• 18. jun 202617:49· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Jeg har respekt for dem som rammes av de vedtakene vi gjør i dag, og for de mange som sliter med privatøkonomien sin i Norge, så jeg hadde håpet at denne debatten kunne handle om det vi tross alt debatterer, nemlig trygdeoppgjøret. Men når komiteens leder, representanten Hussein, velger å bruke sine to innlegg på å snakke om hva Høyres politikk er, og attpåtil feilinformerer, har jeg et behov for i hvert fall å korrigere det som er feilinformert om. Det er ikke sånn at Høyre har sagt at vi skal fjerne AAP. Vi har sagt at vi ønsker å se på en ytelse som kan erstatte AAP, som tar utgangspunkt i arbeidsevne. Det vedtaket vi gjør i dag, betyr mye for mange. Jeg tror vi alle er opptatt av at de som bor i dette landet, skal ha mer å rutte med. Det har vært tunge økonomiske år for mange, og jeg hadde håpet at debatten kunne handle om det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:37· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Siden dette er sesjonens siste sak, vil jeg gjerne takke statsråden for godt samarbeid og gode debatter. En av de store styrkene til pensjonssystemet vårt er at vi inngår brede forlik i Stortinget som kan stå seg over tid, og som gir viktig forutsigbarhet. Fra og med 2022 reguleres alderspensjon – som vi gjør nå – under utbetaling etter nye regler, som ble vedtatt våren 2022. Allerede våren 2021 ble det vedtatt at alderspensjon og satsene for minstepensjon skal reguleres med et snitt av lønns- og prisvekst. Dette var også før det var et regjeringsskifte. Er statsråden enig i dagens vedtak og glad for at det har bred politisk forankring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202617:23· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2026 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 451 S (2025–2026), jf. Meld. St. 10 (2025–2026))

