OverStortinget

Spørsmålet om å kunne forsvare territoriet og landet sitt mot stormakter med ambisjoner har blitt satt på dagsordenen i mye større grad de siste ukene. Jeg tror stadig flere ser at det er viktig at man har både evnen og viljen til å forsvare seg, ikke minst for å dempe de imperialistiske ambisjonene, om de kommer fra Moskva eller fra Washington D.C. Et land som ikke er i stand til og ikke vil forsvare seg, blir mer utsatt for imperialistiske røvertokter. Det å ha en viss forsvarsevne og vilje er avgjørende for å hindre utbrudd av krig, for å hindre militær konflikt og for å bevare fred. Det er noe av bakgrunnen for at Rødt var veldig kritiske til nedbyggingen av Norges forsvarsevne i flere tiår. Det skjedde til fordel for deltakelse i amerikanskledede militære eventyr, om det så var i Libya, Afghanistan eller Irak. Vi må hente Forsvaret hjem og styrke forsvaret av Norge. Det vil også være et bidrag til å dempe spenningen i nord, noe som er i Norges nasjonale interesse, og som også er slått fast i forsvarsforliket fra samtlige partier på Stortinget. I alle de rådene vi har fått, altså fagmilitære råd fra forsvarssjefen, nevnes ubåter som helt avgjørende, og det gjelder også langtrekkende presisjonsvåpen – naturligvis i tillegg til å utbedre svakhetene ved dagens struktur, øke volumet i Forsvaret og ikke minst anskaffe luftvern. Dette er bakgrunnen for at Rødt støtter det som ligger i proposisjonen. Det er i tråd med det som er vedtatt i forsvarsforliket, og i tråd med det som handler om å styrke Norges forsvarsevne. Langtrekkende presisjonsild vil utvide Hærens både rekkevidde og slagkraft og vil kunne ha en viktige avskrekkende effekt overfor dem som måtte ønske å prøve seg på deler av norsk territorium. Det er derfor viktig for å styrke forsvarsevnen. Det er blitt stilt krav om at man skal kunne ha en rekkevidde på systemet på omkring 500 km og ikke minst få levert det på tid og pris. Det er én produsent som oppfyller de kravene, nemlig den sørkoreanske produsenten. Så er det bekymringer om avstanden til Sør-Korea. Det skjønner vi jo veldig godt, men det er viktig å få med seg at også et nytt produksjonsanlegg for missilene og rampene skal etableres i Polen, som er litt nærmere Norge enn Sør-Korea er. Det andre poenget er at det ikke er noen industrier som per dags dato lager disse missilene i Europa, og det stiller egentlig forslaget om en europeisk løsning i et litt underlig lys. For det første: Den europeiske løsningen finnes ennå ikke. Den er ikke ferdig utviklet, og ingen har bestilt den, heller ikke Tyskland. Norge ville blitt den første brukeren hvis vi gikk for dette, og det er en grunn til at man går inn for mer bruk av hyllevare. Vi har hatt visse fregattinnkjøp tidligere, og det har gått så som så. Det å gå for hyllevare, ting som er utprøvd og velprøvd, kan være lurt også for å hindre en ekstrem vekst i kostnadene til Forsvaret. Det andre problemet er at den europeiske løsningen også er israelsk. Mars 3 er et israelsk system fra Elbit som heter PULS, «battle-proven» mot palestinerne. Det finnes ikke europeiske missiler. Alle missiler som brukes til PULS, kommer fra Elbit. Ingen europeiske land har ennå kjøpt Mars 3. Tyskerne har kjøpt PULS, danskene har kjøpt PULS, og nederlenderne har kjøpt PULS, alle fra selskapet Elbit, som er Israels største våpenselskap og blinket ut som en versting av BDS-kampanjen når det gjelder bidrag til den israelske krigsmaskinen. Til slutt: Vår støtte til kjøpet av ubåter og langtrekkende presisjonsild betyr ikke at vi stiller oss bak å øke forsvarsforlikets ramme med tilsvarende sum. Det er viktig. Øvrige ambisjoner i forsvarsforliket må vurderes i lys av Stortingets prioritering av ubåter og også innkjøp av langtrekkende presisjonsild, som vedtas i Stortinget i dag.