OverStortinget

Jeg tillater meg å henvise til at dette ikke er den store klimadebatten, en debatt som handler om hvorvidt disse noe stratosfæriske mål som man har satt seg politisk om kutt i CO2, har blitt realisert. Det har de selvfølgelig ikke, for det var jo umulig i utgangspunktet. Det er det Riksrevisjonen har gjort; det er ikke noe stillingtagen til innhold og mål, men til om man i praksis har klart å følge opp de politiske målsettingene man har satt seg. De er jo urealistiske i utgangspunktet. I den siste varianten skal man kutte 70–75 pst. av klimagassutslippene fram til 2030–2035. Det vil si at man flytter det fremover noen år, sånn at det er andre politikere som får ansvaret når man ikke klarer å oppfylle det. Så antar man at man skal kunne kutte utslippene enda mer – selvfølgelig urealistisk. Det mener også Fremskrittspartiet. Derfor har vi en grunnleggende annen klimapolitikk enn det flertallet i Stortinget står for. Når vi gjennom merknader påpeker å støtte flertallet i den kritikken som fremkommer, er det fordi man setter seg politiske mål som man ikke klarer å gjennomføre, og det er det rent praktiske. Det betyr ikke at vi nødvendigvis er enig i de målene, og det mener jeg også kommer fram av merknadene i saken. Senterpartiet og representanten Pollestads angrep på Fremskrittspartiet holder selvfølgelig ikke vann. Fremskrittspartiet er i merknads form veldig tydelig på at vi ønsker å øke norsk matproduksjon, gjerne kjøtt. Folk liker kjøtt, og det skal vi selvfølgelig legge til rette for. Det er ikke Fremskrittspartiets politikk å gå inn og styre det. Senterpartiet står ikke på den samme merknaden, så det ser jo litt underlig ut når representanten Pollestad er fremme og kritiserer Fremskrittspartiet for de merknadene vi står i, når han selv ikke står inne i merknader som tydelig understreker at vi ønsker fortsatt økt produksjon i norsk landbruk. La det være klart: Dette er altså en sak som handler om å bli målt på de politiske målene som er urealistiske i utgangspunktet, og hvorvidt man da klarer å nå dem. Det har man altså ikke klart, og det kommer man heller ikke til å klare. Fremskrittspartiet støtter ikke den klimapolitikken som regjeringen nødvendigvis fører på dette området, for det skader Norge på mange områder. Beredskap er en av dem som er nevnt, og på en rekke andre områder, særlig økonomiske og konkurransemessige, er det ikke til Norges fordel at man gjennomfører så sterke kutt i klimatiltak.