
May Helen Hetland Ervik
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Innlegg i salen
17 totaltMøte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
07:52]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Tor André Johnsen, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om gjødselbruksforskriften.
Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 11
Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10
59:00]: Jeg hører hva som blir sagt fra statsråden, men det som er fakta, er at forfallet på veiene våre har vært godt dokumentert i mange år. Nå ser vi at antall ulykker med tungbil har økt og faktisk har doblet seg. Mine spørsmål til statsråden er igjen: Hva vil statsråden gjøre for å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet og hindre ytterligere økning av tungbilulykker? Vil statsråden også love konkrete bevilgninger i 2027-budsjettet for å bedre veikvaliteten der tungkjøretøy ferdes mest? Jeg må også understreke at jeg selvfølgelig ønsker ferdigstilt E39 fra Oslo til Stavanger.
Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10
57:16]: Jeg takker for svaret. Statsråden nevner at flere kontroller vil øke trafikksikkerheten på vinterveiene, men kontrollene fanger kun opp enkeltpersoner som bl.a. bryter regler. De forhindrer ikke møteulykker, og de bygger ikke trygge veistandarder. De gir heller ikke bedre fysiske veiskillere på de mest ulykkesutsatte strekningene. Med tanke på at åtte av ti som omkom i januar, omkom i møteulykker, og at dette er det høyeste januartallet på ti år, kan ikke kontroller alene sies å være tilstrekkelig. Kan statsråden redegjøre for hva som vil bli gjort med veikvaliteten som på kort sikt vil redusere risikoen for møteulykker?
Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10
53:42]: «Ti personer mistet livet i trafikken i januar 2026, fordelt på ni ulykker. Det er dobbelt så mange som i januar 2025, og det høyeste tallet for januar siden 2016. Åtte av de omkomne døde i møteulykker, og i fire av disse ulykkene var tungbil involvert. Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen planlegger for å snu den negative utviklingen i trafikksikkerheten, herunder hvilke konkrete tiltak som vurderes for å redusere risikoen for møteulykker og ulykker der tunge kjøretøy er involvert?»
Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 15
Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10
45:58]: Vi behandler i dag en sak som er avgjørende for hverdagen til pasientene og ansatte i helsevesenet. Når man gjør store investeringer, gjør dagens finansieringsmodell at sykehusene må kutte i driften for å klare å finansiere det. Det kan vi også se at skjer ved Stavanger universitetssjukehus, der de innfører ansettelsesstopp for å få budsjettet til å gå rundt. Det rammer ikke bare dem – det rammer hele regionen. I Egersund står bl.a. flere poliklinikker i fare for å bli lagt ned fordi universitetssykehuset må spare. Når sykehus presses til å «effektivisere» seg ut av kriser, er det et tegn på grunnleggende feil i finansieringsmodellen. Dette må vi ta på alvor. Derfor var vi flere som sist uke bl.a. dro på besøk til sykehuset i Egersund for å få et direkte innblikk i situasjonen. Nå står byggetrinn 1 ved Stavanger universitetssjukehus ferdig, og byggetrinn 2 planlegges. De driver faktisk nå fra to steder, og det er på grunn av at pengene ikke strekker til. Dette er ikke bærekraftig. Skal vi godta kutt og nedleggelser som fører til lengre reisevei i en av verdens rikeste velferdsstater? La sykehusene få fokusere på pasientene. Som hospitant har jeg også praktisert og fått erfaring på tvers av helsenivåer og sett ansattes innsats og ildsjeler som gir alt for pasientene sine, for pårørende og for lokalsamfunn. Samtidig har jeg også fått se overbelastning, bortprioriterte oppgaver og pasienter som er overlatt til systemet. I Norge er dette uverdig. Det handler om trygghet og verdighet, også i distriktene. Fremskrittspartiet ber regjeringen fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, som skal skille mellom drift og investeringer. Vi er tydelige på at store sykehusinvesteringer skal betales av staten. Folk trenger ikke flere vurderinger, de trenger handling.
Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 15
Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10
44:54]: Som det framkom i interpellasjonen angående Stavanger universitetssykehus, foreslås det å innføre ansettelsesstopp for å få budsjettene til å gå opp. Direktøren ved SUS sier selv at dette er et lite treffsikkert tiltak, men at man ikke har noe valg. Dette er en konsekvens av og et eksempel på at sykehus presses til å effektivisere seg ut av økonomiske kriser – et tegn på at noe er grunnleggende galt med det finansieringssystemet vi har. Vi i Fremskrittspartiet er bekymret for hvordan spesialisthelsetjenesten finansieres. I neste uke holdes det offisiell åpning av byggetrinn én ved Stavanger universitetssykehus. Samtidig planlegges det for byggetrinn to. Regjeringen har gitt et lån på 1,4 mrd. kr, men totalkostnaden ligger på opptil 13–14 mrd. kr. Stavanger universitetssykehus må altså betale ned lånet med penger som ellers skulle gått til pasientbehandling. Skal vi virkelig godta at sykehus i Norge i dag skal måtte kutte i driften for å betale rentene? Vi i Fremskrittspartiet er tydelig på at sykehusene må fokusere på det som teller: pasientene. Jeg har vært heldig og hatt gleden av å få mulighet til å hospitere både i kommunehelsetjenesten og ved Stavanger universitetssykehus. Ved universitetssykehuset fikk jeg hospitere som portør. Det har gitt meg et ærlig og usminket innblikk i virkeligheten i helsevesenet i Rogaland. Jeg har sett innsatsen, engasjementet og kjærligheten som ansatte legger i jobben sin. Jeg har møtt ildsjeler som gir alt hver dag, og jeg har sett hvor viktig det er, ikke bare for pasientene, men også for pårørende og lokalsamfunnet, å ha et godt sykehus. Det er viktig. Vi i Fremskrittspartiet er svært takknemlige for den jobben som gjøres hver dag. De ansatte er gull verdt. Men jeg har også sett skyggesidene: ansatte som løper bena av seg, pasienter som blir overlatt til systemet. Det foregår i Norge. Det er både vondt og uverdig å være vitne til at vi har det sånn. Noe er grunnleggende galt med hvordan sykehusene finansieres i dag. Vi må ha et finansieringssystem som sikrer både trygge arbeidsforhold og forsvarlig pasientbehandling, ikke et som tvinger fram urealistiske krav og kutt. De ansatte må få ro til å gjøre jobben sin. På vei opp til talerstolen i dag får jeg melding om at en rekke poliklinikker på hjemplassen min i Egersund nå står i fare for å bli flyttet til Stavanger universitetssykehus på grunn av at de må spare penger. Dette kan vi bare ikke godta. Staten må ta et større ansvar for selve sykehusbyggingen, og de må gi trygge rammer for at vi fortsatt kan behandle folk nært der de bor.
Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10
55:59]: Denne saken handler om et næringsliv og et folk som må betale altfor mye for å kjøre på den nye E39 mellom Mandal og Kristiansand. Veien som skulle gjøre hverdagen enklere, har istedenfor blitt et eksempel på hvordan dagens bompengeordning skaper utfordringer for både trafikksikkerheten og samfunnsnytten. Byggingen av ny E39 gir en moderne firefelts vei som halverer reisetiden og øker sikkerheten, men dagens høye bomtakster gjør at nesten halvparten av trafikantene velger den gamle sideveien. Dette svekker hele prosjektets nytteverdi, og det svekker også trafikksikkerheten og næringslivets konkurransekraft. Vi i Fremskrittspartiet har derfor fremmet et forslag om å redusere bompengebelastningen på denne strekningen. Vi mener staten må ta et større ansvar for finansiering av prosjektet, slik vi f.eks. gjorde i forbindelse med Ryfast. Når Stortinget allerede har satt av midler for å redusere bompengene i andre prosjekter, finnes det ingen grunn til at folk i Agder skal behandles annerledes. Fremskrittspartiet har alltid vært tydelig på at bompenger er en usosial finansieringsform. Vi har aldri hatt tro på at man skal bygge infrastruktur basert på folks personlige kredittkort. Staten har råd til å ta en større del av regningen, og det er på tide at det skjer. Vi registrerer at regjeringspartiene mener de jobber med saken, men det hjelper lite for bilistene, som betaler hver eneste dag. Det trengs handling nå, ikke om to år. Folk er lei av at gode prosjekter blir stående på vent, mens regningen blir lagt på bilistene. Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe mot bompenger. Vi vil kjempe for at ny E39 ferdigstilles så fort som mulig, og vi vil kjempe for at veien blir ferdigstilt helt til Stavanger. Det har i salen i dag flere ganger blitt henvist til Ketil Solvik-Olsen. Jeg skulle ønske at man heller hadde videreført politikken han kjempet for, nemlig det å bygge landet. Ketil var tydelig på at han ville ha mer vei og mindre bompenger. Da Fremskrittspartiet satt ved roret, ble veibudsjettet kraftig økt, mens bompengeandelen ble redusert. Det er dobbelt bra. Dagens regjering har kuttet veibudsjettene og økt bompengene, og det er dobbelt feil.
Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10
56:27]: Regjeringens beslutning om å avvikle Flytoget er ikke bare et politisk grep, det er et stort steg tilbake for norsk jernbane. Vi snakker om å legge ned en av våre største suksesshistorier, og det er det mange som har sagt fra talerstolen i dag. Flytoget har i mange år levert svært høyt på punktlighet og fornøyde kunder, og er et av Norges mest populære og pålitelige kollektivtilbud. Det har sikret et stabilt tilbud til Oslo lufthavn, noe som har vært helt avgjørende. En rapport utarbeidet av Vista Analyse for Flytoget viser bl.a. til at en nedleggelse ikke er lønnsomt for samfunnet. Når forutsigbarhet og høy standard erstattes av regiontog, velger færre toget til flyplassen. Fremskrittspartiet foreslår å videreføre Flytoget som i dag, som en direkterute til flyplassen. Vi vet også at Jernbanedirektoratets egen KVU-rapport har anbefalinger om å se på toetasjes tog, slik de har i våre naboland. Det kan bidra med 40 pst. mer økt kapasitet, noe som gir god fleksibilitet utenom rushtid. Regjeringen peker på bl.a. rushtidskapasitet som et argument for å slå Flytoget og Vy sammen, men den egentlige årsaken er manglende vedlikehold og investeringer. Vys togsett har hatt store vedlikeholdsetterslep som har ført til redusert kapasitet, driftsstans og overfylte tog. Dette mener vi ikke løses ved å foreslå å fjerne landets mest populære tjeneste. Hvis Flytoget avvikles, tar vi et stort steg bakover. I tillegg er det ikke tatt stilling til hva vi vil gjøre med Flytoget etter 2028. Vi svekker norsk jernbane, og det vil ikke være framtidens løsning.
Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 13
Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10
12:17]: Trygge og gode veier binder Norge sammen. De binder mennesker, arbeidsplasser og regioner sammen, og de bygger landet vårt for framtiden. For Fremskrittspartiet er veiene mer enn asfalt og betong. De er selve grunnlaget for frihet, trygghet og vekst. Bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Derfor må bilen fortsatt være en naturlig og integrert del av transportsystemet, også i byene. Fremskrittspartiet vil fortsette utbyggingen av et moderne høyhastighetsveinett, som sikrer både trygge og effektive reiser for folk og næringsliv. Samtidig må vi ta vare på det vi allerede har. Vedlikeholdsetterslepet på veiene er i dag den største trafikksikkerhetsutfordringen i landet. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bruke over 1 mrd. kr ekstra til vedlikehold av riksveier og fylkesveier. Det handler om trygghet, om å tette hullene i veien, sikre mot ras og gjøre reisen tryggere for alle. Denne uken har vi igjen sett hvor sårbare vi er for naturkrefter. Ras, flom og ødelagt infrastruktur rammer lokalsamfunnene hardt. I Sokndal i Rogaland står man midt i en alvorlig flomsituasjon i dag. Kommunen har erklært unntakstilstand, veier og boliger er oversvømt, og brannvesenet har måttet bruke båt for å hjelpe isolerte innbyggere. Det krever statlig støtte for igjen å føle trygghet. Det er en viktig investering i trygghet og beredskap. Selskapet Nye veier har vist at det går an å bygge raskere, billigere og bedre. Vi foreslår derfor å styrke selskapet ytterligere, med 1 mrd. kr ekstra til utbygging. I tillegg bevilger vi nye midler til Statens vegvesen og til rassikring, for trygghet på veien må komme først. Vi sier klart nei til bompenger og brukerbetaling på offentlige veier. Folk betaler allerede nok. Derfor setter FrP i sitt alternative budsjett av 270 mill. kr til å redusere bompengegjelden på strekningen Kristiansand–Mandal. Målet vårt er enkelt: lavere takster, lavere regning for bilistene og en merkbar forskjell i hverdagen. Transportpolitikken må også bygge hele landet, fra kyst til innland. Derfor er det helt avgjørende at store prosjekter, som E134 i Rogaland og ny E39 mellom Kristiansand og Ålgård, ikke stopper opp. Norge trenger bedre veier og ikke flere hindringer for folk som er avhengige av bilen i hverdagen. Vi tror ikke på å skatte- og avgiftsbelegge folk inn i framtiden. Vi tror på frihet, trygghet og framkommelighet og på at trygge veier og styrket infrastruktur binder Norge sammen.
Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10
59:41]: Debatten om veisatsing handler om mer enn kroner og øre. Det handler også om i hvilken retning vi vil ta Norge. På den ene siden står Fremskrittspartiet veldig klart på en linje der vi er veldig for mer vei, bedre framkommelighet, mindre kø og lavere bilkostnader. På den andre siden står Rødt, som ønsker færre og mindre motorveier og å avvikle Nye veier. Dette er to helt ulike visjoner for hvordan vi tenker å bygge landet. Da blir spørsmålet mitt: Hvilken vei mener representanten fra Rødt gir best mobilitet og trygghet for folk flest – mer vei og lavere bilkostnader eller færre veier og høyere skatter?
Møte onsdag den 17. desember 2025 kl. 10
58:10]: Rødt har tatt til orde for å kutte kraftig i motorveiprosjekter og avvikle Nye veier. Representanten var jo veldig tydelig i talen han nettopp holdt. Mitt spørsmål er: Kan representanten Sølvberg redegjøre for hvilke prosjekter som da ikke vil bli gjennomført som planlagt, og hva det betyr for framkommeligheten og trafikksikkerheten for tungtransport, pendlere og folk flest, som er avhengige av bil?
Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 16
Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10
45:31]: Oljepionerene bygde Norges oljeeventyr på 1960- og 1970-tallet. De ble utsatt for giftige kjemikalier uten godt nok vern, mens staten og oljeselskapene tjente milliarder. Forslaget som ligger på bordet, gir 8 G per person. Det er for lite for den lidelsen tusenvis har båret, med kroniske plager, kreft og tidlig død. Dette er ikke nok til å gi rettferdighet. Pionerene og de etterlatte fortjener en høyere kompensasjon som matcher oljeformuen de har skapt. Regjeringen må komme tilbake med en bedre ordning. Vi i Fremskrittspartiet ber regjeringen innlede forhandlinger om en kompensasjonsordning for oljepionerene, slik at de samlet mottar en kompensasjon tilsvarende 65 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en løsning på dette. Dette er vårt primære standpunkt. Jeg håper at pionerene får den verdigheten de har ventet på i årtier, og vi håper på flertall i dag.
Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 17
Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9
11:04]: Norge trenger flere trygge veier. Fremskrittspartiet vil bygge landet videre og sørge for at både folk og varer kommer trygt fram hver eneste dag. I vårt alternative statsbudsjett prioriterer vi å ta igjen det store etterslepet på veinettet. Vi foreslår 600 mill. kr mer til vedlikehold av riksveiene. Det er nødvendige investeringer i trygghet. Trygg ferdsel må komme først. Fremskrittspartiet skal ikke bare tette hullene i veiene, vi skal også bygge landet videre. Derfor foreslår vi også 1 mrd. kr mer til Nye veier – og 500 mill. kr mer til Nye veier til drift og vedlikehold. Vi tilfører også ytterligere 500 mill. kr til Statens vegvesen for å få fart på store prosjekter over hele landet. Det vil si at vi vil fortsette utbyggingen av hovedveinettet med firefelts motorvei, og at det med våre bevilgninger ville bli en raskere gjennomføring av ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Rett før jeg kom på talerstolen nå, skjedde det igjen. Nok en frontkollisjon skjedde, og denne gangen var det på Krossmoen i Rogaland. Det haster med å få fortgang på denne veien. Nye, moderne veier betyr trygghet, effektivitet, verdiskaping og en lettere hverdag for folk flest. Strømmen, maten og boliglånet har blitt dyrere, og da er det helt urimelig at drivstoffprisene også skyter i været. Fremskrittspartiet foreslår å kutte bensin- og dieselprisene med 3 kr per liter. Det handler om vanlige folks hverdag, om å gjøre det billigere å komme seg på jobb og levere i barnehagen. Fremskrittspartiet tar folks hverdag på alvor. Vi setter trygghet på veiene, vedlikehold av infrastrukturen og lavere kostnader for bilistene øverst på listen. Det er ekte samferdselspolitikk som bygger landet og setter folk først.
Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 12
Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10
22:03]: Takk for svaret. Statsråden er jo kjent med bekymringer om at manglende bevilgninger både til vei og jernbane fører til utdatert infrastruktur. Jeg ønsker å stille et nytt spørsmål: Hvordan vil statsråden sikre at nødvendige investeringer, både på vei og jernbane, prioriteres, samtidig som han forhandler med Miljøpartiet De Grønne, som også ønsker å stoppe all ny veibygging?
Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10
20:19]: Takk for svar. Sist uke var jeg og flere på befaring i dette området, og vi fikk se det utsatte området i Drangsdalen. Statsråden var også invitert, og statssekretær Kroglund møtte. Vi fikk bl.a. høre om hendelsen der jernbanelinjen faktisk ble hengende i løse lufta fordi massen under linjen raste ut. Det er godt å høre at statsråden tenker at vi får i gang en slags teknologi, og at det kan være med og bidra til at det kan bli bedre. Jeg føler likevel ikke at jeg fikk et helt godt nok svar, så jeg spør igjen: Ser statsråden den overhengende faren på dette strekket i Drangsdalen, og vil statsråden være villig til å vurdere å øremerke midler for å finansiere et pilotprosjekt for denne sensorteknologien på denne banestrekningen?
Møte onsdag den 26. november 2025 kl. 10
17:24]: «Langs norske jernbanestrekninger finnes det flere utsatte områder der ras, skred og påkjørsler av dyr utgjør en betydelig risiko. Et eksempel er Drangsdalen i Lund kommune i Rogaland der det over tid har vært flere hendelser også denne høsten. Kan statsråden redegjøre for om det vil bli lagt til rette for bruk av ny sensorteknologi som kan varsle om dyr, ras og skred i sanntid på utsatte banestrekninger?»
Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 13
Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10
39:49]: Over 80 pst. av all persontransport i Norge skjer med bil. Det er ikke tilfeldig. I et land med spredt bosetting og lange avstander er bilen det mest fleksible og tilgjengelige transportmiddelet for folk flest i regionen. Likevel møter bilbrukerne stadig flere hindringer. I mange byer brukes nullvekstmålet som et verktøy for å gjøre det vanskeligere å bruke bil – med stengte veier, færre parkeringsplasser og økte avgifter. Dette rammer vanlige folk som er avhengige av bilen for å få hverdagen til å gå i hop. Med dagens regjering har avgiftene økt, både kjøpsavgiftene og drivstoffavgiftene, samtidig som investeringer i store veiprosjekter kuttes. Det er en farlig kombinasjon for et land som fortsatt mangler et ferdig utbygd veinett som binder landet bedre sammen. Vi må gjøre det enklere og billigere å bruke vei. Et viktig grep er å forenkle veinormalen, slik at vi får mer vei for pengene. Derfor er det også avgjørende at store prosjekter, som eksempelvis E134 i Rogaland og ny E39 mellom Kristiansand og Ålgård, ikke stopper opp. Vi trenger bedre veier, ikke flere hinder for folk som er avhengige av bilen. Fremskrittspartiet vil ha en ny kurs i samferdselspolitikken. Fremskrittspartiet sier klart ifra: Bilen er ikke problemet; den er løsningen for folk flest. Derfor er det viktig å få ned prisene på bensin og diesel. Det er ingen skam å kjøre fossilt – det er tvert imot helt nødvendig for å holde hjulene i gang i samfunnet. Vi vet at eksempelvis tungtransporten og store deler av arbeidslivet fortsatt er avhengig av fossilt drivstoff. Å gjøre det dyrere å bruke disse kjøretøyene rammer ikke bare sjåførene, men også forbrukerne og næringslivet. Dersom vi skal få fart på utbyggingen av viktig infrastruktur i Norge, må vi fjerne unødvendige og kostnadsdrivende krav. Vi må f.eks. fjerne påbud om bruk av elektriske anleggsmaskiner, som i dag er både dyre og lite effektive. Slike krav svekker konkurransen og forsinker prosjektene. Fremskrittspartiet mener at vi, særlig i en tid med økt usikkerhet, også må prioritere å bygge landet. Vi må forsere utbyggingen av kritisk infrastruktur som vei, jernbane og havner. Dette handler ikke bare om framkommelighet og næringsutvikling, men også om beredskap og nasjonal sikkerhet. Det er på tide å sette handling bak ordene. Norge trenger mer vei, bedre beredskap og en politikk som setter folk og framkommelighet først.
