OverStortinget

Situasjonen i Sykehus-Norge er dramatisk, og den utvikler seg raskt i feil retning. Vi kan ikke lenger diskutere mindre justeringer; Stortinget må stake ut en annen kurs. Fremskrittspartiet ser denne virkeligheten tydelig. Foretakenes gjeld øker, og investeringer i nye sykehus fullfinansieres ikke over statsbudsjettet. Da blir resultatet alltid det samme: Det kuttes i driften, det kuttes i fagfolk, og det kuttes i pasientbehandling. Når flere hundre årsverk forsvinner ved noen av landets største sykehus, er ikke det bare tall i et regneark. Det er mennesker som skulle ha stått ved sengen til en pasient, det er operasjoner som ikke blir gjennomført, og det er økende ventetid og svekket kvalitet. Vi vet hvor det ender hvis vi lar utviklingen fortsette. Pasienten taper hver eneste gang. Spiralen drives av én ting: en gjeldsbelastning som er i ferd med å bli uutholdelig, og rentekostnader som spiser opp rommet for pasientbehandling. Når økonomien presses, presses også pasienttilbudet. Når gjelden øker, reduseres kapasiteten. Dette er virkeligheten ved norske sykehus i dag. Vi kan ikke akseptere en modell der syklusene forventes å finansiere samfunnskritiske investeringer med kutt i drift. Ingen andre sektorer som forvalter liv og helse, har en sånn ordning. Vi ville aldri bedt samferdselssektoren finansiere store prosjekter ved å redusere vedlikehold på veiene. Regjeringen kutter heller ikke i antall byråkrater når man går på en kostnadssprekk i det nye regjeringskvartalet, men akkurat det gjør vi ved sykehusene. Der skal det kuttes i pasienttilbudet. Fremskrittspartiet mener derfor det er helt nødvendig med en ny finansieringsmodell for sykehusene. Den nye modellen må ha to bærende prinsipper: for det første et skille mellom drift og investeringer, og for det andre at Stortinget, vi som sitter i denne salen, skal fullfinansiere nye sykehus som bygges. Vi kan ikke vente på nok et utvalg, nok en utredning og nok en prosess der regjeringen bare skyver ansvaret foran seg. Hver måned og hvert år med passivitet betyr nye kutt, nye nedskjæringer og nye pasienter som ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Å skille drift og investeringer betyr forutsigbarhet. Det betyr at pasientbehandlingen ikke skal være en salderingspost, og det betyr at sykehusene faktisk kan levere det de er satt til å levere: likeverdige helsetjenester med høy kvalitet over hele landet. Sykehusene våre står i en situasjon som krever politisk handling og en tydelig retning. Da følger det naturlig å ta opp de forslagene som nettopp løfter dette problemet. Jeg vil ta opp at forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, har fått følgende tillegg i forslagsteksten: «(...), slik at investeringer ikke går utover driften av sykehusene.» Jeg registrerer at det har vært en utvikling i saken gjennom dagen, så jeg overlater til de respektive partiene å redegjøre for hvorfor de har snudd og endret syn.