OverStortinget

Ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet truer tryggheten i lokalsamfunnet vårt. Riksrevisjonens gjennomgang viser at innsatsen overfor barn og unge ikke har vært god nok – langt fra god nok. Forebyggende tiltak er mangelvare, og ansvar og samarbeid er uklart. Mange unger som trenger hjelp, får ikke tidlig og helhetlig oppfølging. Samtidig ser vi at flere mindreårige begår alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Her forventes snarlig handling. Tiltakene har ofte vært oppstykkede og kortvarige. Mange unge som gjentar kriminalitet, har vært kjent av hjelpeapparatet uten at det er gjort nødvendige tiltak. Det tar også for lang tid fra lovbruddet skjer, til reaksjoner og oppfølging settes inn. Dette svekker både forebygging og muligheten for reell endring. Ungdoms- og gjengproblemer skaper betydelig utrygghet. Mer narkotika, vold, ran og bruk av våpen i offentlig rom er uakseptabelt. Vi kan ikke akseptere at deler av byer eller bydeler mister kontrollen. Dette krever både forebygging og tydelig politiinnsats mot de mest belastede miljøene. Ofrene må sikres en trygg hverdag uten frykt for å møte utøveren på gata. Deres sikkerhet og trygghet må være førsteprioritet i alle tiltak. Jeg støtter mål om å styrke politiinnsats og skaffe bedre verktøy for å avdekke våpen og narkotika i utsatte områder, samt øke bruken av exit-programmer for å hjelpe unge ut av kriminaliteten. Samtidig må vi sikre egnede tiltak og trygge tilbud for de aller yngste som begår alvorlige eller gjentatte lovbrudd. De trenger behandling og vern – ikke plassering sammen med voksne innsatte, men i egne, egnede instanser. Mekling og rask tilpasset reaksjon har dokumentert positive effekter og må brukes mer. Fremskrittspartiet har i mange år foreslått strengere tiltak, lavere straffbar alder, skjermede soner, hurtigdomstoler for bl.a. ungdom og gjengkriminelle og økt ansvarliggjøring hos foreldre. Slike forslag må ikke bare vurderes. De må innføres og tas i bruk.