OverStortinget

Landet har en budsjettenighet, men i likhet med en del andre synes jeg det er vanskelig å skjønne hva man brukte to uker på å bli enige om. Nesten alt som er av styrkinger og endringer i budsjettet, er økte oljepenger. Det er ikke prioriteringer i budsjettenigheten, hvis man ser bort fra prioriteringen det er å ikke bruke enda mer i oljepenger eller finne ut hvilke gode tiltak som ikke skal få et dryss fra verdens største fond. Kanskje er det den manglende prioriteringen som gjør at næringsliv og folk selv må prioritere hardere også denne vinteren. Denne høsten har rusfeltet stått sammen i protest mot en del av det som skjer på Støre-regjeringens vakt. Samtidig som vi har en finansminister som flåsete sammenligner kokain med sjokolade på lørdagskvelden, døde 388 mennesker av overdose i fjor. Vi har endelig fått en reform, men samme dag som den ble lagt fram, ble det protestert utenfor pressekonferansen fordi det skulle legges ned over 100 døgnplasser bare på Østlandet. I vinter gikk det et stort fakkeltog fra tigeren og opp foran Stortinget med én beskjed til Støre-regjeringen: å stoppe raseringen på rusfeltet. At SV har fått på plass en økt bevilgning, er bra, men Stortinget hadde disse spørsmålene oppe i vår, da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om kvalitet og valgfrihet i rusomsorgen, og SV kunne sikret flertall da. I vårt alternative budsjett styrker vi sykehusbudsjettene med over 1,2 mrd. kr. Vi setter av 500 mill. kr til kjøp fra ideelle og private. Det ville gitt rom for flere behandlingsplasser. Når vi endelig har fått en forebyggings- og behandlingsreform, vil jeg skryte av helseministeren, som sier at vi skal få slutt på stigma og skam knyttet til rusavhengighet. Vi vet at det holder folk unna å oppsøke hjelp. Vi vet fra Norges institusjon for menneskerettigheter at rusavhengige opplever diskriminering fra samtlige som skal hjelpe, enten det er helsetjenesten, politiet eller andre. Samtidig som helseministeren fortjener skryt, må det være lov å håpe at helsedelen av forebyggingsreformen får mer gjennomslag enn justisdelen og Del II, som Senterpartiet tydeligvis har fått gjennomslag for at vi skal diskutere inn i valgkampen. De gode intensjonene i helsedelen av reformen – men som mangler en del konkrete tiltak, bare for å si det – blir fullstendig overskygget av at Støre-regjeringen samtidig vil fortsette en straffepolitikk som fører til det samme stigmaet og den samme skammen som de mener de vil prøve å kjempe mot, samtidig som vi har rekordmange overdosedødsfall, samtidig som vi bruker mye mer tid på å diskutere hvor strenge vi bør være, framfor hvordan vi kan drive skadereduksjon, og samtidig som det er stor usikkerhet i feltet, det nesten ikke finnes spor av reformen i budsjettet, og mange føler seg nedprioritert. Det er mye jeg håper blir annerledes innenfor rus og psykisk helse neste år, men Støre-regjeringens budsjett mener jeg ikke bidrar nok til at det skal skje.