  Det er bred enighet i Stortinget om at alderspensjonen og satsene for minstepensjonen skal reguleres med et snitt av lønns- og prisvekst. Da er det litt merkelig å lese innstillingen, der det nesten framstilles som om dette er en ekstra tildeling gjort av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet skriver, og jeg siterer: «I en urolig tid er det viktig for regjeringen Støre å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede.» Jeg er helt enig i det, men den tekniske justeringen vi vedtar i dag, er et resultat av brede forlik og initiativ tatt under statsråder fra både Arbeiderpartiet og Høyre. Og godt er det, for brede forlik gir forutsigbarhet for mottakerne. På papiret gir årets oppgjør økt kjøpekraft for pensjonister og trygdede. Samtidig er vi nødt til å erkjenne at regjeringens økonomiske politikk og uro i verdensøkonomien gjør at mange opplever økonomisk usikkerhet. Den reelle inntektsutviklingen handler også om prisvekst, rentenivå og skattenivå. De siste årene har utgiftene for å bo og for å ha strøm i stikkontakten og mat på bordet økt for nordmenn, samtidig som skattene har gått opp, og når alt blir dyrere, er det nettopp lavinntektsgruppene som er aller mest sårbare. Dette bildet bekreftes også av Finans Norges forventningsbarometer, som i mai kunne melde om kraftig tilbakeslag for framtidstroen. Arbeiderpartiet gikk til valg på lavere renter, og det trodde folk på. I august 2025 var det et klart flertall som svarte at man trodde økonomien ville bli bedre det kommende året. Nå rapporter flertallet at økonomien det siste året ble dårligere enn forventet, og et flertall tror også at økonomien blir dårligere det kommende året. Å styrke økonomien til mennesker i lavinntektsgrupper handler om mer enn bare utbetalinger. For Høyre er det viktig at folk får beholde mer av pengene de tjener. Vi mener også det må bli mer lønnsomt å spare til egen pensjon ved å øke det årlige sparebeløpet i individuell pensjonssparing. I går la OECD fram sin rapport om norsk økonomi, og på arbeids- og sosialfeltet tegnes det et dystert bilde. Det er stor mangel på arbeidskraft, og Norge har det høyeste sykefraværet av alle OECD-landene. Det er likevel ett lyspunkt på vårt felt, og det er at sysselsettingen blant de eldste aldersgruppene har økt som et resultat av en bred politisk enighet i pensjonsforliket. Det er verdifullt, både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet. Med det vil jeg takke komiteen for en fin sesjon og ønske alle en god sommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:47· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Nå var jeg egentlig veldig klar for å spise kake og feire det som er en viktig seier, og at vi i så stor grad har klart å bli enige. Men jeg er nesten nødt til å ta opp angrepet jeg fikk fra representanten Sandanger, som lurer på om partiene som har ønsket at man skal vurdere en egen særlovgivning i Forsvaret, ikke har tillit til det forsvarsministeren sier. Jeg tror det mest spesielle i denne saken er at Arbeiderpartiet, som ellers er så flinke til å lytte til fagbevegelsen, ikke har tillit til det Befalets Fellesorganisasjon eller Politiets Fellesforbund sier. Arbeiderpartiet spiller høyt med risikoen til personell i Forsvaret når de argumenterer så hardt for at de gode, generelle endringene vi vedtar i dag, også ivaretar de spesielle. Det er fremdeles mye som er uavklart. Jeg mener det er en grunnleggende forskjell når man jobber i Forsvaret, der man er vernepliktig eller beordringspliktig og blir beordret inn i situasjoner man ikke kan reservere seg mot, og hvor man heller ikke har muligheten til å vite hva som venter. Jeg kan ikke snakke som tidligere ansatt i Forsvaret, men jeg kan snakke som en som har gitt gode klemmer til noen som skal reise ut på patrulje i mange uker, der vi ikke vet hva som skal skje, og der vi vet at det er skarpe situasjoner og mange uforutsette hendelser. Dette mener jeg: I den tiden vi er i, kan Stortinget be regjeringen om å få utredet en sånn type særlov. Forsvarsministerens resonnement bygger på en forutsetning om at en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet automatisk vil fjerne de utfordringene Forsvaret til nå har hatt. Men det er fremdeles ikke dokumentert, og det er heller ikke gode svar på hvem som har ansvaret når staten pålegger dem å ta den risikoen. Så inntil man kan dokumentere at de juridiske gråsonene Forsvarets personell står overfor nå, forsvinner, kan ikke vi gjøre noe annet enn å fremme det forslaget vi gjør i dag. Jeg er veldig glad for at det ser ut til at det forslaget nå får flertall. Helt til slutt vil jeg takke for en god debatt. Nå gleder jeg meg veldig til å feire det som må være en av de største endringene man gjør i yrkesskaderegelverket – i hvert fall den aller største endringen man har gjort på 30 år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:11· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg ønsker å følge opp med å spørre om statsråden mener at Befalets Fellesorganisasjon og Politiets Fellesforbund, som er uenige i forsvarsministerens og statsrådens vurdering, misforstår noe av lovverket. BFO er jo veldig tydelig på at det fremdeles er rettslige gråsoner som kan være uklare med et nytt regelverk – også etter at forsvarsministeren har vurdert om Forsvaret vil ha behov for en særlov etter at vi gjør våre vedtak i dag. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, ønsker vi at Forsvaret skal være en god arbeidsgiver, sånn at vi kan beholde den viktige nøkkelkompetansen vi investerer så mye i når vi nå utvider Forsvarets strukturer. Svar gjerne på spørsmålet om BFO og Politiets Fellesforbund har misforstått lovteksten vi vedtar i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202613:09· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Jeg registrerer at det – som svar på flertallets merknad om at det også for Forsvaret bør vurderes en særlov om yrkesskaderegelverk – nå pekes på at særlovene både kriminalomsorgen og politiet har, vil bli overflødige med vedtaket vi gjør i dag. Men vi ser jo at Politiets Fellesforbund har reagert ganske sterkt på dette. De er uenige. Noe av hovedgrunnen til det er at når Statens pensjonskasse skal utmåle erstatning, forholder de seg til politiloven og hovedtariffavtalen i staten, og ikke bare folketrygdloven. De ønsker for øvrig at deres gode kollegaer i Forsvaret skal ha samme særrettigheter, fordi det nettopp er noe helt spesielt når du blir beordret inn i en situasjon du ikke har muligheten til å reservere deg mot. Er statsråden uenig i Politiets Fellesforbunds vurdering?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202612:33· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Amalie Gunnufsen (H) [12:33:29] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å gratulere alle som har jobbet for disse lovendringene – ikke minst mine gode kollegaer i komiteen – med det som tross alt er en historisk dag. Når vi i dag fjerner kravet om en konkret arbeidsulykke for å få dekket en yrkesskade, gjør vi de største endringene i yrkesskaderegelverket på 30 år. Hele komiteen er enig i at dette er en helt nødvendig modernisering av yrkesskaderegelverket. I dag styrker vi rettssikkerheten til dem som blir skadet på jobb, og sørger for at regelverket i større grad gjenspeiler den risikoen mange møter hver eneste dag. Jeg vil gjerne takke komiteen for det jeg synes har vært et spesielt godt samarbeid. Jeg har opplevd en komité som har lagt prestisje og blanke seiere til side for å få en så bred enighet som overhodet mulig. Det har hele veien vært et mål for komiteen å skrive seg sammen. Det er fordi merknadene vil være en del av lovens forarbeider. Da har det vært viktig for komiteen å gi så tydelige og samstemte signaler om Stortingets intensjoner. Dagens vedtak markerer slutten på en veldig viktig etappe i det som tross alt er et resultat av mange år med utålmodighet for et bedre regelverk, og en oppfølging av mange av vedtakene Stortinget gjorde i juni i fjor. Men vi er heller ikke helt i mål. Flere av Stortingets tydelige bestillinger står fortsatt uoppfylt. Stortinget ba om et hurtigspor for å sikre at de sju kreftformene som er knyttet til brann- og feieyrket, blir godkjent som yrkessykdommer i tråd med IARCs klassifisering. Det var en klar forutsetning at dette skulle skje raskt. Det er ennå ikke på plass. Stortinget ba også om å fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdloven, nettopp for å tette kjente hull i dekningen. Det følges heller ikke opp i lovforslaget. Så er det viktig for meg å si at vedtaket i dag også er et resultat av mange vonde historier, historier om folk som har skadet seg og blitt syke mens de har reddet liv, båret på barn, pleiet eldre, øvd på utenkelige situasjoner og gått målrettet inn i brennende hus. Altfor mange har stått alene etter å ha blitt syke, og de har betalt med egen helse. Disse historiene har vist hvorfor denne lovendringen er nødvendig. Vi er takknemlige for alle som har løftet fram historiene, for det har bidratt til å skape endring. Så til Høyres posisjoner: I dag vedtas også rebalanseringen av langtidsplanen for Forsvaret. Forsvaret er i endring og under kraftig oppbygging. Vi skal rekruttere flere til Forsvaret, men vi skal også beholde nøkkelkompetanse. Da må staten være en god arbeidsgiver. Når det nå skal trenes og øves mer, er risikoen for skader og slitasje også til stede. Vi mener at Forsvarets personell står i en rettslig særstilling, fordi militært ansatte kan beordres til oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko – uten reell reservasjonsrett. Denne risikoen er ikke tilfeldig eller selvpålagt. Den er systematisk, planlagt og pålagt av staten som arbeidsgiver. Derfor har vi ønsket at regjeringen skal se på om vi i likhet med det som gjelder for politiet og ansatte i norske fengsler, kan få et yrkesskaderegelverk i forsvarsloven som håndterer det som er helt spesielt med den tjenesten. Vi registrerer at forsvarsministeren har blitt bedt om å vurdere om det nye regelverket kan endre noe av det som har vært krevende i Forsvaret, men vi er tvilende til om den utvidelsen vi vedtar i lovverket i dag, vil fjerne noen av de viktigste juridiske gråsonene som er spesielle for Forsvaret. Vi opplever ikke at forsvarsministeren svarer på hvem som skal bære risikoen når staten pålegger den. Vi må etter dagens regelendring forvente en periode med noen avklaringer, og det vil være rom for tolkning, særlig når det gjelder det som oppstår i komplekse operasjoner, trening og belastning over tid. Vi foreslår også sammen med Frp, SV og Rødt i dag at regjeringen sikrer at pågående og avgjorte saker etter vedtaket 2. juni 2025 blir vurdert etter intensjonene i vedtak nr. 820, om hurtigspor. Det er nå over ett år siden vi gjorde vedtaket, og det er viktig at vi forsikrer at syke arbeidstakere i brann- og feieyrket skal få sine saker behandlet og avgjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:14· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Høyre ønsker at vi skal lykkes med havvind i Norge. Havvind kan gi viktige industrimuligheter og ikke minst bidra til å dekke det framtidige kraftbehovet vårt, men Høyre er ikke likegyldig til hvordan det skal gjøres. Alle som er bekymret for hva en kvalitetssikring av et prosjekt staten er villig til å bruke 35 mrd. kr av skattebetalernes penger på, bør se på hva som skjer på Sørlige Nordsjø akkurat nå. Når konsortiet som skal bygge ut havvind, ønsker å reforhandle med staten, er ikke det fordi Sørlige Nordsjø ble eksternt kvalitetssikret en gang for mye. Det er fordi det ikke ble kvalitetssikret. Kvalitetssikring er standarden for alle store prosjekter med statlig finansiering. Da regjeringen og Ventyr signerte kontrakten om utbygging på Sørlige Nordsjø II, la staten 23 mrd. kr i potten. Da skulle de få 6,6 TWt havvind tilbake. I mellomtiden har verden forandret seg, og kostnadene har økt. Nå vil Ventyr reforhandle hele avtalen. BP vil kvitte seg med prosjektet hvis dagens vilkår blir stående. Det må de jo, for noe annet ville vært urettferdig spill. Ventyr har knapt begynt med nødvendige undersøkelser og har utsatt leveransene av både transformator og omformersystem. Statens subsidier er ment å vare i 15 år, men fornybardirektøren i Pareto har spådd at pengene kan være brukt opp på bare fire år. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor mye strøm Sørlige Nordsjø kan gi. Det er dette som er skadelig for forutsigbarheten til norsk havvindproduksjon, og det er denne feilen vi ikke kan la gjenta seg. Den gode nyheten er at Stortinget ennå har tid til å kvalitetssikre Utsira Nord uten å forsinke prosjektet, for det er ikke noe forslag om utsettelse vi behandler i dag. Alle som ønsker at norsk industri skal lykkes, er tjent med at vi avdekker risiko så tidlig så mulig, sånn at også dette industrieventyret kan få en lykkelig slutt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:53· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  For Høyre har det vært viktig at loven regulerer motorferdsel på en måte som styrker det lokale selvstyret og reduserer byråkrati. Det har nå gått fem år siden Stortinget ba regjeringen legge fram forslag til ny motorferdsellov. Vi kan jo, etter det første utkastet til regjeringen, slå fast at Norge nok ser annerledes ut i Sirdal, Valle og Bykle enn det gjør i Karl Johans gate 22. Jeg mener at det opprinnelige forslaget ikke tok inn over seg hva snøscooter faktisk er. Snøscooter er beredskap. I møter har Røde Kors vært bekymret for sine muligheter til å øve og trene i de områdene der man trenger å redde folk, og også å få nok trening og øvelse til å kunne bistå under f.eks. store snøstormer inne i byene. Det er viktig å kunne lære opp nytt redningsmannskap, men også å kjenne området man mest sannsynlig må rykke inn i for å redde liv på en trygg måte. Topografien i noen deler av landet gjør at snøscooter er helt nødvendig for å komme seg til hyttene sine om vinteren, men også å gjøre helt nødvendige gjøremål på f.eks. en støl som tilhører en gård. Snøscooter er også friluftsliv. Det er veldig fint at vi har en sterk kultur for å gå rundt på fjellski i Norge med fine DNT-luer, men det er ingen mal for hvordan norsk friluftsliv skal være. For noen er konkurranser på snøscooter og det å kunne gå ut og kjøre snøscooter en like viktig del av friluftsliv som ski er for andre nordmenn. Snøscooter er også et helt nødvendig framkomstmiddel. Det er viktig for meg å si at denne saken er for viktig til at FrP kan gjøre den opp politisk med Arbeiderpartiet. Når FrP velger å bryte forhandlingene, inngå en avtale og danne flertall med Arbeiderpartiet, går de glipp av en mulighet til å få gjennomslaget de hadde fått hvis de hadde blitt rundt Høyres, KrFs og Senterpartiets spor. Vi går lenger i å redusere statlig detaljstyring og byråkrati. Vi vil gi kommunene større frihet gjennom at motorferdsel kun kan reguleres gjennom forskrift, mens Arbeiderpartiet vil bruke både forskrift og plan- og bygningsloven. Vi er redd det vil føre til mer byråkrati og være tidkrevende for kommunene. Vi vil begrense statsforvalterens makt. Vi foreslår at statsforvalteren kun kan oppheve vedtak, ikke endre dem, mens flertallet i dag vil gi statsforvalteren mulighet til å omgjøre kommunale vedtak. Vi vil styrke den private eiendomsretten ved å snevre inn definisjonen av utmark i loven, mens flertallet i dag vil svekke den private eiendomsretten ved å definere flere områder som utmark. Vi vil heve terskelen for at staten kan gripe inn ved at kun Kongen i statsråd og regjeringen kan gripe inn i saker av særlig stor betydning, mens Arbeiderpartiet og FrP vil gi departementet adgang til å gripe inn i sånne saker, som vi er redd for at også vil føre til at statsforvalteren får mer makt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:32· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg er helt enig i at den vakre strandsonen på Sørlandet er en knapp ressurs, men det er tillit også. Jeg må si at det har undret meg å sitte og høre på dem som i dag vil avvise Høyres forslag. Statsråden har gitt oss en opplæring i de forskjellige statsmaktenes ansvarsområde. Det mener jeg er ganske spesielt i denne saken, for problemet er nettopp at en av statsmaktene ikke har gjort jobben sin på en god nok måte. Til de som er redde for politisk overstyring, mener jeg at det er kjernen av problemet i denne saken. Det har vært en overstyring som går på tilliten løs mellom befolkningen og statsmaktene. Vi har helt klare regler for hvordan dispensasjonssaker skal behandles. Kommunene fatter vedtak, og så har statsforvalteren en tydelig rolle som kontrollinstans. Hvis statsforvalteren mener at et vedtak er ugyldig eller i strid med nasjonale interesser, har de både plikt og anledning til å gripe inn. Det må imidlertid skje innenfor de ordinære fristene, og det er akkurat det som ikke har skjedd i denne saken. Statsforvalteren har gått tilbake på rettskraftige dispensasjonsvedtak som ikke ble påklaget, og hvor innbyggerne har innrettet seg i god tro etter gjeldende vedtak. Jeg mener at konsekvensene kan bli betydelige. Folk har investert tid, penger og ressurser basert på lovlige vedtak, og nå risikerer de å bli sittende igjen med usikkerhet og store kostnader. Det sies fra statsforvalteren at vi på Stortinget må la statsforvalteren få lov til å gjøre jobben sin, men jeg mener at her har ikke statsforvalteren gjort jobben sin på en god måte, og det må Stortinget få lov til å si ifra om. Jeg vil også si til dem som prøver å relativisere dette med å ta opp antall, at bare én eneste sak i denne kategorien er én sak for mye. Derfor mener jeg at det i dag er helt nødvendig å sende et tydelig signal om at prosesser som dette ikke skal bli en ny normal. Rettskraftige vedtak må ligge fast.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:20· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Fra 2022 til 2024, etter innstrammingen i innleieregelverket, er det 11 500 færre under 34 år som har fått den viktige veien inn i arbeidslivet. Hele 48 pst. av dem som kommer til bemanningsbransjen, er unge under 34 år, og i all hovedsak er det de som kommer rett fra skolebenken, og de som kommer fra arbeidsledighet. Poenget er at vi trenger flere veier inn i arbeidslivet, og nå har man gjort denne veien smalere. Helt til slutt må jeg også si at hvis statsråden er så opptatt av å dimensjonere studietilbudet, er det rart at Norsk studentorganisasjon er bekymret for dette, og at OECD mener Norge ikke gjør nok for å sikre den kompetansen vi trenger. Arbeiderpartiet har styrt høyere utdanningssektoren siden 2021, så det er godt man har ambisjoner på dette nå, men det er jo for seint når man ser at ungdomsledigheten er så høy som den allerede har blitt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:18· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg er enig i at det er komplekse årsaker, og så er det forskjellige løsninger. Som statsråden selv sier, har arbeidsledigheten blant masterutdannede bare siden 2023 gått fra 6,6 pst. til å bli 9,5 pst. Det er en ganske stor oppgang på kort tid. Nesten én av ti av de som er nyutdannede, sliter med å få jobb nå. Ledigheten blant nyutdannede har lenge vært høyere enn ellers, og ledigheten blant unge i Norge har ikke blitt målt så høyt siden 1972. Vi er begge enige i at dette er en stor utfordring, og jeg er helt enig med statsråden i det hun sier om dimensjonering, men man ser i parallell at man har gjort noen innstramminger i innleieregelverket. Jeg mener ikke at dette alene er en løsning, men det er en vei inn for unge. 24 pst. av dem som blir ansatt i bemanningsbransjen, var studenter før de begynte å jobbe i en bemanningsbedrift.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:15· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:36· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er kanskje ikke så rart at bedriften er imot denne endringen. Dette forslaget gjør f.eks. også at man ikke engang kan vurdere næringsinnholdet i produktene de selger, mens andre produkter får vurdert næringsinnholdet. Hennig-Olsen har ingen insentiver for å produsere sunnere produkter lenger, fordi all iskrem regnes som usunn. Så må jeg si at dette forslaget har hatt andre utilsiktede konsekvenser, utover Hennig-Olsens isfabrikk. I påsken var det plutselig ikke lov med påskeeggjakt for barn under 18 år. Det er fordi det er mange usikkerheter knyttet til dette regelverket, som også har gått på hvordan bedriftene kan sponse idrettslag. Det er fallgruvene jeg er bekymret for, selv om jeg ikke tviler på de gode intensjonene til statsråden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:34· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Da er det fristende å følge opp med spørsmålet: Hvorfor tror statsråden at det er nødvendig for Hennig-Olsen og Tangen videregående skole i Kristiansand allikevel å innhente en sånn type signatur fra foreldre? Hvis jeg skal begynne med å si hva jeg tror, er det fordi det er så mange fallgruver i et regelverk som dette, og det er også sanksjonsmuligheter, så dette skjemaet er sendt hjem til elevene for at bedriften skal være helt sikker på at den ikke bryter regelverket. Det mener jeg er litt betegnende. Vi har hatt et forbud mot alkoholreklame i 51 år, og det siver fremdeles ut fallgruver for næringslivet og utilsiktede konsekvenser. Kan statsråden si hvorfor han tror bedriftene allikevel garderer seg på denne måten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:30· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:24· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far) (Innst. 322 L (2025–2026), jf. Prop. 43 L (2025–2026))

