OverStortinget

14:10] (komiteens leder): Den siste tids offentlige avsløringer og den mediestormen kongehuset nå står i, er ikke utgangspunktet for denne grunnlovsbehandlingen. Det kan se ut som at kronprinsessen har ført det norske folk bak lyset, men det må ikke skygge for den livslange tjenesten Hans Majestet Kongen har utført og utfører til beste for nasjonen. Vi uttrykker først og fremst sympati med kong Harald og dronning Sonja for den vanskelige familiære situasjonen de står i nå. Det denne debatten handler om, er valg av hvilken styreform Norge skal ha for fremtiden. Vi bygger på en del erfaringer. Det nye norske konstitusjonelle monarkiet, som et tydelig flertall i befolkningen valgte i 1905, med 78,9 pst., har tjent Norge godt. Det har gjort at vi har et samlende statsoverhode, som i urolige tider har vært samlende for hele befolkningen. Vi har vært velsignet med gode monarker opp gjennom historien, med kong Haakon, under bl.a. annen verdenskrig, kong Olav og hans spesielle plass i folks hjerter, og ikke minst nåværende kong Harald. De har alle utført en særdeles god tjeneste for Norge og på mange måter vist at med å ha et statsoverhode som er upolitisk, som kan samle alle, så har man på mange måter en uovertruffen styreform som fungerer også i krise. Erfaringer fra andre land som har republikk – vi har kanskje fått mange demonstrasjoner på det i den senere tid også – er at man opplever at statsoverhodet er splittende, og at man ikke har den samlende figuren. I en tid med store, ulike meninger i det politiske landskapet, som står hardt mot hverandre, er det i hvert fall Fremskrittspartiets vurdering at det å holde fast ved det konstitusjonelle monarkiet som vi har, også vil tjene oss i fremtiden. Det er vanskelig å se for seg at en president Jonas Gahr Støre – til ingen skam for han – kan være like samlende som kong Harald. Det sier seg selv, og det er også det historien har vist oss. Det å ha et kongedømme med kloke konger som fungerer over tid, har lagt grunnlaget for å utvikle gode institusjoner og et sterkt folkestyre og demokrati. Det er bare å se seg litt rundt i verden, i Europa, se til Storbritannia, som gjennom sin gradvise utvikling har fått en styreform som virkelig har gitt resultater. Det har skjedd over århundrer. På samme måte er det selvfølgelig viktig at Stortinget hvert fjerde år tar denne debatten. Det til syvende og sist Stortinget som vedtar grunnlovsendringer og bestemmer hvordan vår konstitusjon skal se ut, så vi må alltid ha den debatten, og det er viktig å ha den debatten. Etter Fremskrittspartiets syn, og det er veldig tydelig formulert i vårt program, ønsker vi fortsatt monarki i Norge. Vi har vært tjent med å ha et konstitusjonelt monarki i Norge, og vi mener vi også vil være best tjent med det i fremtiden.