OverStortinget

Hvis det høres hult ut at noen er for folkehelse, men ikke for dette, er det kanskje fordi vi er ganske grunnleggende uenige om en del ting. Grensen for hva man kan gjøre i folkehelsens navn, er egentlig nesten ikke-eksisterende, hvis man bare vil. Veien til et visst sted er brolagt med gode intensjoner, men det betyr ikke at man alltid skal gjøre det likevel, og velferdsstaten er selvforsterkende. For hver eneste ting vi sier at staten skal ta ansvar for, flytter vi også ansvar fra enkeltpersoner, foreldre, bransjen og privatpersoner. Barn og unge har selvfølgelig et ekstra vern, og det har de også nå, men her er vi nesten over på å forby ting vi ikke liker, også for dem som ikke er barn, men som er eldre enn det. Jeg synes det er veldig rart at man ikke engang klarer å forstå hva det er vi er imot. Det er ikke fordi man er mot folkehelse, det er ikke fordi man er mot at barn og unge skal ha et sunt, godt liv og ta gode valg. Poenget her er hva vi ønsker at staten skal gjøre, og hva andre skal få ansvar for, og det må også veies opp mot næringslivet når man ser at det kan få slike utslag som det får i denne saken.