OverStortinget

I dag står vi overfor viktige spørsmål om hvilken retning norsk utenrikspolitikk skal ta. Hva skal være vårt hovedfokus? Svaret er enkelt: Norsk utenrikspolitikk må først og fremst ivareta våre nasjonale interesser. Dessverre ser vi nå at regjeringen heller velger å spille en rolle som en sikkerhetspolitisk agitator i Midtøsten, i stedet for å sette norske interesser først. Et tydelig eksempel på dette er Norges aktive anerkjennelse av Palestina som stat. Dette har fått store konsekvenser. Norge har mistet sin troverdighet som en objektiv aktør i konflikten mellom Hamas og Israel. Regjeringen er ensidig opptatt av å kritisere alt Israel gjør. At Israel er et demokratisk land i en udemokratisk region, omgitt av islamistiske terrororganisasjoner som de jobber for å fjerne av hensyn til egen sikkerhet, tillegger regjeringen ingen vekt. Vi ser konsekvensene av dette hver eneste dag – i form av anti-israelske og jødefiendtlige ytringer i sosiale medier og i det offentlige rom. Regjeringen har et stort ansvar her. Vi må ta et kraftig oppgjør med jødehatet som har fått vokse i vårt samfunn. En kjerneoppgave i norsk utenrikspolitikk må være å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. En aktiv utenrikspolitikk skal bidra til økt eksport, verdiskaping og bedre økonomiske muligheter for Norge. Samtidig skal vi sikre at vår nasjonale sikkerhet og vårt handlingsrom styrkes i et globalt perspektiv. Norge er en av verdens største givere av bistand, men kontrollen med midlene er altfor svak, noe Riksrevisjonens nylig avlagte rapport konkluderte med. Vi kan ikke fortsette å gi enorme beløp uten at vi ser konkrete resultater. Regjeringen må stille klare krav til mottakerne om at bistanden fører til reell utvikling, og at landene blir mindre avhengige av vår støtte. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI, og Fremskrittspartiet mener at vi bør justere vår bistand ned til dette nivået – et nivå som er i tråd med internasjonale anbefalinger. Fremskrittspartiet ønsker å redusere antallet mottakerland og organisasjoner for å sikre bedre kontroll og ansvarlighet. Mottakerlandene må ta større ansvar for å bygge fungerende økonomier. Det er også et behov for mer åpenhet om hvordan bistanden brukes, hvilke resultater den gir, og hvordan den kan føre til reell utvikling. Vi mener også at alle mottakerland bør ha en returavtale for utviste asylsøkere. Mange av de bistandsmidlene vi gir, er bundet til langsiktige programmer. Dette betyr at vi har forpliktet oss til prosjekter som strekker seg over flere år. Vi mener det er viktig å jobbe målrettet for å redusere disse prosjektene, særlig dem som ikke gir de ønskede resultatene. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres. Nødhjelp må derimot prioriteres – vi skal hjelpe dem som trenger det mest, der og da. Fremskrittspartiet mener at den siste utviklingen i Ukraina understreker betydningen av et sterkt samarbeid med våre allierte, spesielt innenfor NATO. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er i endring, og rivaliseringen mellom stormaktene fører til økte spenninger og væpnede konflikter. Norge må derfor posisjonere seg sammen med våre allierte for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser. Fremskrittspartiet har helt fra starten av fullskalakrigen i Ukraina vært tydelige på at vi skal hjelpe og ta imot ukrainske flyktninger. Vi har vært positive til å gi beskyttelse til ukrainere på flukt, og vi har vært opptatt av å sikre at de som trenger beskyttelse, får det, men vi må også være realistiske. Norge kan ikke ha bedre ytelser enn våre naboland, og vi må alltid forholde oss til hva vi faktisk har kapasitet til. Vi mener også at ukrainske menn i stridsdyktig alder ikke bør få opphold i Norge, med mindre de kan dokumentere at de er fritatt fra militærtjeneste. Krigen i Ukraina er ikke bare et brutalt angrep på et fritt land – det er et alvorlig brudd på folkeretten. Russland bryter daglig menneskerettighetene ved sine krigshandlinger. Det er noe vi alle må ta sterkt avstand fra, og vi må vise at slike overgrep ikke er akseptable. Dessverre ser vi at flere land som mottar bistand fra Norge, ikke har tatt klart avstand fra Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette er helt uakseptabelt. Derfor mener Fremskrittspartiet det må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Vi vil stanse all støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina. Vi kan ikke bruke skattebetaleres penger til å støtte regimer som ikke står på riktig side av historien. Fremskrittspartiet mener det er et behov for å