OverStortinget

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er et solid grunnlag for å styrke norske interesser, både nasjonalt og i forholdet til EU, gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen er fundamentet for Norges samarbeid med EU og sikrer norsk tilgang til det indre marked, med 30 land og 450 millioner mennesker. Dette gir norske bedrifter mulighet til å konkurrere på like vilkår, noe som er avgjørende for eksportnæringene våre. Regjeringen har fortsatt arbeidet med å sikre norske interesser innen rammen av EØS-avtalen, samtidig som den har søkt å påvirke EUs politikkutforming utenfor avtaleverket. Det er bra. Regjeringen har i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker understreket viktigheten av EØS-avtalen for å møte felles utfordringer som klimakrisen, digitalisering og økonomisk omstilling. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Dette skaper stabilitet og forutsigbarhet for norsk næringsliv i en tid preget av global uro. Norge deltar i viktige europeiske initiativer, som det grønne skiftet, noe som styrker vår posisjon som en ansvarlig aktør i klima- og miljøpolitikken. Budsjettforliket reflekterer en tydelig prioritering av tiltak som styrker Norges posisjon i Europa. Økt støtte til grønn omstilling og digitalisering bidrar til at norsk næringsliv kan være konkurransedyktig i det europeiske markedet. Investeringer i forsvar og sikkerhet, inkludert samarbeid med EU på områder som grensekontroll og bekjempelse av kriminalitet, sikrer Norges nasjonale interesser samtidig som vi bidrar til felles europeisk sikkerhet. Statsbudsjettet for 2025 viser hvordan Norge kan bruke EØS-avtalen strategisk for å fremme nasjonale interesser. Gjennom tett samarbeid med EU sikrer vi økonomisk vekst, sosial trygghet og sikkerhet i en utfordrende tid. Budsjettet legger dermed grunnlaget for et sterkere Norge, både hjemme og ute i Europa. Vi lever i en farligere og mer uforutsigbar verden enn på mange tiår. Det er krig i Europa, Midtøsten står i brann, klimaendringene skyter fart, og stormaktsrivaliseringen tiltar. I dette landskapet prioriterer regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet å trygge Norge og styrke vår forsvarsevne. I april presenterte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sin nye langtidsplan for Forsvaret, en historisk plan som innebærer et betydelig løft for forsvarssektoren de neste tolv årene. Det er en plan som skal få dagens forsvar til å virke, samtidig som vi styrker den nasjonale egenevnen i alle domener. I juni kom alle partiene på Stortinget til full enighet om ny langtidsplan for Forsvaret. Også det er historisk. Et godt og ambisiøst forsvarsløft fra regjeringens side var blitt diskutert og forhandlet i komiteen, til det bedre. Minst 1 635 mrd. kr skal prioriteres til forsvarsformål fram mot 2036. Dette budsjettet for 2025 følger opp den historiske enigheten. Når vi starter på den nye langtidsplanen om få uker, har vi et samlet storting som står bak en klar ambisjon om å styrke vår forsvarsevne betraktelig. Alle forsvarsinteresserte jeg snakker med, ønsker at det skal gå fort. Mye burde ha vært gjort i går. For å realisere den nye planen er vi hundre prosent avhengige av Forsvarets viktigste ressurs, menneskene. Både gjennom langtidsplanen og ikke minst neste års statsbudsjett tar regjeringen tak i denne utfordringen. Antall årsverk skal økes med rundt 300, 400 flere skal i førstegangstjeneste, og antall studieplasser på offisers- og befalsutdanning økes. Insentivprosjektets anbefalinger skal iverksettes, og det skal legges til rette for at sektoren selv kan ta grep for at forsvarssektoren kan bli en mer forutsigbar, fleksibel og attraktiv arbeidsplass i framtiden. Det er viktig for å rekruttere og beholde folk at våre soldater må ha gode bo- og arbeidsforhold. I 2025 vil vi derfor bruke om lag 1,5 mrd. kr på byggeprosjekter for Forsvarets personell. Vi prioriterer nye boliger, kaserner, utdanningsbygg, kontorer