OverStortinget

En iskald januarmorgen startet reisen oppover Gudbrandsdalen, og med sjåfør Sigurd trygt bak rattet ankom vi Lom akkurat idet sola sto høyest på himmelen. Der har vi tatt imot av elever, lærere, rektorer og aksjonsgruppen ved Hanna og Sondre. Vi smilte, vi skålte i kaffekoppene, og det var noe å feire, for innbyggerne i Lom har slåss for bygda si og for skolen sin. Først sloss de for at skolen ikke skulle legges ned, og siden, når det ikke lenger var mulig, sloss de for å sikre at elevene hadde et skoletilbud, gjennom en enorm dugnadsinnsats. Vi vet at når skoler legges ned, må elever helt ned i 15-årsalderen enten bo på hybel eller pendle timevis hver dag. Det er en stor belastning på unge mennesker og familiene deres, men det får også ringvirkninger for lokalsamfunnet, det private næringslivet og fritidslivet, for ungdommer er ikke bare skoleelever. De jobber på det åpne bakeriet, de er turninstruktører, de reiser til Skjåk og spiller håndball, osv., og det er det ikke tid til hvis du sitter mesteparten av tiden på en buss. Aksjonsgruppen, venneforeningen og det lokale næringslivet klarte gjennom dugnad å sikre at det var mulig å ha et skoletilbud for elevene i Lom. Statsrådens godkjenning av søknaden fra Jotunheimen videregående skole viser at dagens sikkerhetsmekanismer fungerer, men en sikkerhetsventil skal som hovedregel ikke brukes. For når det knaker i velferdsstatens sammenføyninger, står private aktører klare til å ta plass. Hverdagsvelferden folk opplever, som skal svare til behovene til folk, svekkes. Den offentlige velferdsstaten er arvesølvet vi er stolte av, det er det som har gjort Norge til et godt sted å bo, det er det som har vært suksessoppskriften vår, og i dag bygges hverdagsvelferden ned mange steder. Lokalskoler er en del av den hverdagsvelferden. Foreldre, barn, eldre, pårørende, syke, mødre og fedre, alle som bruker og trenger hverdagsvelferden, tvinges over til private velferdsaktører når vi bygger ned det offentlige. Skolen som samfunnsbyggende institusjon, som utdanner demokratiske borgere, svekkes og uthules hvis vi ikke sikrer fellesskolen. Det er underfinansiering av kommunene over tiår som har ført til at hverdagsvelferden bygges ned. Rødt var i budsjettforliket med på å sikre en historisk høy overføring til kommunene, og det er vi stolte av. Vi trenger robuste kommuner og robuste fylkeskommuner for å sikre hverdagsvelferden til folk over hele landet og for å sikre en fellesskole og en velferdsstat for kommende generasjoner.