått opp med ganske nøyaktig 10 pst. Det er slett ikke verst og langt høyere enn det lønnsoppgjøret ble for folk flest. Siden trontalen for 3 år siden, på den tiden vi skiftet ut Solberg som statsminister med Jonas, er oppgangen på rundt 23 pst. Det hadde ikke skjedd i et land som ikke la til rette for verdiskaping. Kaken har med andre ord blitt betydelig større under Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Det er rekordstore overskudd i bedriftene, 140 000 flere sysselsatte og børsverdier som er opp med over 20 pst. siden vi tok over. Mye av dette blir da en forkledd debatt som egentlig handler om hvordan kaken skal fordeles, der de borgerlige partiene egentlig argumenterer for at de som allerede har mest kake, skal få enda mer – eller som en av Sveits-flyktningene konkluderte med under en samtale med meg i sommer: Hvorfor skal vi omfordele? Jeg er stolt av å være i et parti som er på parti med dem som har minst, når det stormer som verst i økonomien vår. Spørsmålet bør heller være: Kunne vi gjort enda mer for dem, selv når vi har styrket ytelsene, redusert barnehageprisene, gitt gratis SFO, økt studiestøtten og hevet barnetrygden? Jeg heier på dem som lykkes i å skape verdier, men det er ikke dem med den sterkeste ryggen jeg er mest bekymret for i Norge i dag, slik Høyre og Fremskrittspartiet ser ut til å være, for de blir godt ivaretatt også med denne regjeringens politikk.