OverStortinget

Vi har store utfordringer innenfor psykisk helse i Norge. Det er flere som sliter og som faller utenfor arbeidslivet. Andelen som får nei til hjelp, har økt med nesten 40 pst. de siste fire årene, og vi ser at tilbudet av døgnplasser ikke bygges raskt nok opp, men også blir spist opp, f.eks. av dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Vi har gjort en del tydelige vedtak i denne salen. For 2,5 år siden behandlet vi opptrappingsplanen for psykisk helse. Da vedtok Stortinget at vi skulle stoppe nedbyggingen av døgnplasser, og vi vedtok å øke antallet døgnplasser i tråd med framskrivingsbehovene i helseforetakene fram mot 2040. Fortsatt har ikke regjeringen fulgt opp det, men de skal nå lage en plan for hvordan man skal øke kapasiteten. For ett år siden vedtok Stortinget at vi skal ha et desentralisert tilbud innenfor psykisk helsevern, som også er en del av dette arbeidet. Igjen har ikke Arbeiderpartiet fulgt det godt nok opp. Selv om det ligger 100 mill. kr i budsjettenigheten, er det 100 mill. kr som smøres tynt utover. Dette er ikke 100 mill. kr bare til psykisk helsevern og oppbygging av døgnplasser i psykisk helsevern; dette er penger som også skal gå til andre områder for å bygge opp kapasitet. Høyre er bekymret for den nedbyggingen av distriktspsykiatriske sentre som vi ser. Det er viktig at vi har tjenester nært folk, både døgnplasser og poliklinisk virksomhet. Det er også grunnen til at Høyre støtter forslaget om å ha en faglig og helhetlig gjennomgang av tilbudet innenfor distriktspsykiatriske sentre. Jeg tror vi må stille oss et litt mer grunnleggende spørsmål enn det jeg opplever at man har gjort i salen så langt i dag. Hva er problemet i psykisk helsevern i dag? Er problemet lokasjonen, altså hvor tilbudet ligger, eller er problemet at folk ikke får hjelp? Jeg mener at problemet er det siste. Problemet er ikke hvor man legger ting; problemet er at folk ikke får hjelp. Det er jo det vi burde ha brukt tiden på å diskutere her i salen. Hvordan kan vi øke den totale kapasiteten innenfor psykisk helsevern, hvordan kan vi sørge for at færre blir avvist i det psykiske helsevernet, og hvordan kan vi sørge for å bygge opp lavterskeltilbudene? Det er det vi burde fokusere på. Hvordan skal vi sørge for at flere mennesker får mer hjelp innenfor det psykiske helsevernet? Det er tydeligvis ikke interessant nok, for det gir kanskje ikke et oppslag i avisene. Men det er folk vi snakker om her. Det er folk som trenger hjelp, vi må diskutere. Jeg er helt enig i diskusjonen som går på desentralisert tilbud, at det må forankres og følges opp. Derfor er også Høyre veldig glad for at det forslaget som omhandler dette, vil få flertall, for det betyr at regjeringen blir nødt til å gjøre en faglig og helhetlig gjennomgang av det tilbudet som er på de distriktspsykiatriske sentrene i dag. Det må være totalkapasiteten og hvordan flest mulig skal få hjelp – slik er det ikke i dag – som skal være det viktigste når vi diskuterer dette.