OverStortinget

56:07] (ordfører for saken): På vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen legger jeg fram vår innstilling til Dokument 3:13 for 2024–2025, Riksrevisjonens undersøkelse om reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket. Dette er en sak om et krevende veivalg: Hvordan kutte utslipp samtidig som vi sikrer og bygger opp norsk matproduksjon, beredskap og distriktene? Jordbruket står for om lag 10 pst. av Norges utslipp og må derfor bidra fram mot 2030. Omstillingen må likevel ikke gå på bekostning av matsikkerhet og samfunnsverdier. Riksrevisjonen har vurdert Landbruks- og matdepartementets styring og virkemiddelbruk for perioden 2016–2024. Komiteen viser til hovedfunnene: Med dagens oppfølging er det ingen tegn til at jordbruket vil nå nødvendige utslippsreduksjoner innen 2030. Departementets ansvar og dagens virkemidler bidrar i for liten grad til utslippskutt. Arbeidet med forbruksendringer og reduksjon av matsvinn har for svak framdrift. Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon: Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Styringen preges av uklare ansvarslinjer, manglende konkretisering av veivalg og et gap mellom ambisjon og praktisk oppfølging. Samtidig understreker komiteen at omstillingen må skje på en måte som ivaretar matproduksjon og beredskap. Komiteens hovedpunkter: Prioritere tiltak som gir rask og stor effekt. Reduksjon av matsvinn og endringer i forbruksmønstre har særlig høyt potensial. Vi støtter Riksrevisjonens anbefaling om en tydelig og rask framdriftsplan for å halvere matsvinnet og snarlig arbeid med nødvendige forskriftsendringer. Landbruks- og matdepartementet bør utarbeide en egen klimastrategi for sektoren som viser hvordan målene skal nås og hvilke veivalg som må tas, særlig ved vurdering av reforhandling av klimaavtalen etter 2030. Virkemidler som skal kutte utslipp på gårdsnivå må prioriteres og gjøres mer effektive og enklere å ta i bruk. Ansvarsforhold mellom departementene må avklares når det gjelder arbeid for forbruksendringer og reduksjon av matsvinn. Det er ulike syn i komiteen om tempo og omfang i omstillingen. Flere medlemmer understreker at tiltakene må være realistiske og ikke påføre næringen urimelige byrder. Samtidig mener et flertall at innsatsen må styrkes og konkretiseres for å nå målene fram mot 2030. Avslutningsvis vil jeg understreke at omstillingen av jordbruket er et felles nasjonalt ansvar. Den krever politisk vilje, klare prioriteringer og samarbeid mellom stat, næring og forbrukere. Komiteen vil følge opp saken videre for å sikre at mål blir omsatt i konkrete tiltak. Med det legger jeg fram komiteens innstilling og anbefaler Stortinget å fatte følgende vedtak: «Dokument 3:13 (2024–2025) – Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket – vedlegges protokollen.»