holde tilbake bistand til de palestinske selvstyremyndighetene. Innholdet i palestinske skolebøker har vært politisk farget og har fremmet en ideologi som bidrar til å bygge opp under konflikten med Israel. Det er uakseptabelt at barn blir utsatt for politisk propaganda som glorifiserer terrorister og oppfordrer til vold. Fremskrittspartiet mener derfor at midler til de palestinske selvstyremyndighetene bør holdes tilbake inntil de endrer sin praksis. Når palestinske myndigheter viser liten interesse for fred og forsoning, må støtten fra Norge opphøre. Vi ser også at midler som bevilges til de palestinske selvstyremyndighetene, kan ende med å bli brukt til terrorvirksomhet mot Israel. Fremskrittspartiet har heller ikke tiltro til UNRWA og ønsker å stoppe støtte til deres arbeid. Vi mener at nødhjelp til Gaza bør gis gjennom andre aktører enn UNRWA. Fremskrittspartiet ønsker også å kutte bistanden til Afghanistan i vårt alternative budsjett. Etter at Taliban tok makten, har situasjonen i Afghanistan utviklet seg raskt i negativ retning. Kvinner og jenter får ikke lov til å delta i utdanning og arbeidsliv, og regjeringens samtaler med Taliban har ikke ført til noen positiv utvikling. Fremskrittspartiet mener at Norges kontakt med Taliban legitimerer ekstremisme, og at det svekker Norges anseelse på den internasjonale arenaen. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å stanse all bistand til Afghanistan. I dag står vi ved et avgjørende veiskille for Norges forsvarsevne. Vi går nå inn i det første året av den nye langtidsplanen for Forsvaret, en plan som er avgjørende for å sikre vår nasjonale sikkerhet i en tid med økte geopolitiske spenninger. Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at regjeringen finansierer planen i sin helhet, og at opptrappingen av forsvarsevnen går som planlagt. NATO er vår viktigste sikkerhetsgarantist, og i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktigere enn noen gang at Norge tar initiativ og ansvar for å styrke vår forsvarsevne, spesielt i nordområdene. Vi må bidra aktivt med tilstedeværelse og overvåking av våre nærområder. Dette er ikke bare en forsvarsmessig nødvendighet, men en strategisk prioritet for å sikre at våre interesser ivaretas i en verden preget av økt usikkerhet. Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Fremskrittspartiet mener at Norge bør legge til rette for at våre allierte kan etablere permanente baser på norsk jord – også i fredstid. Dette vil styrke både vår egen forsvarsevne og NATOs mobilitet i tilfelle kriser eller krig. Det er også viktig at vi fortsetter å levere på 2-prosentmålet, og at vi fremover fortsetter å øke bevilgningene til Forsvaret. Videre er det avgjørende at Norge bygger et godt forhold til den nye amerikanske administrasjonen når Donald Trump igjen innsettes som president 20. januar neste år. Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgaver er å beskytte våre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som ønsker å skade Norge, vil folk flest oppleve at hverdagen blir usikker. Demokratiets fundament vil smuldre. Dette understreker behovet for et sterkt forsvar, både nasjonalt og som en del av vårt samarbeid i NATO. Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer kan vi ytterligere styrke det nordiske samarbeidet. Dette gir Norden en sterkere sikkerhetspolitisk tyngde og vil i stor grad forbedre vår forsvarsevne. Fremskrittspartiet mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO, og at NATO er den viktigste arenaen for samarbeid og sikkerhet. Vi ser på NATO som en utmerket plattform for materiellsamarbeid, og ønsker at Norge skal bidra mer aktivt til å styrke samarbeidet med våre viktigste allierte, USA og Storbritannia. Fremskrittspartiet mener at et sterkt forsvar også krever at vi styrker vår egen forsvarsindustri. Vi ønsker å sikre at norsk industri får muligheter til å øke produksjonskapasiteten, gjennom tettere samarbeid og avtaler mellom industrien og Forsvaret. Det er essensielt at norsk forsvarsindustri får de nødvendige rammebetingelsene for å kunne bidra til å bygge opp og styrke våre militære kapasiteter. Særlig mener Fremskrittspartiet at norsk forsvars- og verftsindustri bør spille en nøkkelrolle i utviklingen og produksjonen av marinens nye fartøyer. Det er naturlig at de nye fartøysanskaffelsene også bidrar til å sikre at vedlikehold og oppgraderinger av fartøyene gjennomføres i Norge. Dette vil ikke bare styrke vår nasjonale forsvarsevne, men også sikre arbeidsplasser og kompetanse i norsk industri. Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i sak nr. 9.