og annen bygningsmasse. I tillegg vil eiendom, bygg og anlegg som understøtter alliert mottak, trening og øving, vektlegges. Det er viktig, for i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, må vi øve mer sammen med våre allierte og gjøre vårt for å styrke NATO som forsvarsallianse. Vi skal få dagens forsvar til å virke. Neste år vil 5 mrd. kr gå til å bygge opp beredskapsbeholdning. Det skal anskaffes mer reservedeler, mer moderne bekledning og utrustning til personellet, og ikke minst mer ammunisjon. I tillegg blir vedlikeholdet av Forsvarets materiell styrket. Det skal brukes om lag 34 mrd. kr på materiellinvesteringer neste år, en økning på over 7 mrd. kr. De største utbetalingene i 2025 vil være til investeringer i nye ubåter og maritim helikopterkapasitet, artilleriammunisjon og kampflyprogram. For Norge er det viktig å ha god situasjonsforståelse i våre nærområder. Derfor styrkes Etterretningstjenesten betydelig i neste års budsjett. Denne satsingen skal bidra til et oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet, og i alle domener. Parallelt prioriterer vi å øke bevilgningene til forskning og utvikling. Her er et viktig grep å bygge ned barrierer mellom militær og sivil sektor, slik at relevante aktører kan finne sammen og dra nytte av hverandre. Det skal åpnes for et større leverandørmangfold av skjermingsverdig og gradert forskning og utvikling, og FoU-innsatsen – forskning og eksperimentell utvikling – i forsvarssektoren skal samles og styres mer strategisk. Samlet vil disse investeringene styrke vår forsvarsevne betydelig, og det er viktig i en urolig tid. Utenriks- og forsvarskomiteen var forbilledlig i samarbeidet om ny langtidsplan. Også i forbindelse med behandlingen av svalbardmeldingen opplevde vi felles vilje fra komiteen til å stå sammen i de fem overordnede målene for svalbardpolitikken. Gjennom målrettede tiltak innen energiomstilling, næringsutvikling og infrastruktur, og med en sterk vektlegging av miljøvern og bærekraft, sikrer vi at Svalbard forblir en viktig del av Norge også i framtiden. Budsjettet for 2025 følger opp meldingen på en god måte. Enigheten om å øke Nansen-programmet i 2025 til 35 mrd. kr, fordelt på 22,5 mrd. kr til militær støtte og 12,5 mrd. kr til sivil støtte og forlengelse av programmet til 2030, er bra. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for at Ukraina kan forsvare seg, men det trygger også Norges og Europas framtid. Målet er at Ukraina skal kunne bestemme over egen framtid. Det er bra at norsk militær støtte til Ukraina i hovedsak innrettes mot ukrainske behov, hvor Norge har gode forutsetninger til å bidra med kompetanse og støtte. Å videreutvikle og styrke trening og øving for ukrainsk militært personell er viktig. Å bidra til trening og øving i Storbritannia, Tyskland og Norge, med grunnleggende og videregående militær utdanning i fokus, er bra. Å støtte Ukraina med opplæring innen viktige fagfelter i andre land er også vesentlig. Det er nødvendig å øke produksjonen av militært materiell i 2025, både i Ukraina og i Norge, og å inkludere tiltak for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien i utvidelsen av Nansen-programmet er nødvendig. Tidligere i år økte den militære støtten til Ukraina med 6 mrd. kr. I nysalderingen av 2024-budsjettet tar regjeringen sikte på å øke den sivile og militære støtten med inntil 5 mrd. kr. For den militære støtten innebærer det bl.a. mer midler til luftvern, F-16 og droner. Det er viktig at Ukraina vinner kampen for sin frihet og selvstendighet. Det betyr også at Russland må tape. For Norge er det en styrke at vi står sammen i vår støtte til Ukraina. Norge er en pålitelig partner internasjonalt og en konstruktiv bidragsyter til fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Vi må også huske at det mest effektive vi kan gjøre, er å forebygge alvorlige kriser før de oppstår. Måtte neste år bli bedre for verdens befolkning enn det året vi legger bak oss. God jul!