OverStortinget

Det betyr noe hvem som styrer landet. Kontrastene er til dels veldig store, for i en tid der folk opplever at lommeboka blir slankere og den økonomiske tryggheten svikter, må vi stille opp. Det er gjort veldig mye viktig i den tiden vi har bak oss, og for den vi har foran oss. Vi reduserer merverdiavgiften på vann og avløp – kostnader vi vet vil øke, men som vil begrenses på grunn av at vi reduserer avgiften med 10 pst. I tillegg gjøres dette på et område der vi vet at pengene faktisk kommer fram. Vi reduserer barnehagepriser i hele landet og noen steder litt mer enn andre. Det sparer barnefamilier med to barn i min hjemkommune Kongsberg for 32 000 kr i året. I kommunen jeg vokste opp i, sparer de 42 000 kr. Det har mye å si for barnefamiliene. Vi har økt fagforeningsfradraget kraftig. Det betyr ikke bare besparelser for den enkelte arbeidstaker som er organisert, men det gjør også at organiseringen av arbeidslivet vil øke, noe enkelte partier i denne salen sier de er opptatt av, men som vi ikke ser igjen i budsjettene. Vi gir kraftige reduksjoner i pris hos tannlegen for gruppen 20–28 år, vi øker studiestøtten betraktelig, og vi styrker økonomien for minstepensjonister. På toppen av dette har vi redusert inntektsskatten for dem med middels og lave lønninger gjennom perioden. Det er forskjeller i politikken. Det skrytes i Høyres alternative budsjett av at en familie med moderat inntekt og to barn i barnehagen får 23 400 kr mer å rutte med gjennom gratis kjernetid i barnehagen, økt barnetrygd og lavere skatt. Ja, det er vel og fint, men det er nesten 10 000 kr mindre enn vår reduksjon i pris i barnehagen alene. Vi har altså en høyreside som vil holde prisene i barnehagene høye, som vil at unge folk skal betale fullt hos tannlegen, som ikke har ytterligere tiltak for minstepensjonister, som vil gjøre det dyrere å være organisert i arbeidslivet, som vil ha en kraftig økning i bensin- og dieselpriser, og som ikke nødvendigvis vil øke studiestøtten noe særlig. Ja, selv melken vil bli dyrere med deres alternative budsjett. Man skulle tro det var skattekuttene som skulle gjøre livet så veldig mye bedre for folk i Norge, men nei da. Det er noen skarve tusenlapper til folk med vanlige inntekter, og samtidig skjenkes de aller rikeste en million hver. Det er viktige forskjeller i politikken og i denne salen. I de budsjettene som er lagt fram, ligger det en klokkeklar politisk skillelinje. Én del av salen vil bruke de store pengene på å sikre tryggheten til folk. En annen del av salen mener at det viktigste vi gjør nå, er å gi store skattekutt til dem som har de største formuene. Det er en ærlig sak, men jeg er ikke i tvil om hva som gir mest trygghet for folk.