OverStortinget

Høyfjellsovergangen over Hardangervidda er på om lag 42 kilometer. Det høyeste punktet er 1 251 moh., og det er en utfordring med oppetid på veien vinterstid. I Nasjonal transportplan 2025–2036 er rv. 7 omtalt som den korteste veien mellom Oslo og Bergen, og veien er mye brukt for persontrafikk og reiseliv. Konseptvalgutredningen for rv. 7 Hardangervidda ble ferdig i 2015. Sentralt i utredningen var vinterregularitet og situasjonen for villreinen. Ekstern kvalitetssikring ble gjennomført i 2018. Med bakgrunn i samfunnsøkonomisk lønnsomhet tilrådde ekstern kvalitetssikrer nullalternativet. Samferdselsdepartementet fastsatte i 2022 konseptvalg for strekningen og la til grunn nullalternativet for rv. 7 over Hardangervidda. Jeg deler representantenes bekymring for villreinen på Hardangervidda. Som jeg opplyste i mitt skriftlige svar til transport- og kommunikasjonskomiteen, er det på grunn av fare for skrantesyke på villrein ønskelig med trafikk på rv. 7. Når spredningsfaren for skrantesyke har gått ned, kan tiltak med barrierer fra veitrafikken vurderes. Planporteføljen til Statens vegvesen er fastsatt i Nasjonal transportplan 2025–2036 og Stortingets behandling av denne. I tildelingsbrevet til Statens vegvesen er det gitt føringer om at det ikke skal brukes unødige ressurser på planlegging. Det innebærer at planleggingsaktiviteten skal tilpasses den til enhver tid gjeldende innfasing av NTP. Som representantene er kjent med, er ikke tunnel under Dyranut i Statens vegvesens planportefølje. I stedet er det lagt opp til punktvis utbedring kombinert med vedlikehold. Hvis regjeringen skal gi Statens vegvesen i oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplan for rv. 7 Hardangervidda, vil jo det bryte med prinsippet i NTP, og det vil også ha økonomiske konsekvenser i 2026. Når det gjelder eventuelle større tiltak over vidda, må vi da vurdere det – slik vi diskuterte i en tidligere sak her i dag – i arbeidet inn mot den nye nasjonale transportplanen.