OverStortinget

Jeg har flydd i omtrent 40 år, hvorav 22 år som yrkesflyger. Før alle avganger og alle landinger har tårnkontrollen gitt en klarering, som betyr at flygeleder har gjort hva hen har kunnet for å sikre meg at det ikke er fly, biler, elg, modellfly eller andre hindringer som kan skape risiko for flygningen. Avinor har valgt et dronedeteksjonssystem som kan oppdage 90 pst. av dronene. Dette er ikke i tråd med den standarden og kvaliteten som forventes av alle ledd i luftfarten. Når en flygeleder klarerer et fly for avgang eller landing, kan de bare garantere med omtrent 90 pst. sikkerhet at det ikke er droner i veien – for et rutefly med et par hundre mennesker ombord. Som profesjonell flyger er dette helt uforståelig og fullstendig i utakt med den kvaliteten og de kravene luftfarten for øvrig har til sikkerhetsnivå og -forståelse. 10 pst. høres ikke veldig mye ut, men når en tenker på at Avinor detekterte snaut 6 000 droner innenfor 5 km radius fra sine lufthavner i 2024, betyr det at det var ca. 700 droner lufttrafikktjenesten ikke hadde oversikt over. Er dette godt nok? For komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt er dette tydeligvis godt nok. Det vi ser her, er en omtrentlighetskultur som bryter med den sikkerhetstenkningen luftfarten er tuftet på, en sikkerhetskultur som gjør flygning til den desidert sikreste transportformen. Nei, det er ikke krav i luftfartslovgivningen om å ha dronedeteksjonssystemer på lufthavner. Det burde heller ikke være et detaljkrav til norske luftfartsmyndigheter. Teknologiutviklingen går raskere enn lovgiver klarer å henge med. Enhver som har luftfartens sikkerhetskultur i ryggraden, vil uansett gjennomføre de tiltakene som er nødvendig for å opprettholde nødvendig sikkerhetsstandard. Nå har vi hatt en rekke rapporterte droner Avinor ikke har klart å fastslå hva var. Med en begrensning til kun å oppdage droner fra én kinesisk produsent, har heller ikke flygelederne hatt nødvendig verktøy til å verifisere om observasjonene har vært reelle. Dette handler om regulariteten på lufthavnene, sa Nygård nylig. Natt til 23. september i fjor var luftrommet rundt Gardermoen stengt på grunn av rapporterte droner. En rekke fly måtte avbryte flygningen til Gardermoen, noe som ga flyselskapene vesentlig med ekstrakostnader. Denne kvelden virket ikke det kinesiske systemet for droneovervåkning, noe som i seg selv er betenkelig. Å velge det billigste utstyret har kostet flyselskapene dyrt allerede, og det kommer til å koste mer. Vi skal prise oss lykkelige for at det ikke har gått en drone inn i en flymotor, for hvem skal da havarikommisjonen stille til ansvar? Det er ikke for sent for Arbeiderpartiet og Rødt å vise befolkningen at de ønsker å ta vare på flysikkerheten i Norge.