OverStortinget

Det sies at politikk er det muliges kunst, men i denne saken har vi dessverre sett det stikk motsatte. Partier som egentlig er enig med hverandre i sak, har brukt mer tid på å fokusere på det umulige i denne saken. Derfor mener jeg det er oppriktig trist at vi i dag gir fra oss muligheten til å ta en viktig kamp mot et elektrifiseringsprosjekt av Melkøya som ikke kutter, men flytter klimagassutslipp, som bruker opp den dyrebare kraften i Finnmark, som hindrer etablering av andre næringer, og som legger et enormt press på nedbygging av natur. Det har vært veldig spesielt å følge debatten om Rødts forslag de siste ukene. Noe av det mest spesielle har vært FrPs håndtering av det. I debattstudio 23. januar satt FrP og kalte Rødts forslag for useriøst, umulig og helt uholdbart. I morges satt FrP i samme studio og sa det helt motsatte. Det er for så vidt aldri for sent å snu, i hvert fall ikke hvis man blir enig med Rødt, men det som er spesielt, er jo at verken i debattstudio eller i salen her vedkjenner FrP seg den vinglingen. Med referanse til en sak som går høyt i media nå, er det faktisk ganske dumt å lyve om ting det finnes opptak av, og som verden kan vite i ettertid. Derfor mener jeg man skal være ærlig om at dette er en sak med store interesser. For Rødt er dette en viktig sak. Det er ikke en sak der vi vingler. Det er ikke en sak der vi sier én ting før valget og en annen sak etter. For oss handler dette om noe så grunnleggende som hvordan storsamfunnet Norge, Stortinget, forvalter ressursene i Finnmark. Det er noe interessant med bildet bak oss her i salen – Eidsvold 1814. Det var ingen fra Finnmark på Eidsvoll i 1814. Øst-Finnmark var formelt sett ikke engang en del av Norge i 1814. Grensen mot Russland var ikke trukket. Finnmarks befolkning har gang på gang blitt lovet gull og grønne skoger fra dette stortinget, fra storsamfunnet Norge, som det ikke har blitt levert på. Det er bare å nevne leveringsplikten som trålerne fikk, da de fikk store kvoter i havet utenfor. Lokalsamfunnet investerte i fabrikker og arbeidsplasser, men fisken kom aldri til land. Vi opplevde det med Alta-Kautokeinovassdraget. Den dyrebare kraften som vi i dag kaster bort på elektrifisering av Melkøya, har ikke kommet uten sår. Én ting er sårene i naturen, men sårene i forholdet mellom storsamfunnet Norge og vår urbefolkning er enda mer alvorlig. For Rødt er det trist at et flertall i folket, et flertall i Finnmark og et flertall her på Stortinget ikke klarer å sikre at vi tar den viktige omkampen. Kall det gjerne omkamp, for noen ganger er saker så viktige at man gjør det, når det fortsatt er mulig å hindre noen av de verste konsekvensene. Jeg har et løfte til alle som har stemt på Rødt, og det er at vi er klar for å ta den omkampen helt til siste rest, fordi for oss er dette en sak man ikke viker på.