OverStortinget

De siste årene har migrasjonen til Norge vært preget av krigen i Ukraina. Siden 2022 har over 100 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, og 90 000 av dem er ukrainere. Det har vært gjort en formidabel innsats i kommunene, blant frivillige og i forvaltningen. Det har vært helt avgjørende for at de ukrainske fordrevne har blitt tatt imot på en så god måte. Det er regjeringen takknemlig for. Russlands angrep på Ukraina fortsetter, og vi må være forberedt på at det fortsatt kan komme mange fra Ukraina. I budsjettet er det lagt til grunn en prognose på 22 000 asylsøkere til Norge i 2025, hvor anslagsvis 16 000 vil omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette er svært usikre anslag. Videre er det sånn at selv om ankomstprognosen for 2025 er lavere enn ankomstene vi har hatt de siste årene, vil håndteringen fortsatt kreve stor innsats framover. For å håndtere ankomster i samsvar med prognosene, eller endret fra prognosene, for å ha kapasitet til saksbehandling av nye søknader og forlengelser av kollektiv beskyttelse, samt oppfølging i mottaksapparatet, foreslår regjeringen å videreføre en bevilgning på 155 mill. kr til ekstra administrativ kapasitet i UDI. Vi foreslår også å øke bevilgningen knyttet til innkvartering av asylsøkere, medregnet utgifter til mottak, vertskommunetilskudd og stønader til mottaksbeboere, fra 3,4 til 3,8 mrd. kr i 2025. Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi støtter Ukrainas forsvarskamp. I snart tre år har de fleste som har flyktet fra Ukraina til Norge, fått midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt raskt. Samtidig er det et stort press på kommunene og tjenesteapparatet. Krigen i Ukraina begrenser seg til noen områder hvor situasjonen er verre enn andre, og for Ukraina er det også viktig å unngå at for mange forlater landet, bl.a. for å unngå hjerneflukt. Derfor er det nå en fordel at regjeringen har gjort innstramminger sånn at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse ikke rettes mot personer som kommer fra trygge områder i Ukraina. Vi har gjort flere innstramminger i ordningen. Nå har vi strammet inn slik at asylsøkere fra trygge områder i Ukraina ikke får midlertidig kollektiv beskyttelse. Det innebærer at de blir vurdert etter det ordinære asylregelverket, og at de fordrevne fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere. Vi vurderer også om det er behov for å gjøre flere endringer i ordningen. Det kan bli aktuelt. Regjeringen mener også at det er viktig å se kvoteflyktningene i sammenheng med ankomstene til Norge. Vi har hatt historisk høye ankomster på grunn av krigen i Ukraina. Derfor mener regjeringen at det er helt nødvendig å kutte i kvoten for overføringsflyktninger. Regjeringens forslag var 200 kvoteflyktninger, men i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er enigheten at vi skal ta imot 500 overføringsflyktninger i 2025. Det er en halvering fra nivået i 2024 og betydelig lavere enn det Høyre og Fremskrittspartiet tok imot i sin tid. Barn som kommer alene til Norge, er en særlig sårbar gruppe. De prioriteres derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. I budsjettavtalen med SV og regjeringspartiene foreslås det en økning på til sammen 54,7 mill. kr, som vil styrke omsorgstilbudet og ivaretakelsen av enslige mindreårige i asylmottak. Det omfatter mer barnefaglig kompetanse i mottak hvor det oppholder seg enslige mindreårige, og økt kapasitet til UDI til å kartlegge og vurdere omsorgsituasjonen for enslige mindreårige som kommer til Norge med følgeperson. Det er også økt kapasitet til Statsforvalterens tilsyn med bo- og omsorgstilbudet, og mer tilskudd til aktivitetsmidler til barn i asylmottak. Presset på utlendingsforvaltningen vil være og er stort, i en tid med høye ankomster fra Ukraina. Det er en stor utfordring at IT-systemene er utdaterte og til hinder for god og effektiv saksbehandling. De er dyre å drifte, og det er økende risiko knyttet til nedetid, informasjonssikkerhet og personvern. Derfor vil regjeringen ta tak i de grunnleggende utfordringene og få på plass langsiktige løsninger for en mer effektiv forvaltning. Vi foreslår å bevilge 100,5 mill. kr til UDI for å starte et flerårig investeringsprogram for å modernisere IT-systemene, samt en investeringsfullmakt og kostnadsramme på om lag 2 mrd. kr i perioden 2025–2031. Modernisering av IT-systemene vil gi mer effektiv saksbehandling, bedre tjenester for brukerne, bedre samhandling i forvaltningen og bedre kontroll og sikkerhet både på grensen og i Norge.