OverStortinget

La meg begynne med å takke forslagsstillerne for å løfte denne saken, som er veldig viktig for veldig mange mennesker. Nivået på skatter og avgifter former hvordan folk lever livet sitt, og hvilke valg vi tar i hverdagen – og det er denne saken et veldig trist eksempel på. Når det for en personbil koster 134 kr én vei mellom Kristiansand og Mandal, og når kostnadene kan komme opp i 50 000 kr i året for en pendler, er en kommet galt av sted. Jeg har stor forståelse for at folk velger den lengre og farligere veien, men det er veldig synd. Da samferdselsministeren tidlig i valgkampen gikk ut og sa at han ville vurdere bompengeopplegget på nytt, ga det mange et stort håp om bedring. Dessverre gikk det vår, sommer, høst og vinter med farlig føre før vi fikk se Vegvesenets råd. Og jeg må si at brevet fra Vegvesenet ikke gir grunn til optimisme – sideveisbommer kan ikke være løsningen. Den prinsipielle kontrakten om bompenger handler om at man skal finansiere veien som blir bygd. Det er ikke god samfunnsøkonomi å bygge dyre, fine veier om veiene ikke blir brukt. Dette er kjempeviktig for næringslivet i regionen, men aller viktigst er det for trafikksikkerheten. For alle dem som er avhengig av veien og bilen for å få seg og sine trygt fram og raskt hjem, er vi nødt til å gjøre det billigere å velge den trygge veien. Da må vi bruke et virkemiddel vi vet fungerer, og det er pris. Det er i realiteten to måter å gjøre det på. Den første er å bevilge penger over statsbudsjettet og sanere gjeld. Det kan vi selvfølgelig håpe at Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene vil gjøre, men enn så lenge forblir det bare et håp, for en lei konsekvens av det å være i opposisjon, er som kjent at man ikke kan bestemme hvordan pengene skal fordeles over statsbudsjettet. Den alternative løsningen er å forlenge nedbetalingstiden. Vi har stor tro på at effekten av lavere pris vil være at flere velger den nye veien. Vi vet fra tidligere prosjekt at Statens vegvesen også i noen tilfeller undervurderer hvor mange som bruker ny vei. Hvis man reduserer takstene vesentlig, i kombinasjon med at mer av veien fullføres, er det grunn til å tro at gjelden kan betales ned raskere enn det vi forventer. Men nå er vi nødt til å få beregnet effekten av en lavere pris. Helt til slutt: Når samferdselsministeren nå er nødt til å sitte og høre på meg, har jeg lyst til å si at hadde Nye veier blitt kompensert for pris- og lønnsvekst, hadde prosjektet hatt bedre progresjon, og da ville folk fått enda bedre effekt av å velge den nye veien. Jeg håper at mine gode kollegaer ser at dette haster, og at Stortinget kan finne nye veier til samarbeid.