  Familien er det viktigste fellesskapet vi har i samfunnet, og målet med velferdsordningene må hele tiden være å sette familiene i stand til å ta vare på seg selv. Da overgangsstønaden ble innført, var yrkesdeltagelsen blant kvinner lavere enn i dag, og for mange var det en stor overgang å gå fra å være hjemme til å bli forsørger av et barn, men samfunnet har endret seg siden 1965. Vi har full barnehagedekning, styrket foreldrepermisjonen, fått mer fleksible arbeidsordninger og et mer likestilt arbeidsliv. Nå er normen at begge foreldrene forsørger barna, enten man bor sammen eller ikke. Man ser også at overgangsstønaden har blitt et hinder for integrering. Overgangsstønaden er en ordning for en annen tid, og Høyre er enig i regjeringens konklusjon om å fase ordningen ut. Stabil tilknytning til arbeidslivet er den beste garantien for økonomisk trygghet, både for foreldre og for barn. Det må også sosialpolitikken gjenspeile. Høyre mener at noen av forenklingene av Nav-systemet innebærer færre stønader. Det er lett å ha sympati med FrP, som vil fjerne stønaden helt, men det finnes også noen enslige forsørgere som i en periode vil ha så stor omsorgsbelastning at det blir vanskelig å komme i arbeid. En grunn kan være at man er alene med en liten baby, eller at barnet er så sykt at det krever alt av foreldrene. De aller fleste i denne gruppen vil være i en jobb de kan komme tilbake til, men for det fåtallet som blir enslige forsørgere og ikke er i jobb, er dette en situasjon hvor omsorgsansvaret er stort og muligheten for arbeid er liten. Antagelig vil det å fjerne overgangsstønaden for disse gruppene kunne føre til at flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. Det er viktig å si at resten av systemet for familiene også må fungere bedre. Man må ha rask tilgang til barnehage, fleksible arbeidstidsordninger, tett oppfølging fra Nav og tydelige forventninger til begge foreldrene som forsørgere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202620:49· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Amalie Gunnufsen (H) [20:49:18] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte en debatt om hvordan vi sørger for at de som jobber turnus, og særlig i helsevesenet, få en bedre arbeidshverdag, for det er vi nødt til å lykkes med. Den største utfordringen vi har i helse- og omsorgstjenesten, er at vi mangler folk. Det er ingen tvil om at sykepleiere, helsefagarbeidere, bioingeniører, portører, renholdere, radiografer og mange andre nøkkelpersoner står i krevende turnus med både natt- og helgearbeid, og det er belastende. Og en ting er det å rekruttere, men skal vi beholde folk i helsevesenet, må det også være jobber folk kan stå i over tid, og med et familieliv som går rundt. I Høyre mener vi at noe av det viktigste vi kan gjøre for å få ned belastningen, er å få flere kollegaer på vakt å støtte seg på. Da må vi ha flere tilgjengelige arbeidstimer i helsevesenet, ikke færre. En generell arbeidstidsreduksjon i turnus vil gi færre årsverk i en sektor som allerede mangler folk. Spekter anslår at forslaget vil gi 2 300–2 700 tapte årsverk i helseforetakene alene. Helsepersonellkommisjonen peker på strukturell mangel på personell fram mot 2040. Da fører det gal retning å vedta tiltak som reduserer tilgjengelig arbeidstid. Dagens lovverk og partenes for handlingsfrihet gir allerede rom for å avtale kortere arbeidstid enn det som følger av lovens grenser, om det er særlig behov for det. Tredelt skift- og turnusarbeid er allerede omfattet av omregningsmodellen, hvor ubekvem arbeidstid gir rett til et visst fradrag, sånn at arbeidstiden normalt ligger mellom 36–38 timer per uke. For virksomheter som har døgndrift og lovpålagte bemanningskrav, vil en generell reduksjon uten noen produktivitetsgevinst gi mer overtid, mer innleie og mer belastning. Derfor må vi finne løsninger gjennom partssamarbeidet, gjennom lokale tilpassinger, oppgavedeling og mange av de spennende, nye modellene for turnus, som vi ser ute i foretakene og omsorgsboligene nå. Vi mener altså at forslaget fra Rødt ikke er riktig medisin, og vi kommer ikke til å støtte det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:09· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  I arbeidslivet er vi nødt til å legge til rette for en balanse mellom ulike hensyn. Arbeidstakerne skal ha forsvarlige rammer for arbeidstid. De skal samtidig nyte godt av muligheten til å jobbe mer i perioder dersom man ønsker det. Landets bedrifter og virksomheter, i både privat og offentlig sektor, er avhengige av tilgang på arbeidskraft for å sikre verdiskaping og forsvarlige offentlige tjenester. For Høyre er det avgjørende at partene på den enkelte arbeidsplass har frihet til å forhandle og bli enige om arbeidstidsordninger som passer best for dem. For mange rigide regler utviklet av sentrale myndigheter og enkelte store fagforeninger tar ikke hensyn til at virksomhetene våre er forskjellige og har forskjellige behov. Høyre er prinsipielt motstander av at store fagforeninger sentralt plassert i Oslo skal diktere arbeidstiden til en mellomstor bedrift på Innlandet eller et sykehjem i Kristiansand. Vi ønsker ikke en sånn overstyring av lokalt forhandlede avtaler, og vi mener at dagens regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i flere tilfeller ikke gir tilstrekkelig mulighet til å jobbe mye i perioder når det er behov for det på grunn av sesongvariasjoner. At noen fagforeninger med innstillingsrett i så stor grad også skal overstyre lokale behov, er uheldig. Høyre mener at forslagsstillerne ikke tar innover seg hvordan dagens arbeidsliv fungerer. I store deler av næringslivet og offentlig sektor er det behov for døgndrift og muligheten til å planlegge for dette på en forsvarlig måte for at formålet med virksomheten skal fungere. Et eksempel som trekkes fram av samfunnsbedriftene, er nettopp barnevernsinstitusjoner. Det er en viktig del av den tjenesten det er å levere forsvarlige barnevernstilbud, at man f.eks. kan ha så få voksne som mulig til å gå på rotasjon, sånn at barna som har behov for den tjenesten, kan få så få voksne som mulig å forholde seg til. Vi er redd for at disse forslagene vil gjøre noe med den muligheten. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan forslagsstillerne ser for seg at helsesektoren, med varierende aktivitet på ulike tider av døgnet og i løpet av uken, skal få turnusen til å gå opp og sikre forsvarlig drift dersom det ikke skulle være adgang til gjennomsnittsberegning. Dersom denne tilgangen skal fjernes eller innskrenkes, vil det ikke være mulig å bemanne tjenester i samsvar med realitetene, og alternativet ville være utstrakt bruk av deltidsstillinger eller innleie. På denne bakgrunnen støtter ikke Høyres forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:56· Innlegg

