OverStortinget

Et trygt Norge, et trygt land, må alltid være hovedjobben til både regjeringen og Stortinget. For Senterpartiet var det forrige periode, og er det nå, helt avgjørende å løfte den nasjonale beredskapen. Det at vi fikk satt ned totalberedskapskommisjonen i starten av forrige stortingsperiode, la grunnlaget for totalberedskapsmeldingen som Stortinget behandlet i år. Den handlet om alt fra matsikkerhet – hvordan vi sikrer det daglige brød – til bensinberedskap og cybersikkerhet, inn på alle samfunnsområder. Det er avgjørende at vi følger opp det videre. I tillegg var det viktig for Senterpartiet å få løftet fram et stort forsvarsløft, at vi klarte å få til et samlet storting også bak et tungt forsvarsløft. Når vi skal fase inn så mye penger i Forsvaret i årene som kommer, mener vi at en hovedjobb for å klare å ha politisk støtte til det over tid, er at det skaper ringvirkninger rundt omkring i hele landet. Næringsministeren og forsvarsministeren må snakke sammen om hvordan man kan klare å skape flest mulig arbeidsplasser og mest mulig verdiskaping når vi skal bruke så mye statlige midler på forsvar som vi skal gjøre i årene som kommer. Skal vi klare å få det til, må mange se ringvirkninger av det helt nødvendige forsvarsløftet. Norge er et langstrakt land. Det skapes verdier, og det er gode lokalsamfunn rundt omkring i hele Norge. Det er noe av stoltheten vår at vi har klart å utvikle vårt unike bosettingsmønster. Da må også alle som bor de ulike stedene, kjenne trygghet i sitt lokalmiljø. Det er hovedgrunnen til at Senterpartiet er så mot helseforetaksmodellen som vi er: Den er i sin modell sentraliserende. Den tar ikke hensyn til hvordan vi sikrer den gode lokale beredskapen. Den er en økonomisk drevet modell. Det er lagd en bastardmodell mellom marked og stat, som har ført til et veldig stort direktørsjikt og mye byråkrati. Vi må få gjort noe med helseforetaksmodellen. Det er Senterpartiets mål, på tvers av politiske skillelinjer, å få vraket dagens helseforetaksmodell, gjøre ting mye mindre byråkratisk og sikre tjenester nært der folk bor. Senere i dag vil det være mange hundre som har tatt en busstur hit fra Lærdal, nettopp for å demonstrere for sitt lokalsykehus, at ikke det skal bygges ned, noe som ligger som forslag nå i helseforetaket. Det er et politisk ansvar hvordan vi skal organisere helse i Norge, det skal ikke helseforetaksstyrer gjøre. Vi må være på lag med norske lokalsamfunn. En annen viktig, stor sak for beredskapen er tilstedeværende politi i alle deler av Norge. For Senterpartiet var det viktig å opprette politiutdanninger i det området av landet der vi har størst utfordring med gjennomstrømming, og en ikke fikk en forutsigbar og trygg rekruttering. Derfor sørget vi for at det ble politiutdanning i Alta. Dagens regjering skrøt i 2025 av at utdanningen var på plass. Derfor er det rart at det nå er så mye usikkerhet om hvorvidt det fortsatt skal være politiutdanning i den delen av landet der vi trenger politiet mest. Vi kommer til å følge det opp, og vi vil gjøre det vi kan for å sikre at man fortsatt skal ha politiutdanning i Finnmark og nær den russiske grensen, sånn at vi kan ha trygghet, forutsigbarhet og god rekruttering av politi i hele landet. Det er noen som sier at desentralisert utdanning er gammeldags og ikke gir mest mulig kvalitet. Poenget er at vi trenger sykepleiere, vi trenger politi, vi trenger ulik kompetanse i ulike deler av landet. Desentralisert utdanning har vært en nøkkel for å få det til. Avslutningsvis vil jeg innom to temaer til. Bjørnar Skjæran, som er kommunalminister, har begynt å tenke høyt om nye runder med kommunesammenslåing. Det er ikke det Norge trenger – nye runder der vi skal bruke masse tid på å tegne kart, ha prosesser og konsulentbyråer, for å diskutere enda en ny runde med kommunesammenslåing, slik som Høyre og Fremskrittspartiet gjorde da de var regjering. Det var dyrt, og det skapte ikke bedre tilbud for folk. Vi i Senterpartiet kommer til å gjøre det vi kan for å stoppe at man skal bruke masse ressurser på den typen runder, og at Arbeiderpartiet skal bli en samarbeidspartner med Høyre og Fremskrittspartiet for å gjennomføre en ny kommunereform. Så hørte vi også at Høyres leder trakk fram en ny EU-debatt som avgjørende for Norge. Den samme skremmingen begynner som man opplevde i 1994: Hvis vi ikke bli medlem i EU, vil det ramme norsk økonomi kraftfullt og hardt. Det var feil i 1994, og det er feil nå. Norsk økonomi har gått bra. Norsk sikkerhet og beredskap baserer seg på NATO og tett samarbeid, selvfølgelig, med våre europeiske venner og naboer. Men å gå derfra til at vi igjen skal ha en ny EU-debatt, og at Norge skal bli medlem i EU, det er Senterpartiet sterkt imot. Vi tror det er klokt at det norske folk skal ha sine representanter her i Stortinget, som stilles til ansvar i valg, at en ikke skal flytte makt til Brussel.