OverStortinget

I bestillingen til regjeringen står det ikke et ord om CCS, havvind eller symbolske klimatiltak som elektrifisering. Det forventer vi i Fremskrittspartiet at regjeringen forholder seg til. Det er en petroleumsmelding vi vil ha, ikke en melding om alt mulig annet. Norges viktigste næring fortjener bedre enn den usikkerheten de 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til oljen, har opplevd med statsbudsjettene når Gahr Støre har vært statsminister. Fremskrittspartiet støtter en ny petroleumsmelding, selv om det er nye letemåter vi trenger, ikke mer papirarbeid. Vi er bekymret for hva som kommer i etterkant av regjeringens usikkerhetskommisjon, og har ikke nødvendigvis tillit til at Arbeiderpartiet alene klarer å stanse klimapartienes stormløp for å ødelegge mest mulig for oljenæringen. I Storbritannia har vi sett skrekkeksempelet på hvordan det er mulig å rote til en næring fullstendig. Aberdeen ser i dag ut som en spøkelsesby, og Storbritannia importerer gass fra Norge. Forstå det den som kan. Noen vil kanskje beskrive Storbritannias oljepolitikk som fullstendig galimatias. Det er ikke mange år siden noen klimapartier sa at oljen hørte hjemme på museum. Visst er oljemuseet i Stavanger flott, men når en fant Johan Sverdrup-feltet, som ingen trodde en skulle finne, revitaliserte det hele oljenæringen. Der skal vi forhåpentligvis igjen. Vi har en ambisjon om å gjøre alt vi kan for å legge til rette for å gjøre Sokkeldirektoratets mulighetsbilder til skamme, for det som er avgjørende, er å åpne nye områder for leting, få gang på eksisterende funn som ikke er utviklet, og tilpasse rammevilkårene til næringen på en forutsigbar måte, som gjør at de med tiltro kan planlegge prosjekter fram i tid, og ikke minst utvikle de funnene en har gjort, på en lønnsom måte. Nå er det rundt 90 funn som ikke er utviklet, og som tilsvarer omtrent størrelsen på Sverdrup. Vi må gjøre det vi kan for å utnytte de ressursene som allerede er funnet. Petroleumsmeldingen må handle om hva vi skal gjøre på lang sikt for å motvirke fall i produksjonen på sokkelen med de ressursene vi har igjen, som vi er litt over halvveis på. Det er etterspørselen som bør være styrende. Norge bør være det siste landet som slukker lyset på sin sokkel. I tiden framover vil det handle om arbeidsplasser i oljen direkte – i leverandørindustrien og i verftsindustrien. Vi må sende signaler om at vi er klare til å støtte utbygging av nye funn, og at vi ikke ønsker at den kompetansen norske verft har, forvitrer, slik at alle oppdragene må sendes til utenlandske verft når vi en gang i framtiden – hvis vi er heldige – gjør et stort funn. Arbeiderpartiet sa at oljepolitikken ikke har noe i statsbudsjettet å gjøre, men allikevel kunne Nettavisen avsløre hvor lite det egentlig betydde, når en for å smøre MDG, SV og Rødt tilbydde en stor oljeseier, med begrensninger i arealet som er tilgjengelig i TFO-utdelingene. Hvis det er noe som er hellig for oljenæringen, er det TFO-rundene. Det gjør at Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for rammevilkårene for næringen når vi kommer til neste års statsbudsjett – eller enda tidligere, til revidert. Ser en på usikkerhetsmerittene til Arbeiderpartiet, som har gjort knefall for klimapartiene tidligere, er det grunn til å være bekymret.