  Møte tirsdag den 28. april 2026 kl. 10

  Det er naturlig at arbeidsstyrken i Norge øker når befolkningen gjør det. Det er jo en grunn til at vi måler nettopp arbeidsledighet, for å finne ut hvor mange som har lyst og mulighet til å jobbe som ikke får den muligheten. Det er akkurat det Arbeidskraftundersøkelsen viser, og den har ikke målt høyere ledighet i denne gruppen siden man startet å måle i 1972. Jeg er uenig med statsråden i at det ikke er relevant hvordan Arbeiderpartiet omtalte ungdomsledighet da de var i opposisjon, kontra nå som de er i posisjon. Hvis det var en nasjonal krise da ungdomsledigheten var vesentlig lavere enn den er i dag, hva er da tallene vi ser i dag? Det skulle jeg ønske at jeg hadde fått svar på av statsråden i denne debatten. Det har jeg dessverre ikke fått, men hun har én mulighet til. Jeg skulle gjerne ønske meg å høre om dette. Jeg er også uenig i at dette bare er arbeidsgivernes ansvar. Vi snakker med mange arbeidsgivere som gjerne skulle investert i mer arbeidskraft, som har lyst til å gi de unge en sjanse, men det er nettopp rammevilkårene de får av regjeringen, som er til hinder for det. Jeg tror at det statsråden omtaler som avdempet etterspørsel, handler om en mer rigid politikk når det gjelder både innleie og deltid, en uforutsigbar næringspolitikk, ja, rett og slett en politisk risiko, i tillegg til all annen risiko som alle som driver en bedrift, står i nå, i en mer urolig verden. Jeg er glad for at statsråden omtaler «mismatchen» i kompetanse, for jeg tror vi er helt nødt til å dimensjonere studiestedene sånn at det passer bedre med næringslivets behov. En av de gruppene som nå sliter med å få seg jobb, er økonomene. Jeg tror man kan begynne på en bachelor i økonomi og administrasjon på 34 studiesteder i Norge. Det kan godt være at det er et litt for høyt tall, men det er et eller annet med de rammevilkårene politikerne gir til universitetene og høyskolene, som gjør at universitetene og høyskolene ikke i stor nok grad har klart å dimensjonere det de tilbyr av studieplasser, til næringslivets og kommunenes behov. Det er nettopp for dem som nå i dag står og prøver å få seg sin første jobb, at vi er nødt til å tørre å ta denne debatten. Da Høyre løftet denne debatten i sommer, ble noe av det avspist som autoritært. Til slutt vil jeg takke statsråden for at hun har anerkjent at dette er en personlig krise. Jeg spør meg fremdeles hvorfor det er så annerledes med ungdomsledighet for Arbeiderpartiet når de har ansvar, enn når de er i opposisjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:47· Innlegg

  Møte tirsdag den 28. april 2026 kl. 10

  Da kan jeg jo bare merke meg at statsråden ikke ville svare på hvorfor nåværende statsminister og daværende opposisjonsleder Støre kalte den høye arbeidsledigheten i 2016 – som tross alt var vesentlig lavere enn i dag – en «nasjonal krise», men ikke kan bruke den samme betegnelsen på tallene vi ser i dag. La meg bare gjenta tallene, for ledigheten blant unge har ikke vært så høy som i dag siden vi begynte å måle i 1972: Nesten én av ti studenter med masterutdanning står uten jobb et halvt år etter fullført utdannelse. Da synes jeg det er rart at det har tatt så mye tid for statsråden å anerkjenne hvilken utfordring dette er for den enkelte. Så er det ikke sånn at Høyre skal legge seg på samme linje som Arbeiderpartiet i opposisjon og rope ulv, ulv, men måten Arbeiderpartiet omtaler dette på i opposisjon, er jo vesentlig annerledes enn de gjør når de selv sitter med ansvaret. Jeg mener regjeringen de siste årene har vært mest opptatt av å lukke dørene for dem som står utenfor arbeidslivet. Det er trist, fordi strengere innleieregler har redusert en av de viktigste inngangsportene til arbeidslivet. Et mer rigid regelverk gjør det vanskeligere for bedriftene å ta sjansen på unge uten erfaring, og da blir det vanskeligere å få arbeidserfaring som ung. Før innstrammingen kom, var bemanningsbransjen nettopp en sånn inngang. 40 pst. av de ansatte kom fra arbeidsledighet og 20 pst. kom rett fra skolebenken. Etter innstrammingen har vi fått 16 000 færre ansatte i bemanningsbyråer, og 11 500 av dem er under 34 år. Det er jo ikke tilfeldig. Samtidig ser vi at kunstig intelligens endrer arbeidsmarkedet, og særlig de typiske inngangsjobbene. Oppgaver som før ga unge erfaring, blir det færre av, og da blir det enda viktigere at vi ikke bygger ned de inngangsportene som finnes. Da må også utdanningssystemet henge bedre sammen med behovene i arbeidslivet. Universitetene er nødt til å forholde seg til denne utviklingen, og studieplassene må vi dimensjonere etter næringslivet og kommunenes behov. Og det tror jeg at de tallene vi ser i dag, er et symptom på at de ikke gjør. Jeg har lyst til, når statsråden igjen får ordet, å utfordre henne på det som var kjernen i spørsmålet mitt, om hun er fornøyd med utviklingen, og om hun opplever at Arbeiderparti-regjeringen leverer på garantien om å prioritere unge i jobb foran alt annet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202611:37· Innlegg

