OverStortinget

Norsk utenriks- og bistandspolitikk har i flere tiår vært preget av høy pengebruk, bred politisk konsensus og stor tillit til et relativt lite og lukket fagmiljø. Samtidig har kritiske røster, både internt og eksternt, pekt på svake resultater, mangelfull kvalitetssikring og manglende vilje til å trekke lærdom av feil. Når vi nå ser disse alvorlige sakene knyttet til personer, nettverk og prosjekter som har hatt sentrale roller over lang tid, reiser det et større spørsmål – ikke først og fremst om enkeltpersoners handlinger, men om systemene rundt dem fungerer slik Stortinget og skattebetalerne har krav på. Mener utenriksministeren at det er grunnlag for å erkjenne at norsk utenriks- og bistandspolitikk over tid har vært preget av systemsvikt, og ikke bare enkeltstående feil? Og hvilket politisk ansvar tar regjeringen for dette?