OverStortinget

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har et behov for å karikere oss som ønsker å gjøre noen regulatoriske grep: at vi er reguleringsivrige, og at vi bare går i den retningen. Jeg kunne jo da falle for fristelsen til å omtale Fremskrittspartiet som noen som aldri vil regulere noe som helst, men vil ha fullstendig frislipp og at alt bare skal skure og gå. Det ville heller ikke være en helt riktig beskrivelse. Det er nå i hvert fall slik at på det tidspunktet vi tiltrådte, var det behov for å gjøre regulatoriske grep. Vi innførte regler for promillegrense for elsparkesykler. Det var helt uregulert – dypt problematisk. Det var også ganske tøffe straffer for det. Så den beskrivelsen om at det ikke er noe regelverk og ikke noe som følges opp, er heller ikke riktig. Det var jo ganske store avisoverskrifter om de første som ble tatt, og som fikk ganske strenge straffer. Vi gjorde også grep når det gjelder forsikringsplikt, som er veldig viktig for at vi som innbyggere skal være trygge hvis det skjer uhell og ulykker. Det var heller ikke regulert på det tidspunktet. Vi innførte hjelmpåbud for dem under 12 år, for å beskytte ungene våre. Det var heller ikke regulert på det tidspunktet. Vi innførte da også 12-årsgrense. Alt dette gjorde vi ikke for å være slemme mot noen. Vi gjorde det fordi vi ønsket å øke sikkerheten og øke muligheten for at vi skulle ha et trygt trafikkbilde i byene våre, og at folk ikke skulle bli skadet. Min forgjenger innførte de reglene som handler om utleie og det å styre antallet elsparkesykler. Dette er bare et eksempel på at man har måttet gjøre regulatoriske tiltak fordi dette ble et veldig populært fenomen, og et veldig nyttig fenomen, men som også hadde sine nedsider og sine farepotensial og skadepotensial. Det er jo slik vi ofte styrer samfunnet vårt, at vi regulerer når det er behov for det, for å sørge for at vi ikke skader oss og ikke får for høy ulykkesstatistikk. Det er helt normal atferd i Stortinget.