OverStortinget

Regjeringen foreslår nå å gi kommunene hjemmel til å bestemme at boliger i et område skal organiseres som borettslag. Fremskrittspartiet støtter ikke dette forslaget. Dette er nok et eksempel på at regjeringen svarer på boligkrisen med mer regulering, mer byråkrati og mindre fleksibilitet, i stedet for å gjøre det enklere å bygge flere boliger. Boligbyggingen i Norge er allerede på et lavt nivå. Byggenæringen sliter, kostnadene har økt kraftig, og mange prosjekter blir utsatt eller skrinlagt. I en slik situasjon burde Stortinget være opptatt av å redusere risikoen for utbyggere, ikke øke den. Forslaget innebærer at kommunene kan pålegge en bestemt organisasjonsform for boliger. Det kan høres teknisk ut, men konsekvensene kan bli svært konkrete: forsinkede prosjekter, vanskeligere forhåndssalg og færre boliger som faktisk blir bygget. Utbyggere må kunne tilpasse prosjektene til det markedet etterspør. Noen steder fungerer borettslag godt, andre steder er eierseksjonssameier mer hensiktsmessig. Dette er vurderinger som best gjøres av dem som utvikler prosjektene, og av kundene, ikke av kommunale planbestemmelser. Regjeringen begrunner forslaget med bomiljø og bostabilitet. Det er gode mål, men flere reguleringer av organisasjonsform er ikke løsningen. Det viktigste for gode bomiljøer er at det faktisk bygges boliger, at folk får muligheten til å eie sin egen bolig, og at kommunene får en boligpolitikk som fungerer i praksis. Fremskrittspartiet mener Stortinget heller bør prioritere raskere plan- og byggesaksbehandling, færre detaljerte krav i planprosesser og mer forutsigbare rammevilkår for boligbygging. Det vil bidra til langt mer – til både boligbygging og stabile bomiljøer – enn nye planbestemmelser. Norge trenger flere boliger, ikke flere lovreguleringer. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet lovforslaget og heller ikke mindretallsforslaget som er til behandling her i dag.