Sporsmal20
De fleste løyvehavere i drosjenæringen er selvstendig næringsdrivende. Det er nå imidlertid eksempler på at drosjesentraler nekter sine tilknyttede løyvehavere og sjåfører å kjøre for formidlingsselskaper som Bolt og Uber. Mener statsråden at slik innestenging av selvstendige næringsdrivende løyvehavere i drosjenæringen og tilhørende utestenging av aktører som Bolt og Uber er lovlig etter norsk konkurranselovgivning, og er dette forenlig med Norges forpliktelse til å sikre fri etableringsrett etter EØS-avtalen artikkel 31?
Jernbanedirektoratet fremla 19. februar en utredning om hvordan staten «best kan strukturere og forvalte trafikkavtaler for offentlig tjenesteyting på jernbanen i fremtiden, gitt endrede regulatoriske rammebetingelser og politiske mål.» Det er viktig at Stortinget får anledning til å behandle slike saker hvor politiske mål og rammebetingelser er sentrale for konklusjonene. Hva er statsrådens plan for involvering av Stortinget i saken og kan statsråden skissere en tidsplan for arbeidet i departementet før Stortinget involveres?
Mener statsråden det er akseptabelt at arbeidstakere må vente så lenge på ytelser de har krav på, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å få ned saksbehandlingstidene i NAV og Lønnsgarantifondet, særlig i lys av den økende ledigheten i anleggsbransjen?
Vil statsråden legge til rette for bruk av 100 prosent fornybar diesel (HVO100/XTL) også for personbilsegmentet, herunder bedre tilgjengelighet ved pumpene og reduserte avgifter?
Hva vil statsråden nå gjøre for umiddelbart å sike rasutsatte deler av E134 og kan det forventes ekstra særskilte bevilgninger til rassikring av utsatte veistrekninger i revidert nasjonalbudsjett?
Kan statsråden gjøre rede for status for kvalitetssikringsarbeidet (KS2), og når Stortinget kan forvente å få seg forelagt forslag til kostnadsramme, og hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre at prosjektstart for E39 Figgjo–Ålgård faktisk kan skje som annonsert?
Bane NOR gjennomfører fra 25. februar til 1. april omfattende oppgraderingsarbeid på Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Egersund, inkludert skinnebytte ved Egersund, Sira og Moi. Strekningen har ras- og skredutsatte partier som Drangsdalen. Vil statsråden bidra til at Bane NOR prioriterer testing av teknologi for sanntidsdeteksjon av ras, skred og objekter i sporet som del av arbeidet?
Hvordan har statsråden tenkt å løse problemet med vedlikeholdsetterslepet på det gamle togmateriellet på Sørlandsbanen, der Go-Ahead nå må innstille tog i flere uker fremover grunnet manglende reservedeler og tekniske feil på togsettene?
Ti personer mistet livet i trafikken i januar 2026, fordelt på ni ulykker. Det er dobbelt så mange som i januar 2025, og det høyeste tallet for januar siden 2016. Åtte av de omkomne døde i møteulykker, og i fire av disse ulykkene var tungbil involvert. Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen planlegger for å snu den negative utviklingen i trafikksikkerheten, herunder hvilke konkrete tiltak som vurderes for å redusere risikoen for møteulykker og ulykker der tunge kjøretøy er involvert?
Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i de kommende jordbruksforhandlingene for å sikre at den nye gjødselforskriften ikke påfører norske bønder uforholdsmessige kostnader eller svekker lønnsomhet og konkurransekraft, og dermed evnen til å ivareta matberedskap og selvforsyning?




