OverStortinget

07:55] (ordfører for saken): I dag behandler Stortinget et grunnlovsforslag som berører selve fundamentet for statsformen vår: spørsmålet om Norge fortsatt skal være et konstitusjonelt monarki eller om vi skal innføre republikk. Det er ikke første gangen Stortinget står i denne diskusjonen. Tvert imot har tilsvarende forslag vært fremmet og grundig behandlet flere ganger tidligere, og hver gang har det blitt avvist. På vegne av hele komiteen vil jeg understreke at dette er et prinsipielt spørsmål om statsform, ikke en vurdering av innsatsen til dagens kongehus. Det er viktig å holde fast ved nettopp dette skillet. Vurderingen vår handler om institusjonen monarkiet, dens rolle i det norske demokratiet, og dens betydning for samfunnet som helhet. Når det er sagt – og på tvers av synet i det prinsipielle spørsmålet vi behandler i dag – er det all grunn til å uttrykke takknemlighet til kongen og hans lange tjeneste for landet. Kong Harald har fylt rollen som statsoverhode med verdighet, klokskap og en samlende kraft – i medgang og i motgang, i krise og i hverdagen. Monarkiet har dype historiske røtter i Norge. Det moderne konstitusjonelle monarkiet er et resultat av demokratiske kamper, maktbegrensning og folkestyre. Kongen styrer ikke, han samler. Han utøver ikke politisk makt, men representerer kontinuitet, fellesskap og samhold. I en tid preget av polarisering, uro og raske omveltninger har dette en egenverdi. Et samlende statsoverhode hevet over partipolitikken er ikke en demokratisk svakhet. For mange er det snarere en demokratisk styrke. Det er ingen tvil om at den reelle makten i det norske demokratiet ligger i denne salen, hos oss 169 folkets representanter. Det er en vakker tradisjon når kongen foretar den høytidelige åpningen av Stortinget hver oktober. Det er dypt symbolsk at den første plikten til en ny monark er å komme til Stortinget for å avlegge ed. La meg legge til at det i den siste tiden har vært flere alvorlige og krevende saker knyttet til enkeltmedlemmer av kongefamilien. Det har vært belastende for dem det gjelder, men også for institusjonen og for tilliten den hviler på. Det er avgjørende med åpenhet, ansvarlighet og opprydning, nettopp fordi monarkiet har en samlende rolle, fordi det har så stor tillit og støtte. Derfor må en også tåle offentlighetens krav og spørsmål. Når vi løfter blikket, er bildet klart: Monarkiet har bred og stabil støtte i befolkningen. Ifølge Norstat for NRK fra september 2025, ønsker 73 pst. av befolkningen å beholde monarkiet. Denne sterke støtten blir også gjenspeilet i denne sal. Komiteen er delt i synet på denne grunnlovsendringen, og det er både legitimt og sunt i et demokrati. Mindretallet vil redegjøre for sitt syn, men KrF og flertallet er klare på at vi fortsatt ønsker monarki som Norges statsform. Avslutningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken.