OverStortinget

09:17] (ordfører for saken): Alle i Norge ønsker å leve i fred, men om noen angriper oss eller våre allierte, skal vi slå knallhardt tilbake. Derfor er det helt avgjørende at vi nå anskaffer langtrekkende presisjonsild, med flere hundre kilometers rekkevidde, og ytterligere to nye ubåter, noe som gir seks ubåter totalt. Langtrekkende presisjonsild vil gi en helt tydelig avskrekkende effekt. Dette er våpen som kan nå langt inn bak fiendens linjer, treffe kommandoplasser, baser, materiell, kritisk infrastruktur, forsyningslinjer, troppeansamlinger osv. I en moderne krig er dette helt avgjørende. Man kan bare se til Ukraina, som fikk denne typen våpen introdusert sommeren 2022, og hvordan det endret krigens gang og stoppet russernes momentum i deres innovasjon. Når det gjelder ubåter, vil økningen fra fire til seks gjøre at Sjøforsvaret kan operere flere ubåter samtidig og til enhver tid. Det vil være en markant forbedring av vår evne til avskrekking, overvåkning og suverenitetshevdelse. Ingen fiende skal kunne være trygg på å bevege seg inn i våre havområder. I Norge finner vi heldigvis sammen i de store og viktige spørsmålene. Langtidsplanen er ofte hevet fram som et godt og viktig bevis på dette. Den evnen til å samarbeide er veldig viktig og en av våre nasjonale styrker. Den kommer fra en grunnleggende politisk tillit som vi har til hverandre, og den skal vi aldri ta for gitt. Prosessen bak innstillingen vi behandler i dag, gir kanskje en bitte liten grunn til bekymring rundt nettopp dette. Vi ser at flere partier setter spørsmålstegn ved regjeringens vurderinger rundt mulige leverandører av langtrekkende presisjonsild, og de stemmer derfor mot bevilgningen. Bare la meg si veldig tydelig at det mener Høyre er uheldig. Jeg forstår at dette skyldes innvendinger mot anskaffelsesprosessen, men dersom flere partier hadde fulgt denne logikken og stemt mot innstillingen, ville denne helt nødvendige anskaffelsen blitt unødvendig forsinket og fordyret. Det har vi ikke råd til, slik som verden ser ut i dag. Høyre er veldig, veldig klar på at det ikke er Stortingets rolle å velge leverandører av ulike forsvarssystemer. Man bør heller ikke bruke saker som dette til indirekte å intervenere i de anskaffelsesprosessene. Vårt ansvar er enkelt og greit å vedta en struktur og vedta budsjettrammene for den strukturen. Jeg vet at ansvaret for en korrekt og opplyst anskaffelse med riktig informasjonsflyt til Stortinget ligger tindrende klart hos regjeringen. Om det har skjedd noen feil i denne prosessen, har Stortinget og også andre myndigheter kontrollmekanismer som kan undersøke og ettergå prosessen og eventuelt ansvarliggjøre regjeringen dersom det blir oppdaget feil. Men spørsmålet om anskaffelsen bør holdes separat fra spørsmålet om struktur og budsjettrammer. Motstanden fra partiene bør likevel være noe som regjeringen noterer seg. Vi er avhengig av at Stortinget skal knytte tillit til Forsvarsdepartementets militærfaglige vurderinger. Hvis man ser på merknadene om langtrekkende ild i innstillingen, ser vi at regjeringen denne gangen kanskje kom litt til kort hos flere partier. Til tross for det får innstillingen et solid flertall, heldigvis, og med dette vedtaket får Norge et markant sterkere forsvar. Vår klare forventning er at rammene holdes, og at anskaffelsen gjøres med tilstrekkelig handlekraft og gjennomføringsevne fra regjeringens side. Summen på nesten 120 mrd. kr er enorm, men vi vet alle smertelig og inderlig godt at alternativet, passivitet, fort bli dyrere.