OverStortinget

29:19] (komiteens leder): Når forslag fremsettes, og når forslag til lovendringer presenteres for Stortinget gjennom proposisjoner, har vi alltid all grunn til å stille oss et par spørsmål – det gjør vi i hvert fall i Fremskrittspartiet: Hvilket problem er det man søker å løse? Hva er grunnen til at vi må foreta endringer? Det kan det godt være mange grunner til, avhengig av hvilken sak det er snakk om, men det er en forutsetning, når man vil gjøre endringer, at man skal løse et problem. Det er sjekk nummer én. Og det gjelder ikke minst når det kommer forslag til lovendringer. Når vi skal gjøre grunnlovsendringer, må vi stille oss det samme spørsmålet enda tydeligere: Hvilket problem er det vi søker å løse? Man kan lese de argumentene som har vært framført i forbindelse med forslagene til endring av Grunnloven som vi har til behandling her i dag. Det som alle de argumentene har til felles, er at de ikke definerer et problem som det er grunn til å anse som reelt. For det første har man i praksis, i de store, tunge og viktige sakene som handler om endring av Grunnloven, gjort de utredningene som er nødvendig. Jeg synes min gode kollega, representanten Myrli, redegjorde godt for det i sitt innlegg. Man har altså ikke de utfordringene som man argumenterer for å ha. Samtidig har vi et system som har fungert over tid. Gjennom flere tiår har vi lagt til grunn dagens behandling av grunnlovsendringer, og det har fungert. Da er det jo vanskelig å se at det er noen grunn til å støtte noen av de forslagene som er til behandling her i dag. Fremskrittspartiet er grunnlovskonservativt, og det all grunn til å være tilbakeholden med å gjøre endringer i Grunnloven. De argumentene for grunnlovsendringer som fremføres, skal i hvert fall være veldig godt begrunnet og veldig godt dokumentert. I denne saken kan vi ikke se at de er det. Derfor har Fremskrittspartiet valgt ikke å støtte noen av de forslagene som er til behandling. Vi trenger ikke å endre et system som fungerer.