OverStortinget

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det veldig viktig at vi klarer å treffe godt med en ny samtykkebestemmelse, og det illustrerer egentlig interpellantens siste innlegg. Det er viktig at vi ikke utformer en bestemmelse som gjør at vi f.eks., flytter fokuset mer over til hvordan offeret har oppført seg, eller at det får andre utilsiktede konsekvenser. Parallelt må vi jobbe med å forebygge og stoppe voldtekter i bredt i samfunnet. Dette er en kjempeutfordring. Interpellanten gjenga i sitt første innlegg statistikk over hvor mange som har blitt utsatt for voldtekt. Når en av fem kvinner sier at de har opplevd det minst én gang i løpet av livet, er det en erkjennelse av at samfunnet ikke har klart å levere på dette området. Det er også noen forhold som vil ligge der uavhengig av hvordan en samtykkebestemmelse utformes – rundt beviskravet, rundt bevissituasjonen, rundt holdninger – som vi må jobbe imot på andre måter, f.eks. med bedre seksualundervisning i skolen, bedre oppfølging av ofre og mange andre ting. Voldtektsutvalget ga oss viktig innsikt om det. Når det gjelder innretningen av den nye samtykkebestemmelsen, vil vi som sagt komme tilbake til det i en egen proposisjon. Vi har sett flere andre land innføre samtykkebestemmelser. De er til dels ulikt utformet, og vi må lage vår egen samtykkebestemmelse som treffer godt her.