OverStortinget

Jeg ble nesten fristet til å si velkommen tilbake til dansketiden. Representanten Wiborg er så fascinert av Danmark, Mette Fredriksen og nyttårstalen hennes at det nesten er rørende. Jeg må kommunisere det til henne når jeg snakker med henne, selv om det er en del andre ting hun kanskje er mer opptatt av akkurat nå. Jeg gjentar det vi har sagt: Vi skal selvfølgelig lese det forslaget som er kommet. Vi driver ikke muntlig saksbehandling her i Stortinget. Vi skal se på det. Det er en del terskler her som jeg skal se ganske nøye på med hensyn til Fremskrittspartiets forslag på dette området. Når kvaliteten på å gjøre noe med dette er at vi skal være villig til å gå inn og bryte europeiske konvensjoner, er ikke det noe jeg står og sier ja til på Stortingets talerstol. Vi må jobbe på en annen måte. Nå har jeg et kort innlegg. Jeg synes det har vært en god debatt. Jeg merket meg representanten Asheim, som mente at planen i utgangspunktet var interessant, men at den var for generell. Jeg vil komme tilbake igjen til det og si til representanten Asheim, som selvfølgelig har lest Arbeiderpartiets program grundig – det er vel en av grunnene til at han ikke er i Arbeiderpartiet, men han er velkommen – at det er jo det arbeiderpartiregjeringen tar med seg inn når vi skal gjennomføre. Det er en ting til. Det ble snakk om at denne planen ikke har noe si for hverdagen til folk, og at folk er lei av slike formuleringer. Vel, vi hadde en test på dette. Den var i september i fjor; da var det valg. Da gikk vi til valg på vår plattform. Vi fikk tilslutning til den, det ble et flertall for den. Det er en arbeiderpartiregjering som sitter. Den er en mindretallsregjering, så vi må ha flertall i denne salen. Denne planen for Norge er vår måte å organisere det arbeidet på. Den setter en retning, og den gjør prioriteringer. Jeg vil avslutte med at fra høyresiden blir det ofte sagt at en prioritering ikke gjelder hvis ikke vi kutter i noe for å legge på noe. Det er ikke helt sånn det er i Norge, og det kan vi være glad for. Jeg er for å kutte i noe som ikke er nødvendig, og som ikke tjener en hensikt, men jeg har brukt ordene at i Norge handler det i mange sammenhenger om at når vi satser så mye som vi nå gjør på forsvar og sikkerhet, blir det mindre mer å bruke på andre ting. Det er klart at en nesten dobling av forsvarsbudsjettet, som vi har foretatt i den tiden jeg har vært statsminister, er penger vi kunne brukt på andre områder, men vi har prioritert det. Planen gir et grunnlag for å prioritere hva som er det viktigste også framover. Jeg takker for denne debatten og sier igjen at vi kommer tilbake til Stortinget med de konkrete forslagene og skal arbeide for å få gode flertall i denne salen.