OverStortinget

Denne saken har en større betydning enn bare det å gi behandling til pasienter som har psykisk sykdom. Den handler også om å opprettholde bosetting i landet. For å kunne opprettholde bosetting i distriktene er det viktig å opprettholde tilbudene som er der. Det som nå skjer i Troms, er en storstilt sentralisering av tilbud – bort fra distriktene og inn til de største byene. Det vil være med på å spenne bein under muligheten for å opprettholde bosettingen i distriktene i Troms og Nord-Norge framover. Jeg synes det er veldig leit at partiet Høyre velger å være haleheng og støttehjul for regjeringspartiet Arbeiderpartiet i denne saken og sørger for at de får flertall for at denne sentraliseringen kan fortsette, i stedet for at de slutter seg til resten av opposisjonen og sørger for at man stopper disse ufornuftige nedleggelsene og sentraliseringene. Jeg må også si om innlegget fra statsråden nå nettopp at det nesten var som om han abdiserte fra talerstolen. Han sa at han ikke har peiling på det helsefaglige tilbudet i f.eks. Troms, og at han overlater til helseforetakene å styre det etter eget forgodtbefinnende. Han burde i det minste klare å framføre et faglig argument for hvorfor det er fornuftig å gjøre det. Det er da et tegn på at han ikke har satt seg inn i saken og heller ikke funnet fram til de faglige argumentene for å gjøre dette. Det illustrerer hele poenget i denne saken: Det handler om økonomi, det handler ikke om fag. Hvis man lytter til de faglige argumentene i saken, er det altså ikke noe som tilsier at man skal legge ned og sentralisere døgntilbudene i Troms fylke. Fra statsrådens side snakker man også om at det er viktig å ha et godt tilbud over hele landet. Det er alle sammen enig i. Men det vi ser i praksis, er at disse tilbudene i ferd med å forsvinne mange steder i landet. Likevel folder man sine hender i denne salen, og man velger å ikke gripe inn og stoppe det som er i ferd med å skje. Det er veldig trist, synes Fremskrittspartiet, både på vegne av de ansatte som jobber der og utøver disse tjenestene i dag, og ikke minst på vegne av pasientene og de pårørende, som i dag har store lidelser, og som i dag får god hjelp på disse plassene, bl.a. i Troms og i Telemark, men som kommer til å miste tilbudet i sitt nærmiljø framover. Det kommer til å heve terskelen for å søke hjelp. Det kommer til å heve terskelen for å få hjelp. Det kommer med stor sannsynlighet også til å føre til at liv går tapt, fordi vi ikke har et godt tilbud i distriktene i Troms. Jeg vil derfor komme tilbake til poenget at man her altså har en mulighet til å stoppe det. Noen partier i denne salen, bl.a. Fremskrittspartiet, forsøker å gjøre det. Andre partier mener tydeligvis at det er hopp-og-sprett-politikk. De folder sine hender. De står og raser i lokalavisene over at dette skjer, men de er ikke villig til å løfte en finger i Stortinget for å stoppe det som nå er i ferd med å skje. Det håper jeg at innbyggerne i dette landet merker seg.