OverStortinget

Tom Einar Karlsen (A) [10:05:18] (ordfører for sakene): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet. En takk går også til komitéråden, som har bistått med å samle trådene underveis, de politiske rådgiverne i partigruppene og alle som har bidratt med innspill til komiteens høring i saken. Jeg skal redegjøre kort for noen av de mest sentrale temaene i innstillingen, og så regner jeg med at de andre partigruppene melder seg på i debatten der de føler det er nødvendig. Denne saken bygger på arbeidet til to regjeringer, og en nær samlet komité har med noen mindre justeringer sluttet seg til det departementet nå foreslår. Jeg føler meg derfor trygg på at loven vil stå seg godt og utgjøre en trygg og forutsigbar ramme for videre utvikling av elektroniske kommunikasjonsløsninger i Norge. Det er nå over 20 år siden gjeldende ekomlov ble til, og siden den gang har det skjedd mye. I en såkalt meme som landet i smarttelefonen min her om dagen, var Maslows berømte behovspyramide tegnet om, og nederste trinn i pyramiden hadde fått påskriften «wifi». Det var i grunnen et godt bilde på hvor utviklingen har tatt oss. Velfungerende elektroniske kommunikasjonsnett er i dag så grunnleggende at det er vanskelig å se for seg hvordan samfunnet vårt skal fungere uten, så det er på sin plass å tilpasse lovverket til den teknologiske utviklingen vi har hatt, til endrede markedsforhold, til nye krav til sikkerhet og beredskap og til samfunnets behov for tilgang til høyhastighetsinternett. Markedsaktører i bransjen har i høringen uttrykt bekymring rundt flere forskriftshjemler. Til det er det å bemerke at flertallet i komiteen mener det er hensiktsmessig med en fleksibel regulering som raskt kan tilpasses den teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen, men vi understreker også at den markedsbaserte utviklingen av sektoren forutsetter en god dialog, slik at vi får balansert forbrukerhensyn, nasjonale hensyn og markedsaktørenes behov for forutsigbarhet på en god måte. Jeg føler også behov for å framheve at flertallet er spesielt opptatt av at loven skal sikre at brukere med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdig tilgang til og utvalg av elektroniske kommunikasjonstjenester. Flere mediehus har også reist spørsmål knyttet til mediebransjen og den fjerde statsmakts rammevilkår. Jeg tror jeg tør slå fast at en samlet komité mener at pressen må ha gode rammevilkår, og at hensynet til mediemangfold og beskyttelse av ytringsfriheten må veie tungt. Når det ikke har dannet seg flertall for de konkrete endringsforslagene som er spilt inn, skyldes nok ikke det at man ikke har ment at problemstillingen har vært viktig, men at den type spørsmål fortjener en noe bredere debatt enn det det legges opp til i denne saken. Med denne loven får vi en modernisert regulering av ekomsektoren som er langt bedre tilpasset dagens og morgendagens virkelighet enn hva vi har i dag. Regulering av datasentre, et forbud mot såkalte GPS-jammere, leveringsplikt for bredbånd og styrket forbrukervern er noen eksempler på forbedringer som vil komme folk og næringsliv til gode. Jeg er i ferd med å slippe opp for tid, så jeg vil komme tilbake senere i debatten med noen EØS-rettslige betraktninger også rundt dette.