  Møte tirsdag den 28. april 2026 kl. 10

  Rundt om i hele Norge sitter det masterstudenter og skriver på siste del av masteroppgaven sin og planlegger det som skal være starten på arbeidslivet. Dette er folk som har gjort alt politikerne har bedt dem om. De har fullført videregående, tatt opp et høyt studielån og fullført en utdanning. Jeg er redd for at mange av disse nyutdannede vil få en tøff start på livet som jobbsøkere. Den ferske kandidatundersøkelsen fra NIFU viser at nesten en av ti masterutdannede står uten jobb et halvt år etter studiene. Det er det høyeste nivået på minst 25 år. Jeg må si at da NIFU-tallene kom, ble jeg ikke særlig overrasket. Ledigheten blant unge har ikke vært målt så høyt som i dag siden vi begynte å måle i 1972. Tall fra Randstad viser at antallet inngangsjobber har falt med 29 pst. bare siden 2024, og kandidatundersøkelsene for universitetet i Agder, NTNU og Nord, som kom rundt jul, pekte alle i samme retning. Derfor mener jeg at vi har sett konturene av denne utfordringen lenge. Allikevel har statsrådens svar på mine spørsmål om nyutdannedes muligheter til å få jobb og den rekordhøye ledigheten blant unge vært at hun ikke har noen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå. Hun har også svart at overgangen fra utdanning til jobb kan være krevende, og trolig mer krevende nå enn den var under oppgangskonjunkturen rett i etterkant av koronakrisen, men at hun likevel ikke har noen klare holdepunkter for å si at det nå er mer krevende enn i en normalsituasjon. Nå taler tallene fra NIFU for seg selv, men jeg synes det er rart at det var så mange tydelige indikatorer på at overgangen mellom studier og jobb har blitt vanskeligere, uten at statsråden ville anerkjenne det som et problem. Jeg synes det er rart at vi kunne se det, mens statsråden ikke kunne uttale at hun også så tendensene. Min frykt er at det er viktigere for en Arbeiderparti-regjering å vise til lave ledighetstall enn å anerkjenne det som er en stor utfordring for mange unge i dag. Og ja, statsråden kan si at arbeidsledighetstallene i f.eks. Sverige er høyere enn i Norge. Men sysselsettingen blant dem i arbeidsfør alder er jo lik, for vi har 700 000 utenfor arbeidslivet, og 114 000 av dem er unge. I et land der så mange unge er helt utenfor, bør det ikke være en utfordring at unge, nyutdannede som står klar for å bidra til samfunnet, ikke får gjøre det. Forrige gang vi opplevde høy ledighet blant unge, sa daværende opposisjonsleder – nåværende statsminister Støre – at dette er «en personlig krise for dem som er rammet, men det er også en nasjonal krise når vi har de høyeste tallene som noen gang er målt». Dette var i 2016, og da hadde ledigheten blant unge økt etter oljeprisfallet. I 2016 var ledigheten blant unge på 11 pst. I dag er den på 15 pst. Det er en prosentvis økning på 40 pst., selv om jeg også ser at tallene har gått opp og ned i mellomtiden. Det er underlig at Arbeiderpartiet kaller høy ungdomsledighet en nasjonal krise hvis de er i opposisjon, mens når man er i posisjon, er f.eks. høyere utdanningsministerens ord at dette er en krevende overgang. Hvis 11 pst. var en nasjonal krise, hva er da 15 pst.? Det er også verdt å merke seg at arbeidsledigheten blant unge etter oljeprisfallet var et resultat av en konjunkturnedgang. Nå er vi faktisk i en – om enn svak – oppgangskonjunktur, og det er stort behov for arbeidskraft mange steder. Allikevel sliter unge og nyutdannede med å få jobb. Da mener jeg at vi må spørre oss: Kan noe av næringslivet ha blitt mer forsiktige etter det som har vært en uforutsigbar næringspolitikk over flere år, med skatter og kostnadssjokk påført dem over natten gjentatte ganger? Når regjeringen har gjort det vanskeligere for bedrifter å knytte til seg kompetanse i kortere perioder gjennom innstramminger i innleieregelverket og deltidsarbeid, hvordan rammer det dem som tidligere fikk muligheten til å prøve seg i en kortere periode for å bygge opp erfaring? Klarer utdanningsinstitusjonene å prioritere å utdanne den arbeidskraften det er behov for i Norge? Og hvordan møter vi den store bølgen med kunstig intelligens, som kan løse mange av oppgavene som nye ansatte tidligere gjorde? I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en Arbeiderparti-regjering skal gripe fatt i. Den garantien tror jeg ikke mange unge kjenner seg igjen i. Derfor vil jeg spørre om statsråden er fornøyd med denne utviklingen. Jeg er også interessert i å spørre statsråden, som jeg spurte høyere utdanningsministeren om i forrige uke: Hvis det var krise på 11 pst., hva er det da på 15 pst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:07· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Den invitasjonen svarer jeg gjerne ja takk på. Det er viktig for meg å si at dette handler litt om hvordan man gjør det. Det gikk veldig raskt, og særlig mennesker i en sårbar situasjon var avhengig av mange av tilbudene som plutselig mistet tilskudd. Jeg tror også det oppleves ganske uverdig å ha drevet et tilbud i 16 år og være en viktig person for mange mennesker, drive et viktig tilbud for mange mennesker, og så måtte ende opp med å stå og selge vafler for å kunne betale husleien fordi man tross alt har forpliktet seg til å levere på et tilbud, men tilskuddet forsvinner så fort. Jeg skulle også ønske at regjeringen kanskje var mer konsekvent, for man kan jo lese f.eks. i revidert-enigheten deres fra 2025 at man plutselig direktetildeler penger til en Amcar-klubb. Da opplever jeg at denne veldig prinsipielle linjen blir litt svekket. Så tror jeg at jeg bare er uenig i kriteriet. Jeg tror lokale tilbud har en styrke i seg selv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:05· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  De siste fem årene der Arbeiderpartiet har hatt helseministeren, men egentlig med andre statsråder også, ser man at det er blitt gjort ganske store endringer på tilskuddsregelverket. Det kan godt være at mye av det har en logisk begrunnelse, og at det går fint på lang sikt, men særlig som lokalpolitiker opplevde jeg at det var krevende når viktige organisasjoner som politiet var avhengig av, som spesialisthelsetjenesten var avhengig av, og som kommunene på Sørlandet var avhengig av, egentlig omtrent over natten måtte avvikle sine tilbud. Så har jo kommunene selv, fordi de er så avhengig av disse tilbudene, gått inn med egne tilskudd. Dette gjelder Atrop, som særlig hjelper kvinner i en veldig, veldig sårbar situasjon. Amathea, som også skulle starte opp i Kristiansand, mistet også tilskuddet sitt over natten. Jeg lurer på om statsråden kan reflektere noe over prosessen for endringene i tilskuddsregelverket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:01· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «Endringer i tilskuddsordningen for samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet i Helsedirektoratet innebærer nå at «søknader som har tilbud i hele eller større deler av landet, prioriteres, deretter regionale tilbud. Enkeltsøknader til lokale tilbud prioriteres som hovedregel ikke». Det har for eksempel medført at Atrop i Agder som har et bredt og viktig tilbud, står i fare for å måtte legge ned sitt tilbud. Er denne prioriteringen er i tråd med regjeringens mål om et mangfold av ideelle organisasjoner?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:49· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg tror vi har mye av den samme problembeskrivelsen, men det er også derfor jeg er litt bekymret for at jeg ikke har sett regjeringen verken adressere dette som en utfordring eller komme med konkrete løsninger. En av de kanskje største utfordringene arbeidslivet står foran nå, og som holder på å treffe oss med full styrke, er hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. Det er kanskje også en av grunnene til at de typiske inngangsjobbene har falt med 29 pst. bare siden 2024, ifølge Randstad. Mange oppgaver som før gikk til nyutdannede, kan nå gjøres av en kunstig-intelligens-modell. Derfor lurer jeg på hva statsråden gjør for at de som utdanner seg i dag, ikke møter et arbeidsliv der de fra dag én blir utkonkurrert, og så lurer jeg på hvordan utdanningsinstitusjonene skal bidra til at Norge kan hekte seg på det KI-kappløpet som nå pågår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:47· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg tror vi alle er enige om at de unge som står lengst unna arbeidslivet, må få flere veier inn. Derfor støtter vi også opp om mye av regjeringens arbeid med Ungdomsløftet. Under Solberg-regjeringen tok vi flere grep i utdanningspolitikken for å gjøre utdanningen mer arbeidsrelevant. Det er nettopp fordi arbeidslivet er i stor endring, Solberg-regjeringen også gjorde etter- og videreutdanning mer tilgjengelig – for å dekke det kompetansebehovet vi vet kommer. Mye av det arbeidet har stoppet opp. Statsråden refererer til universitetet i min hjemby, Universitetet i Agder, og de har gjort veldig mye bra på dette. Men også der ser vi at andelen uteksaminerte som ikke får jobb, har hatt en dramatisk økning på den siste kandidatundersøkelsen. Jeg må spørre statsråden hva hun synes om at studiestedene hun selv har ansvar for, utdanner rekordmange til arbeidsledighet. Er det studentene det er noe galt med, eller er det studiestedene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:45· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Når statsråden ikke vil kalle dette en nasjonal krise, må jeg si det er pussig at daværende opposisjonsleder, nåværende statsminister Støre, tidligere har uttalt: «Det er en personlig krise for dem som er rammet, men det er også en nasjonal krise når vi har de høyeste tallene som noen gang er målt.» Det sa statsministeren i 2016, etter at ledigheten blant unge hadde økt etter oljeprisfallet. I 2016 var ledigheten blant unge på 11 pst. I dag er den på 15 pst. Jeg må si jeg synes det er litt underlig at Arbeiderpartiet kaller høy ungdomsledighet for en nasjonal krise når de er i opposisjon, mens rekordhøy ungdomsledighet blir omtalt som en krevende overgang når de selv sitter med ansvaret. Hvis det var en nasjonal krise med ungdomsledighet på 11 pst., hva mener statsråden da det er med en ungdomsledighet på 15 pst.?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202610:41· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en arbeiderpartiregjering skal gripe fatt i. For meg er det veldig fristende å starte med å spørre statsråden for høyere utdanning hvordan hun synes det har gått. Ledighetstallet blant unge er nå på sitt aller høyeste siden vi begynte å måle i 1972, og ledigheten blant uteksaminerte masterutdannede er den høyeste på 25 år. Nesten én av ti nyutdannede er helt arbeidsledige. Det er jo et paradoks at næringslivet og kommunene trenger arbeidskraft, samtidig som så mange nyutdannede står uten jobb. OECD er bekymret for at Norge ikke utdanner nok av den kompetansen det er behov for, og det synes jeg at de som styrer Norge, også bør være. I sommer tok Høyre til orde for å gjøre utdanningstilbudet mer tilpasset næringslivets behov, og da kalte statsråden det for «autoritært». Regjeringens politikk har heller ikke akkurat bidratt til å gjøre det enklere for bedriftene å investere i ny arbeidskraft. Når unge som har gjort alt det politikerne har bedt dem om – fullført videregående, tatt opp et studielån, fullført høyere utdanning – mister framtidstroen, er det et brudd på generasjonskontrakten. For alle dem skulle jeg ønske at regjeringen kunne ta dette på større alvor. Derfor lurer jeg på: Vil statsråden kalle tidenes høyeste ledighet blant unge en nasjonal krise, eller er dette noe vi bare må regne med når Arbeiderpartiet styrer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:51· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg er enig i at det er godt med fleksibilitet i arbeidsmarkedet, men jeg er skeptisk til denne flyttingen, nettopp fordi den geografiske plasseringen har en verdi i seg selv. Norge har dessverre blitt et transittland for smugling av mange varer, også narkotika. De organiserte kriminelle skyr ingen midler. De vet når tollbåten er ute, og når den klapper til kai. Det er viktig å ha et tollfaglig miljø i en av byene i Norge som rett og slett er nærmest kontinentet, og der vi har masse lystbåttrafikk. Fordi vi har politiet, Kystverket og også Sjøforsvaret som hele tiden må jobbe for å sikre landegrensene våre, tror jeg at det har en verdi i seg selv å ha et større fagmiljø for nettopp å beskytte grensene våre mot smugling av forskjellige varer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:49· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er forståelig at vareførselsdivisjonen må gjennom store strukturelle endringer, men det er også litt i strid med de overordnede politiske målene vi har for desentraliserte statlige arbeidsplasser. Vi ønsker oss desentraliserte statlige arbeidsplasser, ikke bare fordi de genererer en arbeidsplass, men også fordi det genererer gode fagmiljøer. Og det er vi helt avhengige av på Sørlandet. Særlig etter Sverige og Finlands inntreden i NATO har veien inn til Østersjøen gjennom Sørlandet blitt viktigere, men Sørlandet har også tradisjonelt vært mer utsatt for smugling. Vi ligger nær kontinentet. Det argumenteres med økonomi, men det argumenteres også med at små lokasjoner er mer sårbare. Som jeg forstår det, er noe av denne divisjonens arbeid også kontroll av næringslivet, og da tror jeg også at nærhet er et viktig moment,

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202611:45· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg vet jeg skal stille spørsmålet, men jeg vil bare takke helseministeren for raskt å svare ut spørsmålet mitt. «Tolldirektøren foreslår å legge ned tillatelsesseksjonen i Kristiansand, noe som innebærer at 13 arbeidsplasser forsvinner i tillegg til over 50 tollstillinger som er flyttet ut av byen siden 2020. Dette skjer til tross for at Kristiansand er en strategisk viktig havneby med stor trafikk til kontinentet. Hvordan kan regjeringen forsvare en slik ytterligere sentralisering av Tolletaten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at Kristiansand fortsatt får beholde en sterk tollfaglig tilstedeværelse og statlige arbeidsplasser?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:04· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving) (Innst. 181 L (2025–2026), jf. Prop. 33 L (2025–2026))

  04:43] (ordfører for saken): Ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble varslet i utjevningsmeldingen i 1999, og loven trådte i kraft for 20 år siden, i 2006. Hensikten var å sikre et minste inntektsnivå for mennesker som ikke har opptjent rett til ordinær pensjon eller uføretrygd, og på den måten avlaste kommunene for varige sosialhjelpsutgifter. Supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er en subsidiær og strengt behovsprøvd ytelse. Det Stortinget i dag gjør, er presiseringer i loven for å tydeliggjøre det som allerede er gjeldende praksis, at retten til supplerende stønaden bortfaller dersom mottakeren eller ektefellen får inntekt eller formue som overstiger lovens grense. Dette er med andre ord en opprydning. Når Fremskrittspartiet peker på at vi har for mange ytelser, har vi stor sympati for den bekymringen. Vi er helt enig i at trygdesystemet må være oversiktlig og bærekraftig, men som lovverket er i dag, vil det å fjerne denne ytelsen i praksis bare skyve kostnader og ansvar over på kommunene. Det er også verdt å minne om at dette også er en ordning for utflyttede nordmenn som flytter tilbake til Norge og får kort botid før de blir pensjonister. Det ble også gjort flere nødvendige innstramminger og innsnevringer i ytelsen under Solberg-regjeringen. Vi registrerer at SV og Rødt ønsker å reversere det. Ordningen ble frikoblet fra minstepensjon for å unngå at personer med kort botid skulle få høyere samlede ytelser enn pensjonister som har jobbet og bodd her hele livet. Når nye ordninger trer inn, må vi sikre at stønadene fungerer sammen og bevarer legitimiteten i trygdesystemet. Under Solberg-regjeringen ble det heller ikke mulig for dem som kommer til Norge på familiegjenforening, å motta den ytelsen. Det er fordi en klar forutsetning for familiegjenforening er at familien selv skal ta det økonomiske ansvaret. Når man påtar seg et ansvar som forsørger, må man stå med det ansvaret. Det er forutsetningen for å få familiegjenforening. Arbeiderpartiet har tidligere vært mot disse innstrammingene og hevdet at man øker ulikheten i samfunnet, men jeg registrerer at regjeringen nå har gått bort fra den linjen. Trygdesystemet vårt bygger på en grunnleggende tillit mellom staten og den enkelte. Det forutsetter at vi har klare regler, strenge behovsprinsipper og god oppfølging. Til slutt ønsker jeg å takke komiteen for godt samarbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202614:16· Innlegg

  Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

  I dag har vi hatt norgespris i 190 dager. Det er 190 dager der vi har vært bevisst på denne problemstillingen, uten at det har skjedd noe. Det har gått altfor lang tid uten at regjeringen har fått på plass en løsning for strømstøtte til studentboligene i studentsamskipnadene eller -stiftelsene. Mens statsråden har somlet, har vi altså vært gjennom årets kaldeste måneder, den delen av året med de høyeste strømprisene og størst behov for varme. Høyre har hele veien vært enig i at vi trenger en strømstøtteordning, og det er særlig fordi vi trenger en ordning som skal hjelpe dem som sliter aller mest med å få hverdagsøkonomien til å gå rundt. Studenter som bor i studentsamskipnadsboliger, er da virkelig en del av dem som trenger en ordning som dette. Mens vi har ventet på regjeringen, har strømregningene for studentsamskipnadene bare vokst, og det har gått ut over studentene. Studentene måtte enten ta en høyere strømregning eller ha økte leiepriser, midt i en tid da mange allerede sliter, særlig de med lavest inntekt. Paradokset er at vi har studentboliger i studentsamskipnader nettopp for å holde leieprisene for studenter lave. Dette har rammet særlig hardt i strømprisområde NO2, på Sørlandet og i Sørøst-Norge, der prisene har vært vesentlig høyere enn i andre deler av landet. Det betyr noe for studenter som bor i Kristiansand, Grimstad, Stavanger og Bø, for de må betale enda litt mer for en allerede høy strømregning fordi de har valgt å studere akkurat i en del av landet der strømprisene er ekstra høye. Jeg tror aldri det var meningen at studentboliger skulle stå igjen uten støtte, men da bør det være mulig å løse sånne systemutfordringer både raskt og enkelt. Når én måler dekker opptil 200–300 hybler, passer det ikke inn i strømstøttesystemet, men det gir merkostnader for studentene og for samskipnadene på mange millioner kroner. En enkel og midlertidig løsning kunne ha vært å øke makstaket for hvor mye strøm studentboligene får strømstøtte til. Det er målrettet, og det lar seg gjennomføre raskt, og det aller viktigste er at det ville ha gjort en reell forskjell for studentene. Det skulle altså bare mangle at vi får på plass en utredning, og det må også komme en løsning raskt, for dette er en situasjon som kunne og burde ha vært løst for lengst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202612:16· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))

  De siste årene har vi sett en alvorlig utvikling i ungdomskriminaliteten. Ungdomskriminaliteten er blitt mer organisert, mer brutal og mer alvorlig, samtidig som kriminelle nettverk bruker sosiale medier for å rekruttere unge til å begå kriminalitet på bestilling. All denne tiden har Støre-regjeringen sørget for at det er færre politifolk i politidistriktene, og flere forebyggende enheter er lagt ned. Regjeringen har vært kronisk bakpå i møtet med en utvikling som har vært varslet lenge. Vi har visst at vi trenger raskere reaksjoner, og likevel har arbeidet med hurtigspor tatt altfor lang tid. Vi har visst at tett individuell oppfølging virker, men én-til-én-tiltakene blir rullet ut altfor sakte, og barnevernet har manglet verktøy. I disse debattene er det fort gjort å ramse opp statistikk, men dette handler om mye mer enn tall. Jeg bor i Kristiansand, og der har vi over lang tid hatt utfordringer med ungdomskriminalitet. Det gjør hverdagen mer utrygg for mange, men særlig gjør det hverdagen utrygg for andre ungdommer. Det gjør sterkt inntrykk å høre unge mennesker si at de synes det er utrygt å bevege seg rundt i sin egen by. Derfor er vi også nå nødt til å snakke om samfunnsvern. Jeg må si at jeg synes det har vært frustrerende å se at utviklingen har fortsatt, samtidig som regjeringen ikke har bidratt med de virkemidlene man har trengt. Politiet selv har sagt at de har hatt for lite ressurser. Lokalt har man tatt ansvar, frivilligheten og kommunen har jobbet systematisk for å snu utviklingen, og politiet lokalt har måttet omprioritere ressurser. Det går på bekostning av andre oppgaver, men har likevel gitt resultater. Samtidig synes jeg ikke det skal være sånn at det er det lokale nivået som må bære denne belastningen alene. Jeg skulle også ønske at regjeringen hadde bidratt. Kriminalitetsbildet har endret seg. Da må også politikken endre seg sånn at vi faktisk har de verktøyene som trengs. Vi må ha raskere og tydeligere reaksjoner når kriminaliteten begås, og politiet må få flere verktøy. De må få muligheten til å flytte unge bort fra miljøer som trekker dem i feil retning. Vi må ha mer politi ute i distriktene, vi må ha bedre informasjonsdeling, og vi må ha institusjoner med låste dører for dem som begår mest alvorlig kriminalitet. Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med dette, er dette en stor utfordring for særlig samfunnskontrakten. Det gjør noe med tillitsforholdet mellom stat og innbygger når man ikke klarer å slå ned på alvorlig kriminalitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:31· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Det er interessant å spørre seg hvorfor trafikkgrunnlaget er så dårlig. Jeg vil tro at en av årsakene er nettopp det høye nivået på bompenger. Den andre årsaken er at veien har hatt lavere progresjon enn det man hadde forventet. For eksempel ble strekningen Kristiansand–Mandal ferdigstilt i 2022, men man begynte ikke på Lyngdal før i 2025. Selvfølgelig vil effekten av å velge den nye veien være større jo mer av strekningen som er bygd. Jeg synes det er trist at statsråden skyver fylkeskommunen foran seg. Fylkeskommunen har gjort vedtak på at de ønsker å forlenge nedbetalingstiden, sånn at man kan få målt effekten av lavere takster. Fylkeskommunen tar allerede en stor finansiell risiko uten å ha mulighet til å regulere takstene, så det argumentet går akkurat like mye begge veier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:29· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Dette er med respekt å melde det motsatte av det statsråden avslutter med. Det oppleves uforutsigbart både for dem som er helt avhengig av veien for å komme seg til og fra jobb, for dem som er avhengig av veien for å frakte nyttetransport, og for lokale folkevalgte. Statsråden har i denne saken vært veldig opptatt av å si at saken er godt lokalpolitisk forankret. Jeg tror ikke jeg har snakket med én lokalpolitiker på Sørlandet, meg selv inkludert, som opplever at det bompengenivået vi har nå, er godt lokalpolitisk forankret. Man kan snakke om mange tusen kroner i året for en person som er avhengig av å pendle mellom f.eks. Kristiansand og Mandal, eller motsatt vei. Det har rett og slett ikke husholdningsøkonomien kapasitet til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202612:26· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  «I januar vedtok Stortinget at regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026 skulle legge frem et forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned. Hva er fremdriftsplanen til saken, og kan Stortinget forvente at saken legges frem i samleproposisjonen før påske slik at Stortinget får fullført behandlingen av saken før sesjonen avsluttes?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202612:03· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))

