OverStortinget

24:20] (komiteens leder): Høyre ønsker en sterk og god offentlig skole, og det absolutt store flertallet av norske elever går i den offentlige skolen. Samtidig er elever ulike, og noen barn og familier ønsker seg et alternativ. Friskoler kan gi et viktig fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg som øker mangfoldet og valgfriheten til elevene. Derfor var vi mot endringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennomførte i 2023, som i realiteten ga fylkeskommuner og kommuner vetorett mot friskoler, til tross for lokalt engasjement og etterspørsel fra foreldre og elever, akkurat som i Lom. Det er 27 skoler som har søkt om godkjenning med en negativ høringsuttalelse fra vertskommunen og fylket siden lovendringen. Alle har fått avslag bortsett fra én. Den ene godkjente kunnskapsministeren kun etter at Senterpartiet i VG varslet at de ellers ville stemme for lovendring her i dag. Vi trenger et rettferdig og forutsigbart regelverk for etablering av friskoler. Høyre mener elevenes og familienes valgfrihet må ha større vekt enn i dag. Jeg synes derfor det er litt paradoksalt at partier som var villig til å saksbehandle og godkjenne en enkeltskole på Stortinget, ikke samtidig vil endre loven, slik at den samme muligheten gis til andre lokalsamfunn. Jeg vil raskt kommentere en annen sak. I en instruks til Utdanningsdirektoratet har kunnskapsministeren i realiteten kraftig strammet inn på hva en skole etter privatskoleloven må bevise for å bli godkjent som en skole med et annet livssyn. Skolene må nå ikke bare dokumentere at elevene etterspør skolen, men også at de etterspør livssynet skolene representerer. Det er nærmest umulig å forstå det på en annen måte enn at en kristen skole eller en livssynshumanistisk skole må bevise at det er tilstrekkelig mange elever i området som er kristne eller livssynshumanistiske. En slik tolkning av privatskoleloven har aldri vært intensjonen til Stortinget, for det skal ikke være en religiontest for å kunne velge et alternativ til den offentlige skolen. I innstillingen har vi en flertallsmerknad, fra Høyre, Venstre, KrF, FrP og Senterpartiet, der vi slår fast at det ikke er slik loven skal tolkes, og i dag fremmer vi et løst forslag i salen. Vi har endret ordlyden noe siden innsending, så jeg leser opp forslaget her: «Stortinget ber regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at den presiserer at privatskoleloven § 2-1 første ledd ikke skal tolkes slik at en søker må dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet.»