OverStortinget

Lærarane er berebjelken i kunnskapssamfunnet og i dei levande lokalsamfunna me har her i landet. Kvar dag utgjer lærarane ein forskjell i livet til ungane og ungdomane våre. Dei formar framtida. Difor er eg, som interpellanten, uroleg for dei låge søkjartala til norske lærarutdanningar. Om me ikkje klarer å snu trenden, har me som samfunn eit stort problem. Me må lykkast med å skape meir interesse og engasjement for læraryrket, og det jobbar denne regjeringa iherdig med kvar dag. Kunnskapsministeren og eg arbeider for å få fleire til å velje og bli i læraryrket, og me har eit betre utgangspunkt i dag enn me har hatt på lenge. Me blei i vår einige med dei sentrale aktørane i utdanning og arbeidsliv om ein strategi for betre rekruttering til lærarutdanningane og læraryrket. Me står saman, me har ei felles forståing av problema, og alle aktørane har forplikta seg til å bidra i arbeidet. Saman er me i gang med å snu den negative trenden i rekrutteringa som begynte under Solberg-regjeringa. Rekrutteringa til lærarutdanningane er nært knytt til korleis det er å arbeide som lærar. Tilhøva i yrket står høgt på agendaen til min kollega, kunnskapsministeren, som eg samarbeider tett med, og på torsdag vil ho svare Stortinget om kva regjeringa gjer for at det skal bli meir attraktivt å arbeide som lærar. Som ansvarleg for lærarutdanningane er eg oppteken av korleis me kan styrkje kvaliteten og gjere utdanningane meir tilgjengelege for dei som er motiverte for å bli lærarar, for dei treng vi. Regjeringa har sett i verk ei rekkje konkrete tiltak som blei presenterte i strategien for lærarrekruttering og i profesjonsmeldinga, og eg vil trekkje fram nokre av dei. Endringane i rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning er eitt døme. Ein integrert master i PPU gjev dei som har ein bachelorgrad høve til å bli lærarar på to år, eitt år kortare enn fram til no. Utdanninga er framleis samla på fem år. Universitetet i Oslo starta denne modellen med 35 studentar alt no i haust, og me veit om andre institusjonar som er i gang med å utvikle liknande studietilbod – meir tilgjengeleg lærarutdanning. Karakterkrava for opptak til dei femårige lærarutdanningane stod i vegen for mange motiverte søkjarar i ein situasjon der rekrutteringa gjekk kraftig ned. Knapt nokon andre utdanningar har slike særkrav, og etter at regjeringa i sommar opna for å dispensere frå særkrava, har tolv universitet og høgskular søkt om og fått innvilga dispensasjon. Tala frå det samordna hovudopptaket i sommar stadfestar at dette tiltaket kom i rett tid, og det er ønskt velkomen av universitets- og høgskulesektoren. Lærestadene melder om at dei har teke opp mange fleire studentar enn i fjor, og dei endelege tala får me snart. Når alternativet er ufaglærte i klasserommet, har me ikkje råd til å stengje ute topp motiverte søkjarar. Krava til eksamen og gjennomført praksis er nøyaktig dei same som før, og eg har tillit til at lærestadane gjev studentane den undervisninga dei treng. Regjeringa følgjer opp i statsbudsjettet. Me styrkjer mellom anna arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning slik at fleire hundre tilsette i barnehagane får tilbod om å utdanne seg som barnehagelærar i 2025, og me veit at det er eit treffsikkert tilbod. Me føreslår òg å auke potten til desentraliserte og fleksible studietilbod med 120 mill. kr for å gjere utdanning tilgjengeleg for fleire. Midlane går mellom anna til fleire lærarutdanningsinstitusjonar. Desse studietilboda rettar seg mot ei litt eldre studentgruppe, kanskje dei som alt arbeider i skulen, og det har vist seg å rekruttere godt til lærarutdanningane, som på Finnsnes i fjor og i Nærøysund i år. Lærarutdanningane må ha høg kvalitet og vere relevante for arbeidet som lærar. Eg prioriterer det framfor symbolpolitikk som ikkje gjev svar på rekrutteringsutfordringane. Og eg er spent på kva som eigentleg er interpellanten og partiet Høgre sitt svar på rekrutteringsutfordringane, for det framstår som ganske uklart.