  Alexander L. Kielland-ulykken er og vil forbli et nasjonalt traume. 123 mennesker mistet livet. 89 mennesker overlevde, men for mange har det vært et liv med store belastninger – fysisk, psykisk og sosialt. De som mistet noen de var glad i, har i over flere tiår kjempet for anerkjennelse, rettferdighet og svar. Derfor er det også riktig å bruke tid og ressurser på å søke sannheten om det som skjedde, og hvordan vi kan sørge for at noe lignende aldri skjer igjen. Med denne rapporten har vi nok en gang fått slått fast at myndighetene ikke gjorde en god nok jobb med sikkerheten før ulykken. For meg er det viktig å understreke at selv om staten ikke hadde hovedansvaret, betyr ikke det at staten ikke kunne og burde gjort mer for å forhindre ulykken. Myndighetene var kjent med svakheter i regelverket og kontrollen med flyttbare innretninger uten at det ble iverksatt nødvendige tiltak. For alle skadde og etterlatte er det alvorlig at det i etterkant av ulykken ikke ble skapt tilstrekkelig klarhet rundt ansvarsforholdene. Riksrevisjonen bruker sin sterkeste form for kritikk når det understrekes at myndighetene forsømte sitt ansvar da de ikke gjennomførte en fullstendig kartlegging av ansvaret til Stavanger Drilling og Phillips Petroleum etter ulykken. Rapporten fra 2021 slår fast at enkelte svakheter kan ha bidratt til å svekke tilliten til granskingen. Aleksander L. Kielland-ulykken er derfor en veldig trist påminnelse om hvor viktig åpenhet og ansvar er, ikke bare i petroleumspolitikken, men i forvaltningen av tilliten mellom stat og innbyggere Til slutt: De etterlatte ble ikke godt nok ivaretatt av myndighetene. De overlevende og etterlatte fikk ikke den oppfølgingen de hadde krav på. Sosialdepartementet sørget ikke for tilstrekkelig oppfølging av de etterlatte, selv om man i det medisinske fagmiljøet visste at behovet var stort. Det er derfor helt forståelig at mange berørte fortsatt opplever manglende tillit til hvordan myndighetene håndterte ulykken. Det er viktig for meg å understreke fra denne talerstolen at også Høyre stiller seg bak budskapet i flertallsmerknad, og nok en gang ønsker å understreke at det er viktig at Stortinget har bedt om unnskyldning. For alle som mistet livet, for dem som mistet noen de var glad i, og for dem som fikk et helt annet liv enn det de kunne hatt, skylder vi å erkjenne det som sviktet. Vi kan ikke endre historien, men vi har et stort ansvar for å lære av den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:19· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Til tross for at jeg har gått IB, skal jeg prøve å holde dette innlegget på norsk. Selv om det er Oslo kommune som har fått avslag på å fortsette med IB på grunnskolenivå, har vi akkurat samme utfordring i Kristiansand. Vi har siden 2008 hatt en kommunal IB-linje i grunnskolen. Det var en veldig viktig forutsetning for at store internasjonale selskap i leverandørindustrien skulle velge å etablere seg i Kristiansand. Den skolen må nå bli en privat stiftelse, men den skal fremdeles være kommunalt finansiert. Jeg må si jeg synes dette er et absurd forslag fra en statsråd fra et parti som ønsker gode offentlige tilbud, og en statsråd fra en kommune som i likhet med min kommune, har masse oljeaktivitet. Når folk skal velge å flytte familien sin til Norge i noen få år – og omvendt – er det viktig å ha utdanningsprogram der man kan gå inn og ut i hele verden, uten hull. Noen får gode pakker som dekker privatskoler, men alle får ikke det. Dette er like mye et behov i f.eks. akademia og Forsvaret, som ikke er kjent for å ha rause pakker for privatskoler. Jeg må bare innrømme at jeg får helt bakoversveis av å lese noen av uttalelsene til statsråden i denne saken. Jeg mener det er en arroganse mot et annerledes pedagogisk tilbud. Det er en grunn til at IB-programmet er anerkjent i hele verden. Statsråden kaller dette en offentlig finansiering av utenforskap og tror at IB ikke er opptatt av at man skal lære dugnad eller norsk språk og norsk litteratur når det er i Norge. Da mener jeg statsråden må sette seg bedre inn i det pedagogiske opplegget og kjerneverdiene til IB. IB gir mye plass til det landet man er i, når det gjelder både språk, litteratur og deltagelse i lokalsamfunnet. For å bestå IB må man faktisk gjennom obligatorisk dugnad. Da jeg tok IB, var det mange, mange timer med Ibsen på deilig dansk-norsk. Dette gjør IB i grunnskolen også. Personlig mener jeg det var frigjørende med et alternativt pedagogisk opplegg da jeg begynte på IB. Statsråden får det til å høres veldig lett ut bare å hoppe fra det norske systemet og over på IB Diploma-programmet, men det er ikke nødvendigvis så lett, for dette er to program som ikke korresponderer. Jeg mener derfor det skal være mulig å gå hele IB-løpet i Norge, men man skal selvfølgelig lære om norsk samfunnsdeltagelse, norsk språk og norsk litteratur. Det gjør også IB på en veldig god måte. Jeg synes barna som har dette pedagogiske behovet, skal være velkomne i fellesskolen, og at barn fra familier som ikke har råd til å sende barna sine på privatskoler, også skal sikres dette tilbudet. Jeg er veldig glad for at det ser ut som vi får et flertall her i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:24· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Det er jo mange arbeidsgivere, særlig i dagligvare- og serveringsbransjen, som er sannhetsvitner om det motsatte, men som virkelig ønsker å ta et ansvar for å inkludere flere ungdommer i arbeidslivet. Så til et spørsmål jeg tok opp i innlegget mitt: I dag kan man ikke selge tobakksvarer med mindre man er over 18 år, men man kan det dersom en person over 18 år har daglig tilsyn ved salget. Den som har daglig tilsyn, må da fysisk komme innom i løpet av dagen. Når man hører på hvordan Arbeiderpartiet har harselert med Høyres forslag om at man skal kunne gjøre det samme for ungdom over 16 år med hensyn til alkohol, skulle man jo tenke at den logiske konklusjonen – og da i motsetning til det som står på Helsedirektoratets hjemmesider – var også å forby at folk under 18 år kan selge tobakk under daglig tilsyn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:23· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Arbeidsmarkedet tyder jo snarere på det motsatte: at dagens politikk faktisk kan være et hinder for at ungdom skal få prøve seg i arbeidslivet. Jeg hørte også statsråden referere til arbeidstidsbestemmelsene for ungdom som dagens regelverk. Dette regelverket er rundt 45 år gammelt. Er det ingenting med det regelverket det kunne ha vært interessant for regjeringen å se på? Jeg tenker det sier seg selv at det er en terskel for å ansette f.eks. en 16-åring. Da begynner man å nærme seg voksenalderen. Til deltidsarbeid, og særlig da i ukedagene, hvis man bare kan jobbe to timer: Det er ikke effektivt for ungdommen å gå på jobb i to timer, og det er ikke effektivt for arbeidsgiveren å ha noen på jobb i to timer. Er det ingenting med dette regelverket statsråden kan se at kan være til hinder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:21· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Som jeg var inne på i innlegget mitt, og som jeg har spurt statsråden om mange ganger, er det ganske tydelige tendenser til at det er vanskeligere for unge å få seg jobb. Arbeidsledigheten blant unge har egentlig ikke ligget så høyt i arbeidskraftundersøkelsen siden man begynte å måle i 1972. Også fra kandidatundersøkelsene til universitetene kan man se at det er tendenser til at flere sliter med å få jobb. LO sier selv at det er en mulig skjult ledighetsbombe blant unge. Tidligere når jeg har spurt statsråden om dette, har svaret jeg stort sett har fått, vært at statsråden peker på de tiltakene regjeringen har for de ungdommene som er helt utenfor, de som ikke er i skole eller jobb. Jeg har stor sympati for den gruppen, og dem ønsker Høyre også å gjøre mer for, men jeg lurer på: Hva vil hun gjøre for denne gruppen, som er aktive ungdommer, men som vil jobbe mer eller få muligheten til å få seg sin første jobb?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202617:04· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb (Innst. 112 S (2025–2026), jf. Dokument 8:61 S (2025–2026))

  Flere unge ønsker å jobbe, og de som har jobb, vil jobbe mer, men de slipper ikke til. Alderen for når man får sin første jobb, har blitt høyere. LO advarer – med rette – om en skjult ledighetsbombe blant ungdom. Ledigheten i aldersgruppen 15–24 år er nå den høyeste på 50 år. Vi kan snakke om så mange som 150 000 unge som vil inn i arbeidslivet noen timer i uken. Det er mange store utfordringer på arbeidsfeltet. At ungdom vil jobbe, men hindres av et rigid regelverk, bør ikke være en av dem. Å få arbeidserfaring tidlig er kjempeviktig. Man lærer sammenhengen mellom innsats og inntekt, man lærer å være punktlig, og man lærer at andre avhenger av en. De som ikke får muligheten til deltids- og helgejobbing, har større risiko for lavere lønn og svakere tilknytning til arbeidslivet i voksenlivet. Likevel har vi et regelverk som får pussige utslag, og som kan gjøre det vanskeligere å ansette en ungdom. En 16-åring er ikke et barn, men en ungdom som skal øve seg på voksenlivet. Nå er det sånn at en 16-åring som går siste halvdelen av 10. trinn og jobber deltid i en matbutikk, ikke har lov til å jobbe mer enn to timer en fredags ettermiddag. Det sier seg selv at det ikke er særlig effektivt for noen. En student som har sommerjobb på restaurant i juli, kunne man tenke seg at ville jobbe hver lørdag i juli, men det har ikke vedkommende lov til, for det å jobbe lørdag etter kl. 18 regnes som søndagsarbeid. En 17-åring kan med dagens regelverk stå i oppvasken til midnatt, men ikke bære ut mat til gjestene mellom kl. 23 og 24. Det vil si at restauranten som mangler arbeidskraft i høysesongen, må sende hjem folk som kan gjøre en jobb de trenger å få gjort. Jeg har i mange somre og mange julebordsesonger fått være servitør i selskapslokaler. Det er for det første veldig gøy, men for det andre veldig tungt. Arbeid er likevel et gode. Det er ikke farlig å bli sliten etter en god vakt på jobb. Det som er farlig, er å sende inn jobbsøknad på jobbsøknad, motta avslag på avslag og ikke få muligheten til å prøve seg i jobb og tjene sine egne penger. Til slutt er jeg nødt til å spørre Arbeiderpartiet hva det logiske resonnementet som framføres, er. Dagligvarebransjen er tydelig på at de kan ansette flere under 18 år om man tillater ungdom fra 16 år og oppover å selge alkohol i butikk under tilsyn, som man allerede kan med tobakk. Hvis det er sånn at man ikke kan selge ting man ikke selv har lov til å bruke, må jo Arbeiderpartiet foreslå å innskrenke retten til å selge tobakk under tilsyn. Det er ingenting som tyder på at det er et problem, og det tror jeg er fordi unge under 18 som er så heldig å ha en jobb, også veldig gjerne vil beholde den. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:58· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg tror vi begge er enig i at det kan gi langvarige negative effekter for unge og en negativ start på arbeidslivet dersom det tar lang tid å få sin første jobb, enten man er nyutdannet eller har fått fagbrev. Det er helt klart at unge rammes hardest når man er i en sånn konjunktur, og til dels en lavkonjunktur, som man har vært i Norge nå. Derfor er det også ekstra interessant å spørre partiet som gikk til valg på trygghet for framtiden, som har et partiprogram som jeg tror heter noe sånt som «trygghet for morgendagen, tro på framtiden» – hvordan ser statsråden for seg å møte den økte ungdomsledigheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:56· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at statsråden tar dette på alvor. Jeg har lyst til å gå litt tilbake til uttalelsen som kom i spørretimen 10. desember 2025, som var at man ikke hadde noen tall som viste at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå. Jeg refererer da til tre kandidatundersøkelser. Den ene hadde på dette tidspunktet kommet, NTNUs, og så har det kommet to til, fra UiA og Nord universitet, nå tidlig i januar. I UiAs står det i klartekst, i tillegg til at man har relativt høy ledighet blant de uteksaminerte kandidatene fra 2025, at arbeidsmarkedet er merkbart tøffere for nyutdannede enn tidligere. I Nord sier man at et mindretall av kandidatene har det noe tyngre på arbeidsmarkedet enn i 2024. Ved NTNU sier man at andelen jobbsøkere også er høyere i 2025 enn i både 2019 og 2022, noe som tyder på at flere møter utfordringer i overgangen til arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202612:53· Innlegg

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  «I spørretimen 10. desember 2025 uttalte statsråd Stenseng følgende: «Jeg har ingen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå». Ved Nord universitet er 4 pst. av kandidatene arbeidsledige, dette er dobbelt så mange som i 2024. Ved NTNU var to prosent av kandidatene arbeidssøkende i 2022. Tallet for 2025 er 4 pst. Ved Universitet i Agder er arbeidsledigheten hos kandidatene som gikk ut i 2025 10,6 pst. Er statsråden enig i påstanden fra 10. desember 2025?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202611:27· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))

