OverStortinget

Over tid har det utviklet seg et tydelig mønster der politikere og toppbyråkrater beveger seg mellom norske regjeringskontor, utenrikstjenesten, høyt lønnede stillinger i FN-systemet, internasjonale organisasjoner og bistands-NGO-er. Ofte er det i miljøer som i stor grad er finansiert av norske skattepenger. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig, men det kan skape lojalitetsbånd og insentiv som svekker kritisk kontroll og armlengdes avstand. Ser utenriksministeren et problem med denne tette sirkulasjonen mellom politikk, bistandsforvaltning og internasjonale toppjobber? Og mener han at dagens habilitets- og karanteneregler er tilstrekkelige for å ivareta tilliten til dette systemet?