OverStortinget

Jeg hadde litt mye på hjertet i dag, så jeg var nødt til å tegne meg en gang til. Jeg kan først begynne med Equinor, som jeg har som en stor, flott bedrift i nabolaget hjemme, og som jeg alltid har heia veldig på. Jeg har ofte møter med olje- og gassnæringen, og det de alltid har bedt oss om, er forutsigbarhet og stabile rammer. Det har Fremskrittspartiet alltid ønsket å gi. Noen er veldig bekymret for Equinor her i denne salen i dag. Det er ikke vi i Fremskrittspartiet. De leverer solide resultater. De beste resultatene kommer fra den viktige kjernevirksomheten til Equinor, og så har de noen tap de går på når de blir politisk pålagt å drive med andre symbolpolitiske saker for å grønnvaske seg. Med vår politikk vil Equinor ha gode og trygge vilkår framover, og de vil levere gode resultater. Det er ikke det det handler om i dag. Det som er problemet når vi tapper Fastlands-Norge for strøm, sånn som de rød-grønne har til intensjon å gjøre – og de samtidig har et SV som sier de ikke vil ha vindmøller på land, men det jo blir konsekvensen – er at vi får disse høye, rød-grønne prisene. Det rammer annen næring – slakteriene som må permittere sine folk, pizzabakere som må slå av ovnene og sende ansatte hjem. Det er alt det andre næringslivet – som Fremskrittspartiet også har omsorg for – man ikke diskuterer her i dag, og det vil rammes hardt av denne ekstreme iveren etter å grønnvaske seg med å elektrifisere noe som egentlig er uhensiktsmessig. Det er ikke klimariktig, og det er egentlig sløsing med penger. Det er det det egentlig handler om i dag. Jeg hadde håpet at SV var fornuftige og gikk tilbake og stoppet dette på en god måte, at de sikret at man kan kveike i gang og fyre dette anlegget med gass. Det står et gasskraftverk oppe på Mongstad – som vel var en annen månelanding Arbeiderpartiet hadde i sin tid – som er pakket inn i en hall, og som de kan ta fram og bruke til å produsere ganske mye god og billig strøm med.