OverStortinget

Det er ikke ny innsikt, og det er nettopp det som er poenget. Det har jo vært kjent lenge at her er det store utfordringer. Den såkalte engasjementspolitikken har vært et bærende element i norsk utenrikspolitikk i flere tiår. Den bygger på en forestilling om at Norge gjennom kombinasjon av bistand, diplomati og fredsmekling kan spille en aktiv og normativ rolle i andre lands interne konflikter. Erfaringene fra bl.a. Midtøsten, Sri Lanka, Afghanistan og Sør-Sudan viser imidlertid at mange av disse prosjektene har endt i sammenbrudd, vold eller politisk kaos, til tross for massive norske bidrag. Mener utenriksministeren fortsatt at engasjementspolitikken slik den har vært praktisert, har levert resultater som står i forhold til kostnadene, eller er han villig til å erkjenne at selve doktrinen må revurderes grunnleggende?