  I motsetning til det mange av representantene fra venstresiden som har vært på talerstolen i denne saken, uttrykker, handler ikke denne saken kun om dem som har en jobb å gå til, for Høyre. Den handler om dem som skulle ønske at de hadde det. Når man utformer politikk, kan ikke målet om flere hele og faste stillinger helliggjøre ethvert middel. Gode intensjoner fritar ikke regjeringen fra ansvaret for konsekvensene av politikken de fører. Den siste arbeidskraftundersøkelsen fra SSB gir grunn til bekymring. Ledigheten blant unge under 25 år har aldri vært høyere siden målingene startet i 1972. I tredje kvartal var arbeidsledigheten i denne aldersgruppen på 15 pst. Det er også blant de unge at ledigheten nå øker mest. I dag står rundt 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Av disse er 114 000 unge mellom 20 og 29 år. Samtidig mangler norske bedrifter arbeidskraft. I et land der vi mangler arbeidskraft, burde det ikke være et problem at unge som ønsker å få arbeidserfaring, ikke får det. Dette er ikke bare statistikk. Dette er unge mennesker som ønsker å jobbe, men som ikke slipper til. For mange unge er bemanningsbransjen en avgjørende døråpner. Den gir arbeidserfaring, nettverk, referanser og ofte fast jobb. Likevel har regjeringen valgt å begrense denne inngangsporten. I 2024 var det nesten 16 000 færre som fikk jobb i bemanningsbransjen enn i 2022. Og de unge rammes hardest. Antallet ansatte under 34 år falt med over 11 500 personer på bare to år. Jeg hører statsråden i debatten peke på konjunkturene. Vel, når konjunkturene er på vei ned, er de unge mer utsatt. Da er det jo desto viktigere å senke terskelen inn i arbeidslivet. Også de som står lengst unna arbeidslivet, rammes. Før innstrammingene kom rundt 40 pst. av de ansatte i bemanningsbransjen fra arbeidsledighet. I 2024 var andelen falt til 23 pst. Veldig ofte står valget mellom å få en fot innenfor gjennom bemanningsbransjen og arbeidsledighet. Jeg skulle ønske at regjeringen også forsto at det valget bør være lett. Når ideologi trumfer løsninger, er det unge og arbeidssøkende som betaler prisen. Norge trenger arbeidskraft, og rundt 138 000 mennesker leter etter en jobb. For meg er det helt uforståelig, selv med ideologiske skylapper, at regjeringen fører en poltikk som gjøre det vanskeligere for folk å skaffe seg sin første jobb, og vanskeligere for bedriftene å skaffe seg arbeidskraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202613:25· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring (Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026))

  Europa er i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Russlands brutale invasjon av Ukraina har endret Europa, og Norge er helt avgjørende for Europas energisikkerhet. Det forplikter. I en sånn situasjon er det én ting vi ikke har råd til: politisk usikkerhet om Norges viktigste næring. Jeg er veldig glad for at Høyre får flertall for at regjeringen skal legge fram en ny petroleumsmelding tilpasset den virkeligheten vi faktisk lever i i dag. Petroleumsmeldingen som kom i 2011, kom for 15 år siden, og det er mye som har endret seg siden da. Rammevilkårene på norsk sokkel er annerledes, sokkelen er mer moden, produksjonen er på vei ned, aktørbildet er endret, de store utbyggingene er i stor grad erstattet av mindre funn, som ofte er tett knyttet til eksisterende infrastruktur. Det stiller krav til tempo, prioriteringer og forutsigbare politiske rammer samtidig som det sikkerhetspolitiske bildet har blitt mye mer alvorlig. Det er viktig at Norge fortsetter å levere og leter mer, for norsk gass er avgjørende for å gjøre Europa uavhengig av Russland. Dette handler også om arbeidsplasser og kompetanse. Langs hele sørlandskysten har det vokst fram et miljø i leverandørindustrien i verdensklasse. Sørlandet vinner VM i miljøer innen boring, pumping, prosessutstyr og subsea. Disse bedriftene konkurrerer globalt, men de er også avhengig av aktivitet på norsk sokkel for å videreutvikle teknologi, kompetanse og arbeidsplasser. Når investeringene stopper opp, stopper ikke bare produksjonen; da stopper også innovasjonen. Erfaringer fra de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven viser at tydelige og forutsigbare rammevilkår utløser investeringer og sikrer aktivitet, også i leverandørindustrien. For Agder handler ikke dette om olje eller omstilling; det handler om olje og omstilling. Jeg er veldig glad for at dette forslaget får flertall, men et sånt vedtak forplikter. Det forplikter åpenbart regjeringen til å legge fram en oppdatert petroleumsmelding, men det forplikter også Stortinget til å ta ansvar for gode og langsiktige rammer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202613:24· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Agder politidistrikt har det nest høyeste kriminalitetstrykket per innbygger, men fordi man nominelt ikke lander så høyt som andre politidistrikt, blir det ikke kompensert for det. I tillegg har man Kristiansand, som ikke bare er en bykjerne i en kommune, men det er bykjernen til mange omkringliggende kommuner, og det er også en landegrense. Det vet statsråden svært godt, for hun er fra nabokommunen min. Vi har storbyproblematikk i Kristiansand kommune. Det gjelder også overetablering av barnevernsinstitusjoner. Dette er uten at Kristiansand blir behandlet som en storby når man finansierer politidistriktet. Det mener jeg er to store utfordringer. Til slutt vil jeg si at Høyre har prioritert å bevilge 453 mill. kr ekstra, sånn at man kan ha flere politifolk ute i distriktene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 75 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

  2026-06-04 13:06:07.653 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

  2026-06-04 13:06:07.653 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

  2026-06-01 13:04:28.443 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid

  2026-05-07 12:11:02.7 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Mahmoud Farahmand og Henrik Asheim om en forenklingsreform i Nav

  2026-03-05 13:22:15.09 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:324 S (2025–2026)

  Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +1 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:305 S (2025–2026)

  Representantforslag om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Margret Hagerup (H), Mudassar Kapur (H) +1 til

  Til behandling

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:285 S (2025-2026)

  Representantforslag om forskuttering av sykepenger

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Henrik Asheim (H), Mahmoud Farahmand (H)

  Til behandling

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:17 S (2025-2026), Innst. 48 S (2025-2026)

  Representantforslag om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder

  Fremmet av Anna Molberg (H), Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:156 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Haagen Poppe (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:43 S (2025-2026), Innst. 97 S (2025-2026)

  Representantforslag om regler for innleie av arbeidskraft

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Henrik Asheim (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:25 S (2025-2026), Innst. 99 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:61 S (2025-2026), Innst. 112 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:64 S (2025-2026), Innst. 143 S (2025-2026)

  Representantforslag om en forenklingsreform i Nav

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Henrik Asheim (H), Mahmoud Farahmand (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Hvordan tenker statsråden at vi i fremtiden skal ha nok kapasitet til å levere på den lovfestede retten til tidlig ultralyd på Sørlandet sykehus.?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Anser statsråden svaret i revidert nasjonalbudsjett som en oppfyllelse av vedtak nr. 421, og kan statsråden redegjøre for hvilket forslag regjeringen har fremmet for å redusere bompengebelastningen?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Vil statsråden sørge for at Nav i større grad lytter til tiltaksarrangørenes innspill, og sikre at oppstartfrister på anbud settes slik at leverandørene faktisk blir gitt forsvarlig tid til å rekruttere nødvendig og kvalifisert kompetanse?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Mener statsråden det er et mål i seg selv at en større andel av arbeidsmarkedstiltakene drives i Navs egenregi fremfor å benytte eksterne leverandører, og hvordan vil statsråden sikre en uavhengig evaluering av kvaliteten på tiltak som NAV både tildeler, drifter og evaluerer selv?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?

  sporretime

  21. mai 2026

• I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

  sporretime

  13. mai 2026

• I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

  sporretime

  13. mai 2026

• Hvor mange netto flere personer under 30 år er i jobb per mai 2026, målt mot da ungdomsløftet ble lansert i august 2025?

  skriftlig

  9. mai 2026

• I valgkampen i 2021, bare noen måneder før Støre ble statsminister, ga han landets unge en garanti om at å få flere unge i jobb ville være det viktigste og første en arbeiderpartiregjering skal gripe fatt i. For meg er det veldig fristende å starte med å spørre statsråden for høyere utdanning hvordan hun synes det har gått. Ledighetstallet blant unge er nå på sitt aller høyeste siden vi begynte å måle i 1972, og ledigheten blant uteksaminerte masterutdannede er den høyeste på 25 år. Nesten én av ti nyutdannede er helt arbeidsledige. Det er jo et paradoks at næringslivet og kommunene trenger arbeidskraft, samtidig som så mange nyutdannede står uten jobb. OECD er bekymret for at Norge ikke utdanner nok av den kompetansen det er behov for, og det synes jeg at de som styrer Norge, også bør være. I sommer tok Høyre til orde for å gjøre utdanningstilbudet mer tilpasset næringslivets behov, og da kalte statsråden det for «autoritært». Regjeringens politikk har heller ikke akkurat bidratt til å gjøre det enklere for bedriftene å investere i ny arbeidskraft. Når unge som har gjort alt det politikerne har bedt dem om – fullført videregående, tatt opp et studielån, fullført høyere utdanning – mister framtidstroen, er det et brudd på generasjonskontrakten. For alle dem skulle jeg ønske at regjeringen kunne ta dette på større alvor. Derfor lurer jeg på: Vil statsråden kalle tidenes høyeste ledighet blant unge en nasjonal krise, eller er dette noe vi bare må regne med når Arbeiderpartiet styrer?

  sporretime

  22. apr 2026

• Endringer i tilskuddsordningen for samtale- og mestringstilbud innen psykisk helse-, rus- og voldsfeltet i Helsedirektoratet innebærer nå at «søknader som har tilbud i hele eller større deler av landet, prioriteres, deretter regionale tilbud. Enkeltsøknader til lokale tilbud prioriteres som hovedregel ikke». Det har for eksempel medført at Atrop i Agder som har et bredt og viktig tilbud, står i fare for å måtte legge ned sitt tilbud. Er denne prioriteringen er i tråd med regjeringens mål om et mangfold av ideelle organisasjoner?

  sporretime

  16. apr 2026