OverStortinget

Som det framkom i interpellasjonen angående Stavanger universitetssykehus, foreslås det å innføre ansettelsesstopp for å få budsjettene til å gå opp. Direktøren ved SUS sier selv at dette er et lite treffsikkert tiltak, men at man ikke har noe valg. Dette er en konsekvens av og et eksempel på at sykehus presses til å effektivisere seg ut av økonomiske kriser – et tegn på at noe er grunnleggende galt med det finansieringssystemet vi har. Vi i Fremskrittspartiet er bekymret for hvordan spesialisthelsetjenesten finansieres. I neste uke holdes det offisiell åpning av byggetrinn én ved Stavanger universitetssykehus. Samtidig planlegges det for byggetrinn to. Regjeringen har gitt et lån på 1,4 mrd. kr, men totalkostnaden ligger på opptil 13–14 mrd. kr. Stavanger universitetssykehus må altså betale ned lånet med penger som ellers skulle gått til pasientbehandling. Skal vi virkelig godta at sykehus i Norge i dag skal måtte kutte i driften for å betale rentene? Vi i Fremskrittspartiet er tydelig på at sykehusene må fokusere på det som teller: pasientene. Jeg har vært heldig og hatt gleden av å få mulighet til å hospitere både i kommunehelsetjenesten og ved Stavanger universitetssykehus. Ved universitetssykehuset fikk jeg hospitere som portør. Det har gitt meg et ærlig og usminket innblikk i virkeligheten i helsevesenet i Rogaland. Jeg har sett innsatsen, engasjementet og kjærligheten som ansatte legger i jobben sin. Jeg har møtt ildsjeler som gir alt hver dag, og jeg har sett hvor viktig det er, ikke bare for pasientene, men også for pårørende og lokalsamfunnet, å ha et godt sykehus. Det er viktig. Vi i Fremskrittspartiet er svært takknemlige for den jobben som gjøres hver dag. De ansatte er gull verdt. Men jeg har også sett skyggesidene: ansatte som løper bena av seg, pasienter som blir overlatt til systemet. Det foregår i Norge. Det er både vondt og uverdig å være vitne til at vi har det sånn. Noe er grunnleggende galt med hvordan sykehusene finansieres i dag. Vi må ha et finansieringssystem som sikrer både trygge arbeidsforhold og forsvarlig pasientbehandling, ikke et som tvinger fram urealistiske krav og kutt. De ansatte må få ro til å gjøre jobben sin. På vei opp til talerstolen i dag får jeg melding om at en rekke poliklinikker på hjemplassen min i Egersund nå står i fare for å bli flyttet til Stavanger universitetssykehus på grunn av at de må spare penger. Dette kan vi bare ikke godta. Staten må ta et større ansvar for selve sykehusbyggingen, og de må gi trygge rammer for at vi fortsatt kan behandle folk nært der de bor.